Av Redaksjonen
Publisert 13. september 2011 kl. 09:00
– Mange forskere opplever at de ikke står fritt til å spre kontroversielle resultater, uten fare for at det vil skade mulighetene for framtidig finansiering. Flere rapporterer om harde forhandlinger om konklusjonene.
Det fortalte Dorothy Rosenberg fra SIPU International da hun presenterte deres evaluering av norsk utviklingsforskning forrige uke. Undersøkelsen er gjort på bestilling fra Norad og har tatt sikte på å undersøke utviklingsforskningens uavhengighet. Det grunnleggende problemet, ifølge rapporten, er ikke tilbudet av uavhengig forskning, men den manglende etterspørselen i forvaltningen. Rapporten konkluderer også med at den utviklingsforskningen som når forvaltningen benyttes i liten grad.
Tvilende til UD-forskning
Forskningens uavhengighet har blitt målt ut fra forskernes mulighet til å ta initiativ til forskning og prioriteringer, mulighet til å formulere teser og evaluere funn, mulighet til å velge metode, og fritt å kunne analysere data, trekke konklusjoner og spre funn uten påvirkning utenfra.
– Ut fra disse vilkårene mener vi at både fri grunnforskning og programforskning innenfor brede temaer, finansiert gjennom Forskningsrådet, må regnes som uavhengig forskning. Vi er mer tvilende til forskerinitiert forskning som finansieres direkte av departementet eller ambassadene. Oppdragsforskningen oppfyller ikke kriteriene, sa Rosenberg ifølge Forskningsrådet nyheter.
Foretrekker oppdragsforskning
Evalueringen anbefaler flere tiltak for å bryte opp forskernes avhengighet av departementet og den direkte utvekslingen mellom saksbehandler og forsker. For oppdragsforskningen anbefales det å gå over fra konsulentkontrakter til forskningskontrakter. Rapporten anbefaler også å innføre mer langsiktige forskningsmidler gjennom Forskningsrådet.
Både denne og en tidligere evaluering viser at forvaltningen foretrekker direktebestilt oppdragsforskning. Likevel har andelen forskning som går via Forskningsrådet økt fra 55, 5 millioner i 2006 til 175 millioner i 2011. Samtidig brukte departementet 150 millioner kroner på egen oppdragsforskning i 2011.
Kulturforskjeller
Utviklingspolitisk direktør i UD Hege Hertzberg sier at forskning og kunnskap er en viktig del av underlaget for politikken, men at politikk også bygger på verdivalg.
– Men det er ikke slik at det er norsk utviklingsforskning som bidrar med hele kunnskapsgrunnlaget. Departementet har etter hvert en svært høyt utdannet stab. De trekker på egen kompetanse og henter også inn betydelig kunnskap fra internasjonale kilder, sier hun.
Hertzberg kjenner seg igjen i evalueringens beskrivelse av barrierene mot bruk av forskning, og at forskere og byråkrater befinner seg i ulike virkeligheter.
– Vi er selvsagt oppmerksom på at uavhengig forskning er nødvendig for å bygge kompetanse og kapasitet – og dermed også avgjørende for kvaliteten på oppdragsforskningen. Men det kan gjøres mer for å tilpasse formidlingen også av denne mer grunnleggende forskningen, og dermed bidra til å gi oss det vi trenger, når vi trenger det.
Evalueringen blir sendt ut på høring fra NORAD en av de første dagene, med en kort høringsfrist. Oppfølgingen vil ligge hos Utenriksdepartementet.
Hele rapporten kan lastes ned fra Forskningsrådets nettside.
