Universitetene og høyskolene gir Borten Moe full støtte. Sier ja til å vrake firerkrav for lærere.
Annonse

Universitetene og høyskolene gir Borten Moe full støtte. Sier ja til å vrake firerkrav for lærere.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 6. januar 2022

Mens universitetene sier ja til å fjerne firerkravet i matematikk for lærere, vil NHO heller skjerpe opptakskravene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har gjort det klart at han akter å fjerne det omstridte firerkravet i matematikk for lærerstudenter allerede til høsten. Saken har vært på høring, og onsdag gikk høringsfristen ut.

Blant universitetene og høyskolene som har uttalt seg, får statsråd Ola Borten Moe full støtte. Ti institusjoner har sendt inn høringssvar. Av disse støtter ni forslaget. Én institusjon har en merknad. Universitetet i Stavanger vil nemlig gjerne beholde mattekravet for de som skal bli mattelærere på ungdomsskolen. Og Universitetet i Agder har ikke kommentarer til innholdet i forslaget.

Annonse
Fakta
Regjeringen har foreslått å endre opptaksreglene for grunnskolelærer- og lektorutdanningene fra høsten 2022.

Ifølge forslaget trenger ikke lenger de som vil bli lærer å ha karakteren 4 i fellesfaget matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.
Du kan også komme inn med minimum 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk.

Når regjeringen vil fjerne firerkravet for grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene, foreslår de samtidig å øke minimum antall skolepoeng for å komme inn (se faktaboks).

– Lite treffende

Universitetet i Bergen skriver for eksempel i sin høringsuttalelse:

«UiB ser behovet å mjukne opp 4-kravet matematikk. Kravet er lite treffande for kompetansesikring av kandidatar til lektorutdanninga».

Og videre:

«For UiB er det viktig å kunne rekruttere breitt, og vi meiner at 4-kravet i matematikk kan ha vore med på å stenge godt kvalifiserte og høgt motiverte studentar ute frå desse programma.»

NTNU skriver:

«NTNU støttar forslaget om endring i opptakskrav til lærarutdanning. Det nye kravet opnar for fleire som ønskjer å bli lærar, og det vil framleis stillast nokså høge krav til å bli lærar».

Noen tar riktignok forbehold om at det må være teknisk mulig å gjennomføre endringen på så kort tid. For direktoratet Unit, som har ansvaret for Samordna opptak, har sagt at det ikke er sikkert de klarer å få på plass de tekniske løsningene for nye opptakskrav på så kort varsel.

NHO vil kreve 4 i norsk, engelsk og matte

Men det er ikke alle som applauderer skrotingen av firerkravet. NHO er kritisk:

«NHO støtter ikke forslaget om å fjerne firerkravet i matematikk. NHO mener det må være karakterkrav på minimum 4 i norsk, engelsk og matematikk for opptak til lærerutdanningene», skriver de.

I dag er karakterkravet 3 i norsk, mens det ikke er noe eget karakterkrav i engelsk.

NHO skriver at de også ønsker større læringstrykk i studiet, høyere inntakskrav og opptaksprøver for søkere, samt belønningssystemer for lærere. Dette for å øke attraktiviteten til utdanningen.

Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) vil også beholde karakterkravet. De skriver:

«For å heve lærernes status og anerkjennelse er det viktig å stille høye forventninger til de som skal bli lærere. Kravet til karakteren 4 i fellesfag matematikk har uttrykt en ambisjon om at realfag er viktig og at samfunnet ønsker godt kvalifiserte kandidater inn i lærerutdanningene. Tekna registrerer at regjeringen svekker disse ambisjonene.»

Fjerning ville gitt 330 flere kvalifiserte søkere

Mens Utdanningsforbundet støtter fjerningen av firerkravet, gjør ikke Norsk lektorlag dette.

I sitt høringssvar kommer Norsk lektorlag også med denne kommentaren:

«(…V)i mener det er uheldig at regjeringen sender ut en høring samme dag som de annonserer at de har bestemt at opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene skal endres.»

Så gjenstår det å se om en fjerning av firerkravet vil føre til flere kvalifiserte søkere.

Khrono skriver at Unit har gjort beregninger av dette for Kunnskapsdepartementet. De viser at blant av dem som hadde en lærerutdanning som førstevalget sitt i 2021, hadde 330 flere vært kvalifisert med de nye opptakskravene til regjeringen. Det tilsvarer 5,2 prosent flere kvalifiserte førstevalgssøkere.

Les også: