Sur vind over plussbudsjett
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjettet 2012:

Sur vind over plussbudsjett

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 3. november 2011

Det er en godt bevart hemmelighet at Norges forskningsbudsjetter er gode, mener statsråd Tora Aasland. Men hun innrømmer glatt at veksten har avtatt.

Fakta

 

  • 33,7 mill. til forskning og høyere utdanning (inkludert voksenopplæring)
  • 25,5 mrd. til forskning og utvikling (inkludert SkatteFUNN)
  • 100 mill. øremerkes fri prosjektstøtte
  • Forskningsfondet legges ned, og avkastningen overføres til ordinære bevilgninger
  • 1,5 mrd. til igangsatte byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler
  • 240 mill. økning til oppfølging av studieplasser
  • 20 mill. til nye nasjonale forskerskoler
  • 30 mill. økning til Senter for forskningsdrevet innovasjon
  • 26 mill. til forskningsinstitutters EU-deltakelse

Dette intervjuet sto på trykk i Forskerforum nr 9/11. Hele bladet kan lastes ned som pdf her.

 

– Statsbudsjett 2012 gir som budsjett for 2011 nullvekst for forskning, sa Universitets- og høgskolerådet.

– Den store skandalen i budsjettet er uten tvil forskning og utdanning, sa Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Vi er svært overrasket og bekymret, sa Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.

Vi kunne ramset opp negative reaksjoner fra det ene opposisjonspartiet etter det andre eller organisasjonen, universitetslederen, tillitsvalgte og enhver forsker som satt ved telefonen dagen forslaget til statsbudsjett for 2012 ble lagt frem. Få så på den norske stats bevilgninger til forskning og høyere utdanning for det neste året som gode nok. Ifølge Forskerforbundets beregninger vil det med prisveksten som Kunnskapsdepartementet selv legger til grunn, bli en realvekst på 0,18 prosent i forskningsbevilgningene og 0,8 i bevilgningene til høyere utdanning. Forsknings- og høyere-utdannings-sektorens andel av det totale statsbudsjettet øker fra 3,63 prosent i 2011 til 3,69 prosent i 2012.

Rekordbudsjett
Sjefen for det hele, statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) tar reaksjonene med relativ fatning.

– Det er som forventet. Det er et vekstbudsjett, men jeg skal selvfølgelig ærlig innrømme at veksten ikke er veldig stor. Men det er en vekst, og det er jo det motsatte av et kutt, sier hun og slipper løs en knapp latter.

Aasland avviser kritikken om nullvekst og forteller at departementets beregninger viser at forsknings- og høyere-utdannings-budsjettet for 2011 hadde en realvekst på linje med året før.

– For 2012 blir det en nominell vekst på 822 millioner kroner, og hvordan det slår ut i realvekst, vil vise seg. Men det er viktig for meg at vi har et forskningsbudsjett som holder seg på et høyt nivå. 25,5 milliarder kroner … Det har aldri vært så mye penger til forskning over statens budsjett! At vi holder det høye nivået og til og med klarer å få lagt inn 100 millioner til fri forskning, men også en vekst, er det god grunn til å være fornøyd med.

Friere forskning
De 100 millionene skal gå til forskerinitiert forskning som ikke finansieres gjennom Forskningsrådets programmer, og nevnes av flere som et lyspunkt for forskere med gode ideer som mangler penger. Bevilgningen suppleres av like mange millioner fra universitetene. Med fjorårets bevilgning på 60 millioner vil det gi totalt 260 millioner kroner til fri prosjektstøtte. Aaslands hjertebarn i budsjettet er nettopp denne posten.

– Jeg er svært glad for at vi har fått til et svar på den invitasjonen vi fikk fra universitetene og fra Forskningsrådet om et spleiselag til fri prosjektstøtte. Og jeg forventer selvfølgelig da at de følger opp det de har invitert til.

