Publisert 7. oktober 2020 kl. 11:29
Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett for 2021 som innebærer realvekst til forskning. Samtidig opprettholder regjeringen de såkalte avbyråkratiserings- og effektivseringskuttene (ABE-kuttene), som universitetene og høyskolene er svært kritiske til. ABE-reformen innebærer et flatt kutt til universitetene og høyskolene på 0,5 prosent, som er ment å stimulere til økt effektivisering.
I 2021 foreslår regjeringen å kutte 193 millioner kroner for universiteter og høyskoler.
Leder i Forskerforbundet Guro Lind er skuffet over at regjeringen velger å fortsette med dette budsjettgrepet.
– Vi er skuffet. Vi mener sektoren trenger en kuttpause. Dette er 7. år på rad med ABE-kutt, og allerede i fjor var det akkumulert til 1,3 milliarder kroner, sier Lind på vei fra Kunnskapsdepartementet. Der har hun og andre ledere i kunnskapssektoren fått en presentasjon av tallene like før budsjettet ble sluppet klokken 10. Lind er bekymret over at ABE-kuttet går ut over de faglig ansatte og dermed kvaliteten på utdanningen og forskningen.
– Rektorene viser til at ABE-kuttet i praksis betyr at man må kutte på administrasjon, men siden det ikke er mer å kutte på administrasjon må oppgavene fordeles ut på de faglig ansatte. Det er en uholdbar situasjon, sier Lind.
Hun mener det fører til dårlig ressursutnyttelse fordi folk med kompetanse på forskning og utdanning må bruke arbeidstiden sin på administrative oppgaver.
– Man kan ikke ha en modell der man skal pålegge de som har en kjempeverdifull faglig kompetanse å gjøre andre oppgaver. Man spiser av deres tid til å gjøre administrative oppgaver. Det går ut over studiekvaliteten, og det går ut over forskningen, sier Lind.
Rektor ved Universitetet i Bergen og leder av Univeristets- og høyskolerådet Dag Rune Olsen reagerer også:
– Jeg er på ingen måte imot effektivisering i offentlig sektor og kutter gjerne i unødig byråkrati. Men da må kuttene målrettes. Ostehøvelkutt, slik som ABE-reformen, er alt annet enn målrettet. Kuttene er nå så omfattende at det fort vil ramme kjernevirksomheten vår, sier han.
Også rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen mener kuttene rammer forskning og høyere utdanning. Ifølge Stølen har UiO akkumulert fått redusert sin årlige bevilgning med om lag 229 millioner kroner siden oppstarten på ABE-reformen.
– Siden regjeringen ikke kombinerer kuttene med reduserte krav til rapportering, går dette direkte ut over forskning og utdanning, sier Stølen.
Arbeiderpartiets forskningspolitiske talsperson Nina Sandberg syns regjeringens ABE-reform er sørgelig.
– Det er sørgelig at regjeringen er så lite lydhør for utfordringene ansatte og studenter står i, og insisterer på å gjennomføre de etter hvert forhatte ABE-kuttene sjuende år på rad. Ifølge Forskerforbundet summerer de seg nå til 1,46 milliarder kroner, sier Sandberg med henvisning til Forskerforbundets beregninger som ble presentert i løpet av budsjettdagen.
Sandberg sier at Arbeiderpartiet vil halvere kuttene til neste år i sitt alternative budsjett, for så å fjerne dem helt året etter.
– Ostehøvelkuttene tærer på kjerneaktivitetene og kvaliteten i både undervisning og forskning. Dette er ikke effektivisering, men årelang undergraving av institusjonenes handlingsrom. Arbeiderpartiet vil halvere ABE-kuttene i 2021, og fjerne dem helt når vi kommer i regjering, sier Sandberg.
Samtidig viser statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim til at det blir en realvekst i forskning og utvikling på over to prosent til neste år. Ifølge leder av Universitets- og høyskolerådet Dag Rune Olsen fører ABE-kuttet til at realveksten lander på 1,5 prosent.
– Vi kommer til å sitte igjen med en vekst på 1,5 prosent etter at ABE-kuttet er tatt inn, sier Olsen.
Guro Lind ønsker så langt ikke å kommentere de overordnede tallene før Forskerforbundet har fått regnet på dem.
– Statsråden mener kompetanse, forskning og utvikling er budsjettvinneren, men der trenger vi å se nærmere på tallene. Det ble presentert som en vinnersak også i fjor, og da så man at man hadde en lavere budsjettvekst på forskning enn budsjettet som helhet, sier Lind.
