Forskningsfondet trues av dårligere avkastning. Dette må bøtes på i statsbudsjettet, mener Norsk Industri og Forskerforbundet. (Illustrasjon: Kari Stai)
To måneder før statsbudsjettet for 2012 legges fram, stiger bekymringen for at forskningsfondet skal torpedere den samlede potten til norsk forskning og innovasjon. Årsaken er at Fondet for forskning og nyskaping til neste år skal refinansiere deler av egenkapitalen til en lavere rente enn i dag. Resultatet vil bli at avkastningen faller med anslagsvis 200 millioner kroner neste år og 400 millioner fra 2013.
– Man vil bremse ned forskningsnasjonen Norge, og det vil gå ut over alle universiteter og høyskoler og andre som driver forskning og utvikling, sier Jørn A. Sund-Henriksen, fagsjef i Norsk Industri.
Rammer Forskningsrådet
Mange av organisasjonens 2200 medlemsbedrifter deltar i Forskningsrådets næringsrettede programmer, som er blant distributørene av fondets avkastning. Samlet mottar Forskningsrådet to tredjedeler av forskningsfondets avkastning på 3,6 milliarder kroner. Reduksjonen vil utgjøre 300 millioner kroner – fordelt på frie og næringsrettede programmer.
– Programmene er allerede sterkt underfinansiert med tanke på de mange gode prosjektene som får avslag på støtte, sier Sund-Henriksen.
Friske penger
Forskerforbundet deler Norsk Industris bekymring for at Kunnskapsdepartementet vil bli en taper i 2012-budsjettet.
– Vår sektor er forberedt på nok et nøkternt budsjett, men det er absolutt nødvendig å få kompensert manglende avkastning fra forskningsfondet, sier Bjørn T. Berg, sjef for Fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet. Han viser til at den enkelte forsker opplever mangel på tid og ressurser til å drive med forskning, et problem som også ble understreket av Fagerbergutvalget i vår.
– Regjeringens alternativer er å bevilge friske penger eller skyte inn mer i forskningsfondet for å opprettholde avkastningen, sier Berg.
Vil legge ned fondet
Da forskningsfondet ble opprettet i 1999, skulle avkastningen gå til de overordnede føringene til forskningspolitikken – å bygge langsiktig og grunnleggende forskning. I ettertid har politikerne gjort det til rutine å "stjele" fra fondet til ordinære budsjettutgifter som stipendiatstillinger og EU-kontingent. Dette har fått blant andre NHO til å foreslå en avvikling av fondet og i stedet å investere midlene i forskningssentre og infrastruktur for naturvitenskapelig forskning.
– De underliggende forutsetningene ved fondet er kraftig svekket, og NHO har derfor kommet til at fondet da like godt kan legges ned, sier Tore Li, seniorrådgiver i kompetanseavdelingen i NHO.
Norsk Industri vil bevare fondet, men ber regjeringen om å ikke låse seg til tiårige statsobligasjoner på dagens lave rentenivå.
– Å investere i obligasjoner med høyeste kredittrating direkte i obligasjonsmarkedet vil gi mulighet til større avkastning, sier Jørn A. Sund-Henriksen.
Fokus på samlet budsjett
Ifølge Nifus spesialrådgiver Egil Kallerud, som har analysert forskning og høyere utdanning i statsbudsjettene årlig siden 1997, ligger det politiske fokuset stadig på et samlet budsjett fra Kunnskapsdepartementet. Dermed vil Finansdepartementet bare ha en begrenset sjanse til å nekte å kompensere for fallet i renteavkastning fra forskningsfondet.
– Hvis regjeringen unnlater å kompensere for fallet i avkastning fra forskningsfondet og sier at dette er en teknisk konsekvens, vil det være å fraskrive seg det politiske ansvaret for den samlede forskningsbevilgningen, sier Kallerud til Forskerforum.
– Fallet må kompenseres
Også opposisjonen på Stortinget ser det som uunngåelig for regjeringen å kompensere for fallet i fondsavkastning. Ifølge Høyres forskningspolitiske talsmann Henning Warloe må regjeringen skyte inn mer enn ti milliarder kroner i frisk fondskapital for å opprettholde avkastningen med lavere rente.
– Jeg tror ikke regjeringen våger å legge opp til kutt i forskningsbudsjettet, sier Warloe.
Denne saken er hentet fra papirutgaven av Forskerforum nr. 7/10. Hele bladet kan lastes ned som pdf her.
FAKTA: Forskningsfondet i 2012-budsjettet