– Forskningsfondet havarerte
Nedleggelsen av Forskningsfondet, som skal sikre langsiktig finansiering på tvers av sektorer, har skapt debatt og fått mye kritikk. Fondsavkastningen var på vei ned på grunn av rentenedgang, og regjeringens løsning ble å overføre avkastningssummen til faste poster på statsbudsjettet.

– Vi har rett og slett måttet berge denne delen av forskningsfinansieringen fra – noen har brukt ordet havari om budsjettet, men det ordet kan jeg gjerne bruke om det vi har unngått her. Noe måtte gjøres.

– Nedleggelsen av gaveforsterkningsordningen har også blitt kritisert. Da den ble styrket i forrige runde, sa du at den var en innbydelse til et privat og offentlig spleiselag, og at det hadde vist seg å være et godt virkemiddel for å få flere private givere på banen. Var det feil?

– Vi vet ikke hvor godt vi har truffet med den invitasjonen til spleiselag. Det har alltid vært penger igjen på kontoen vi har satt av til dette. Jeg er usikker på hvor mye det har betydd for giverne at det også var et spleiselag. I et intervju med Bergens Tidende sier en av de største giverne, Trond Mohn, når han blir konfrontert med dette, at «ja da får vi bare gi litt mer».

Fri støtte som partipolitikk
Tanken på den pragmatiske og gavmilde milliardæren får Tora Aasland til å slippe løs en liten latter igjen. Hun tar seg raskt i det og trekker frem andre tiltak mot det private som videreføres: opprettholdelsen av nærings-ph.d.-ordningen, hvor staten og bedrifter spleiser på å betale for doktorgradsstudenter, og SkatteFUNN-ordningen, som gir bedrifter som forsker, skattefordeler. Å få øye på SV-politikken i forskningsbudsjettets videreføringer, satsinger og kutt er ikke alltid like lett. Selv hevder Aasland å ha fått gjennomslag for partipolitikk.

– Det jeg gjør i regjeringssammenheng, er for eksempel å kjempe for styrking av den frie prosjektstøtten. Alle er ikke uten videre like opptatt av det. Jeg har også som en viktig jobb å sørge for at mine kolleger fra andre partier også prioriterer forskning på sine områder, i og med at vi har et forskningssystem som er ganske sektorstyrt, sier hun og trekker frem styrking av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, opprettelsen av et program for «samfunnets kulturelle forutsetninger» knyttet til 22. juli og styrking av forskning knyttet til helsedata og humane biobanker.

– Krevende sektor
Disse satsingene på totalt 20 millioner kroner har ikke fått sektoren til å hoppe av glede. Det tror heller ikke Aasland lar seg gjøre.

– De skal vel egentlig ikke være helt fornøyd. Jeg har oppfattet at det er en godt bevart hemmelighet at forskningssatsingen har vært blant de største. Det er mange som tydeligvis irriterer seg over at jeg sier det, men når ingen andre sier det …

Aasland tar seg i det og innser at spøken kan komme feil ut. Ber oss om å stryke det, vel vitende om at det ikke vil skje, og ler litt igjen før hun tar sats for en siste korreks av milliardsektoren som ingen kan tilfredsstille.

– Er sektoren utakknemlig?

– Det er en krevende sektor. Det er helt sikkert. Og det til tross for at vi har hatt en realvekst på 27 prosent fra 2005 til nå. Det er mange av mine medstatsråder som misunner meg denne veksten. Når det er sagt, skal jeg ærlig innrømme at den vesentlige delen av denne veksten ikke har vært de siste par årene. Man har reagert, selvfølgelig, og vil alltid gjøre det, for vi ønsker jo mest mulig penger, sier Aasland, som oppfordrer:

– Men jeg ønsker også at forskning skal få oppmerksomhet om den kvaliteten det er i forskningen, og om innholdet og innretningen av forskningen.

Det får da være måte på snakk om penger.