Av Julia Loge
Publisert 25. mars 2021 kl. 15:41
Universitetsansattes lønn har steget mindre enn lønnen i resten av samfunnet både i fjor som enkeltår og hvis man ser på gjennomsnittet helt siden 2017. (se tabell nederst i saken).
Det viser den siste lønnsstatistikken fra Teknisk beregningsutvalg.
I dag la de fram den endelige statistikken som ligger til grunn før lønnsoppgjørene starter. De overordnede tallene sammenligner privat og offentlig sektor, og viser at mens offentlig sektor holdt seg innenfor den rammen som ble satt av privat sektor i frontfagsforhandlingene, brukte privat sektor lokale oppgjør og ulike tillegg, slik at deres lønnsnivå økte mer enn rammen tilsa.
Offentlig sektor er både kommunalt ansatte og statsansatte. Ifølge Unio kan 0,3 prosent av lønnsveksten i staten forklares med høy vekst i forsvaret. Holdes forsvaret utenfor, er lønnsveksten 1,5 prosent.
– Våre medlemmer i staten og lærerne hadde altså en lønnsvekst på 1,5 prosent. Det er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
Til sammenligning økte konsumprisene med 1,3 prosent. Det vil si at universitetsansatte fikk mer å rutte med i fjor.
(alle yrker i parantes)
Lønnsvekst fra november året før | 2020 | 1,7 prosent (2,3) |
2019 | 3,5 prosent (3,6) | |
Gjennomsnitt 2017–2020 | 2,5 prosent (3,0) | |
Månedslønn*12 | 2020 | 642 360 kroner (614 640) |
Kvinners lønn som andel av menns | 2020 | 93 prosent (89) |
Universitetsansatte, forstått som TBUs kategori «universitets- og høyskolelektorer/-lærere», kom bedre ut enn gjennomsnittet i staten. TBUs kategori samsvarer i antall i stor grad med antallet ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger.