En midlertidig ansatt forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) ble i fjor anklaget for forfalskning i en forskningsrapport, og Forskningsetisk utvalg behandlet saken.
De konkluderte med at det var «klar sannsynlighetsovervekt for at analyser i rapporten var bevisst fabrikkert og at det var utvist vitenskapelig uredelighet gjennom fabrikkering av data».
Dette er én av tre saker der UiO-forskere ble felt for vitenskapelig uredelighet i 2020, går det frem av årsrapporten til Forskningsetisk utvalg.
Det var Uniforum som først omtalte rapporten.
I overnevnte sak var ikke rapporten publisert ennå. Saksfremstillingen i årsrapporten sier ikke mer om hva fabrikkeringen gikk ut på, eller hvilke fagfelt sakene tilhører.
I alt behandlet Forskningsetisk utvalg ved UiO fem saker i 2020.
En annen sak som endte med fellelse, handler om at en ph.d.-kandidat ble pålagt å gjøre noen mindre revisjoner av avhandlingen sin. Men etter å ha sett den nye versjonen, mistenkte et medlem av evalueringskomiteen av avhandlingen inneholdt plagiat.
Forskningsetisk utvalg behandlet saken og kom til at kandidaten hadde gjenbrukt tekst uten henvisning.
I to av kandidatens artikler konkluderte utvalget med at kandidaten hadde vist grov uaktsomhet ved ikke å referere til kildene. Utvalget anbefalte at dette ble korrigert i artiklene, men betraktet ikke disse bruddene på god henvisningsskikk som alvorlige.
Den tredje artikkelen så de mer alvorlig på. Her mente utvalget at kandidaten har opptrådt vitenskapelig uredelig ved å ikke henvise til kilden. De mente at artikkelen bør trekkes tilbake og publiseres på nytt.
En tredje sak handler om bruk av illustrasjoner. Forskningsetisk utvalg mente at forskernes bruk av illustrasjoner i to artikler, uten henvisning til kilde, var grovt uaktsomt og dermed vitenskapelig uredelig. De anbelfalte at tidsskriftet ble kontaktet så fort som mulig for korrigering.
I denne saken var det også et spørsmål om kandidaten hadde vært godt nok integrert i forskningsmiljøet. I årsrapporten står det:
«Utvalget reiste spørsmål om kandidaten hadde vært tilstrekkelig integrert i et miljø som drev med forskning. Utvalget fant ikke at det forelå systemsvikt, men pekte på at deltakelse og integrasjon i et forskningsmiljø er av betydning for å heve den vitenskapelige kvaliteten på forskningsarbeider».
Les også:
