Publisert 3. februar 2022 kl. 15:14
I dag er det to hovedtariffavtaler i staten. Den største er forhandlet fram av Unio, LO og YS. Akademikerne har sin egen avtale, etter at de brøt ut av samarbeidet med de andre fagforeningene i staten i 2016.
Når årets lønnsoppgjør er over, kan denne samarbeidsmodellen være snudd helt på hodet.
Oppgjøret i fjor, som ble oppfattet som dårlig for statsansatte med lang utdanning, skapte sprekker i forholdet mellom Unio og LO/YS. Helt siden resultatet var i havn har spørsmålet om å velge ny partner ligget på bordet.
Unio håper at de har avklart hvem de skal samarbeide med i løpet av februar.
Guro Lind er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio stat. Forskerforbundet er med sine mer enn 14 000 medlemmer i staten det største enkeltforbundet i Unio stat. Politiets Fellesforbund er nest størst. Lind sier at Unio leter etter den modellen som vil gi best gjennomslag.
− Unio har vært helt åpne, fra den første pressemeldingen etter oppgjøret, om at man ønsker å sondere hvilket samarbeid som er mest hensiktsmessig inn i neste lønnsoppgjør, sier Lind.
− Hvor står prosessen nå?
− Vi har vært åpne på at vi har hatt sonderinger begge veier, og snakker fortsatt åpent med både LO/YS og Akademikerne.
− Kan Unio ha en tariffavtale alene?
− Det er en mulighet, men ikke nødvendigvis en god mulighet. Det å ha et fellesskap under et tariffoppgjør vil ha en stor verdi. Det vil nok ikke være en foretrukken løsning å stå alene, sier Lind.
Hun ser det heller ikke som realistisk med en felles avtale for alle fagforbundene i staten.
Dagens modell med to hovedtariffavtaler kan være den mest realistiske. Spørsmålet er da om Unio skal samarbeide med LO/YS eller Akademikerne. Det kan igjen få store konsekvenser for hvordan Unio-medlemmenes lønn fastsettes. Det er ikke satt noen formell tidsfrist for når samtalene skal avsluttes.
− Det er en prosess som går og som modnes underveis, sier Lind.
Forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unios sekretariat sier til NTB at et skifte fra LO/YS til Akademikerne vil bety store endringer i oppgjøret i staten, og en endring i hvilken av tariffavtalene som er størst i antall medlemmer.
− Det vil bety en drastisk systemendring, sier han til nyhetsbyrået.
Til Forskerforum opplyser Rønning-Aaby at målet er å få avklart valg av samarbeidspartner innen utgangen av februar. I teorien er det også mulig at spørsmålet om partnervalg holdes åpent helt fram til lønnsoppgjøret begynner.
− Vi ønsker at dette skal være avklart innen utgangen av februar, og jo tidligere jo bedre, sier Rønning-Aaby.
Strategien fram mot årets lønnsoppgjør blir et av temaene på Forskerforbundets tariffkonferanse i neste uke.
− Dette lønnsoppgjøret er viktig for oss med tanke på de store utfordringene som vi ser at medlemsmassen vår står i, og at de har hatt så dårlig lønnsutvikling over tid. Det er viktig for Forskerforbundet å få til et godt oppgjør nå, sier Lind.
Hun viser til at partene har bestilt en rapport fra Statistisk sentralbyrå om lønnsutviklingen i staten blant grupper med ulike lengde på utdanning. Denne rapporten er ventet snart. Rapporten kan gi gode argumenter for utdanningsgruppene.
Gangen i forhandlingene er at Forskerforbundets hovedstyre legger fram sine krav på de ulike tariffområdene, som så inkluderes i Unios krav. Den endelige forhandlingsstrategien blir fastsatt av Unio stats forhandlingsutvalg.
Lind understreker at diskusjonene nå kun dreier seg om tariffsamarbeid. Forskerforbundet er et trofast medlem i Unio, og vil forbli det.
− Hovedsammenslutningen er verken i spill eller satt spørsmålstegn ved. Vi snakker kun om det tarifftekniske samarbeidet. Verdigrunnlaget og alt annet ligger fortsatt til grunn slik det er, sier forbundslederen.
− Er det de neste to årene dere legger vekt på, eller tenker dere også strategisk langt fram når det gjelder valg av samarbeidspartner?
− Det er naturlig å ta en ting om gangen. Nå er det løsninger for den kommende toårsperioden som står i fokus. Så får vi ta en evaluering av hvordan situasjonen ser ut ved neste korsvei, i 2024, og hvilke krav vi har behov for å fremme da. Tariffarbeid er ofte langsiktig arbeid.
− Er en felles avtale for alle hovedsammenslutningene i staten en mulighet?
− Det er nok urealistisk i og med at Akademikerne har vært så tydelige på at de trives i den avtalen de fikk i 2016. Det kan nok være krevende å få til én omforent avtale igjen, sier Lind.
Lind sier at ingen av de to alternativene til hovedtariffavtale som nå ligger på bordet er gode nok for Unio.
− I år er det et hovedoppgjør, noe som nettopp betyr at man kan gjøre endringer i hovedtariffavtalene. Det er helt klart for Unios del at det må gjøres endringer i begge de avtalene som ligger der, sier Lind.
Det betyr at Unio ønsker endringer i dagens avtale med LO og YS om denne videreføres. Eventuelt trengs det en ny avtale med Akademikerne om det er den partneren man ender opp med.
− Vil eventuelt bytte av hovedsamarbeidspartner i staten bli behandlet i hovedstyret i Forskerforbundet?
− Ja, det er hovedstyret som vedtar kravene Forskerforbundet spiller inn til Unio, så det er nødvendig at tariffsamarbeid er godt forankret i hovedstyret. Hovedstyret har for øvrig mye verdifull tarifferfaring som det er viktig å trekke veksler på.
− Hvordan påvirker prinsippet om individuell og kollektiv lønnsdannelse og hensynet til sentrale og lokale tillegg hvor Unio ender?
− Dette er rett og slett så lite mystisk som at Unio leter etter det samarbeidet som gir best mulig gjennomslag for Unios lønnspolitikk, sier Lind.
Hun understreker at kollektiv lønnsdannelse er et viktig prinsipp for Unio. Lind legger til at det viktige er å finne en «pakkeløsning» som passer best for medlemmenes interesser og Unios verdisyn. Sentrale eller lokale oppgjør er ikke et verdisyn.
− Det er mulig å få til kollektiv lønnsdannelse sentralt, men det er også mulig å få til kollektiv lønnsdannelse lokalt, sier hun.
Les også:
