– Samfunnet må venne seg til offiserer som snakker makta midt i mot

Av Julia Loge

Publisert 30. mai 2018

Direktøren for Institutt for forsvarsstudier ønsker seg en utredning av militære forskeres akademiske frihet. Oberstløytnant og forsker Tormod Heier mener det er prematurt.

– Det finnes ingen andre land i verden der en får lov å stå i statskanalen i beste sendetid i full uniform og kritisere forsvarsministeren, sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

Han har gjort nettopp det. Men selv om militære forskere i Norge har høy frihet, frykter Kjell Inge Bjerga, direktør for Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, at det kan oppstå alvorlige konflikter.

– To forskjellige lover møtes, sier Bjerga til Forskerforum.

Militære forskere møter på jobb i uniform og er underlagt militær lovgiving, som sikrer lojalitet til forsvarssjefen. Men disse forskerne er også underlagt Universitets- og høyskoleloven, som skal sikre akademisk frihet.

Bjerga vet ikke hva som blir utfallet hvis en forsker kommer i konflikt mellom de to lovene og bringer konflikten inn for rettsapparatet.

Del av kommandolinjen

– Det har aldri blitt prøvd for retten hva som skjer hvis en militær forsker påberoper seg akademisk frihet og sier noe forsvarssjefen vil refse han for, sier Bjerga.

Derfor mener han at dette burde utredes, før det blir nødvendig å prøve det for retten.

Forsvarsforskere finner du først og fremst ved Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets høgskole. Forsvarets stabsskole er en del av sistnevnte. Her er alle forskerne i uniform og kan lett forveksles med vanlige offiserer.

Høyskolen er en del av kommandolinjen i forsvaret, forteller sjef og kontreadmiral Louise Dedichen. Samtidig er de en akkreditert høyskole.

– Forskere ved Forsvarets høgskole har frihet til å stille kontroversielle spørsmål, benytte hensiktsmessige metoder og publisere forskning, sier Dedichen.

Kjell Inge Bjerga har aldri opplevd at Forsvarsdepartementet har prøvd å styre konklusjonene av forskningen ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Julia Loge

– En bjørnetjeneste

Tormod Heier er en av disse forskerne i uniform, og i høst fikk han Ossietzkyprisen – Norske PENs pris til personer som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten. Heier mener at en slik utredning bør vente i 10 år.

– Jeg tror dette er prematurt og at vi kan gjøre oss en bjørnetjeneste.

Ifølge Heier er det norske samfunnet i en brytningstid der det er en villet utvikling og et ønske om flere forskere i uniform, men det er ikke modnet nok ennå.

– Samfunnet må venne seg til å se offiserer i uniform som snakker makta midt i mot.

Men hvis militære forskere skal bryte lojaliteten til forsvarssjefen, har Heier tre råd. 1) tituler deg som forsker, 2) knytt deg til et universitet eller høyskole, 3) hold deg innenfor forskningsetikkens krav. I tillegg skal de ikke røpe forsvarshemmeligheter eller detaljer som kan skade liv og helse, men de etiske kravene gjelder også sivile forskere, ifølge Heier.

– Da vil samfunnet bli vant til frie tenkere i statens mest kontroversielle sektor, sier han.

– Kan ikke kalle seg høyskole uten

Forsvarets høgskole ledes av en sjef, ikke en rektor som i universitetssektoren. Hun heter Louise Kathrine Dedichen. Foto: Forsvarets høgskole

– Forskere i forsvarssektoren har samme akademiske frihet som i øvrig offentlig sektor. For at forskningen skal være relevant må den være uavhengig, er Forsvarsdepartementets svar på spørsmålet fra Forskerforum om de mener en slik utredning er nødvendig.

Forsvarets høgskole skal verne om prinsippet om akademisk frihet, forsikrer Dedichen, som selv stiller i marinens admiraluniform.

– Som sjef har jeg konsekvent forsvart de ansattes rett og plikt til å være ubundet. Uten akademisk frihet kan ikke Forsvarets høyskole kalle seg en høyskole, sier hun.

Hun legger samtidig vekt på at den akademiske friheten ikke kan trumfe alle andre hensyn, men er innskrenket av for eksempel formålet med den faglige virksomheten og de begrensningene som gjelder for gradert informasjon og forskningsetikk.

– Bygger tillit

Heier mener at forskere som uttaler seg kritisk om forsvarets store spørsmål er med på å bygge tillit til forsvarssektoren.

– Flere og flere ser at måten vi har brukt militærmakt de siste årene ikke har vært bra, sa Heier under et seminar om den akademiske friheten for militære forskere.

Han mener at det for eksempel er behov for forskning og åpenhet om de militære beslutningene som lå bak Libya-bombingen i 2011.

– Befolkningen kan miste tillit hvis de ser sektoren som konforme, ikke-tenkende roboter.

Heier mener selv at han får tilbakemeldinger om at hans kritikk av forsvaret har gitt folk tro på forsvaret, fordi de oppdager at det finnes et mangfold av meninger.

Tette bånd

Anne Julie Semb, leder for Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener også at forsvaret er interessert i mangfoldet av meninger

– Forsvaret er ikke interessert i konklusjoner som ikke er riktige bare fordi de ikke passer inn i et politisk paradigme, slik jeg kjenner det, sa hun på seminaret Senter for integritet i forsvarssektoren hadde om åpenhet og akademisk frihet.

Tormod Heier (t.v.) Anine Kierulf, Anne Julie Semb, Iver Johansen og Kjell Inge Bjerga (t.h) debatterte akademisk frihet i forsvarssektoren tidligere i mai. Foto: Julia Loge

– Tilbakeholdenhet, som følge av tette bånd, er vel så utfordrende å takle som aktiv sensur, sier Semb.

Et eksempel på de tette båndene er at nesten all forsvarsforskningen i Norge er finansiert av Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet eier Forsvarets høgskole og finansierer det meste av forskningen som foregår der. I Sverige er Forsvarshögskolen lagt utenfor forsvarssektoren og inn under det som tilsvarer det norske Kunnskapsdepartementet.

Forskere ved Forsvaret forskningsinstitutt er noe annet enn de ved høyskolen. De er oppdragsforskere direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Disse er ikke underlagt Universitets- og høyskoleloven, fordi de ikke er en utdanningsinstitusjon og derfor har de ikke formell akademisk frihet. Bare 30 prosent av publikasjonene deres er ugraderte, resten er i stor grad rådgivning for forsvaret, ifølge sjefsforsker Iver Johansen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Ifølge Semb kan forskerne la seg påvirke av gruppetenkning og tette bånd, men det må ikke være sånn. Hun sier det er uunngåelig og legitimt at oppdragsgiver preger forskningsspørsmålene.

– Problemet er når det påvirker konklusjonene man trekker, sier hun.

Bjerga mener at det er viktig å skille mellom hvor pengene kommer fra og hvordan de brukes.

– Selvfølgelig er det utfordrende at vårt institutt har så tette bånd til sektoren. Men vi må være kompromissløse på at bruken av pengene skal skje i henhold til allmenne akademiske friheter, forskningstema er gitt når man får eksterne midler. Men vi må selv velge problemstillingene og metodene vi bruker, og svarene må følge av det man har spurt om og metoden, og så må man stå på de konklusjonene som kommer, sier Bjerga.

Bjerga vil dermed også forsvare konklusjoner som irriterer Forsvarsdepartementet.

– Det er ikke så stor forskjell om det er departementet eller noen som har faglig begrunnelse for å være uenig, sier han, og understreker at han ikke har opplevd at Forsvarsdepartementet har prøvd å styre forskningsfunnene deres.

  • Les mer: