Varsler oppgjør med tellekantene
LUKK

Varsler oppgjør med tellekantene

Av Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 9. april 2013

Mellom linjene i forskningsmeldingen ligger en lenge etterlyst erkjennelse fra regjeringen: Tellekantene fremmer ikke kvalitet.

varsler-oppgj-r-med-tellekantene


– Innstegsstillinger krever at vi tenker oss grundig om, sier Petter Aaslestad.

varsler-oppgj-r-med-tellekantene


– Det er gledelig at regjeringen kobler forskning og undervisning, sier påtroppende rektor ved Universitetet i Tromsø.

Fakta

Noen hovedpunkter:

  • studentdrevet forskning, tettere samspill mellom undervisning og forskning
  • tiårsplan for sektoren, rullering hvert fjerde år, oppstart 2014
  • beholder mål om tre prosent av BNP til FoU, derav én prosent fra staten
  • prøveordning med 300 innstegsstillinger, ikke avklart finansiering
  • varsler gjennomgang av tellekanter og fordeling  av basis- og programmidler

 

– Vi har lyktes med de resultatbaserte målsettingene for utdanning og publisering av forskning, men spørsmålet er om finansieringen er godt nok egnet til å fremme kvaliteten på utdanningen og forskningen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i et intervju med Forskerforum.

Statsråden ønsker å gå kritisk gjennom «tellekantregimet», som har dominert diskursen om finansiering av universitets-, høyskole- og instituttsektoren de siste ti årene. Med seg i bagasjen har hun en forskningsmelding som omtaler denne utfordringen i vage vendinger, men som sier at Kunnskapsdepartementet vil vurdere hele finansieringssystemet for sektoren. Ifølge meldingens kapittel åtte skal den resultatbaserte bevilgningen («tellekantene», journ.anm.) vurderes opp mot finansiering basert på «politiske mål og institusjonenes strategier».

Annonse

I tillegg ønsker man å vurdere forholdet mellom de direkte bevilgningene og midlene fra Forskningsrådet og EU, samt «andre relevante sider ved finansieringen …»

– Sektoren har advart mot tellekantene fra første dag, kommer regjeringen nå etter?

– Mitt ønske er nettopp å gå gjennom de resultatbaserte ordningene på bakgrunn av meldinger fra sektoren. Vi stiller spørsmål til kvaliteten ved de kvantitative målemetodene, sier Halvorsen.

Mangler kvalitetsmål

Professor Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har studert regjeringens politikkutvikling på kunnskapsområdet gjennom hele Soria Moria-forløpet. Han finner Kristin Halvorsens uttalelser om resultatbasert finansiering interessante.

– Jeg tror ikke på noen reversering av tellekantene før jeg får se det. Dagens styringssystem i offentlig sektor er i første rekke innrettet på revisjon. Det vurderer kvalitetssikring som viktigere enn kvalitet, noe vi nylig hadde et eksempel på da Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) underkjente kvalitetssikringssystemet for undervisning ved NTNU samtidig som man ikke hadde noen bemerkninger til kvaliteten på undervisningstilbudet. Det er strengt tatt ikke mulig å lage enkle og pålitelige kvantitative indikatorer på kvalitet i forskning og utdanning, og kanskje Halvorsen er den rette personen til å oppdage dette, sier professor Sørensen.

Sveinung Skule, direktør ved forskningsinstituttet NIFU, betegner forskningsmeldingens kapittel om finansiering av universitets- og høyskolesektoren som «noe av det spennende» i dokumentet. Skule leser ikke noe klart signal om et oppgjør med tellekantregimet slik meldingen er formulert.

– Det ser for meg ut som at regjeringen ønsker å omfordele mer ressurser til de institusjonene som lykkes med å skape robuste miljøer med høy kvalitet, og da blir det en utfordring at vi mangler gode måter å måle kvalitet på i utdanningen. Det finnes for eksempel ingen PISA-test ved høyskoler og universiteter, påpeker Skule.

Forsterker SAK

Ifølge Skule er behandlingen av SAK-politikken (samarbeid, ansvarsdeling og konsentrasjon) noe av det mest markante innholdet i meldingen, som legger opp til at universiteter og høyskoler skal prioritere lokale faglige fortrinn skarpere, slik at institusjonene framstår som mer profilerte.

– Tildeling av tung forskningsinfrastruktur kan være en måte å forsterke faglige tyngdepunkter på, sammen med fortsatt satsing på senterordninger, påpeker Skule. Overfor instituttsektoren skal Forskningsrådet spille en sterkere strategisk rolle, uten at stortingsmeldingen signaliserer økning i midlene som Forskningsrådet skal fordele mellom instituttene.

– Regjeringen vil gi tydeligere incentiver til konsentrasjon og prioritering, og den vil forsterke dagens SAK-politikk, kommenterer Skule.

– Positiv retning

Mottakelsen av forskningsmeldingen handlet først om langtidsplanen for forskning, deretter om de 300 innstegsstillingene for talentfulle unge forskere. Begge forslagene blir godt mottatt i sektoren, selv om det er uklart hvordan regjeringen vil konkretisere tiltakene.

Ifølge Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er den varslede langtidsplanen for forskning et grep som gir hele forskningsmeldingen en positiv retning.

– Dette betyr at sektoren kan uttale seg positivt og dermed sette press bak det som står, sier Aaslestad. Han mener at regjeringen har lyttet til innspill, blant annet gjennom Kunnskapserklæringen, et fellesinnspill fra Forskerforbundet og ti andre organisasjoner der både studentene, arbeidsgiverne og flere fagforeninger var representert.

– Enhver forsker kan bli positivt stemt til at regjeringen har tatt poenget med langsiktighet, men lakmustesten skjer i budsjettet, og det er alltid foruroligende, sier Aaslestad.

Kristin Halvorsen sier at langtidsplanen gjør forskning til det tredje langsiktige politikkområdet i landet.

– Oppnåelsen ligger i at vi har fått hele regjeringen til å stille seg bak et nytt politikkområde på høyde med Nasjonal transportplan og langtidsplanen for Forsvaret, sier Halvorsen. Hun understreker at arbeidet med planen ikke er kommet i gang, og at sektoren skal bli med i prosessen fram til den første langtidsplanen skal starte i 2014.

Demografisk problemstilling

Petter Aaslestad konstaterer at universitets- og høyskolesektoren står overfor en massiv demografisk problemstilling i form av aldersavgang og økt studentmasse de nærmeste årene. Sektoren er på ingen måte unntatt fra rekrutteringsproblemer, og Aaslestad spør om forskningsmeldingen i tilstrekkelig grad tar innover seg hvor alvorlige disse problemene vil bli.

– Folk velger ingeniørjobber eller stillinger i skoleverket, hvor en lektor får bedre betalt enn for tilsvarende kompetanse i akademia, påpeker Aaslestad. Forbundslederen er positiv til regjeringens varsling av innstegsstillinger, et forslag som innebærer 300 stillinger i en forsøkspott rettet mot unge og særlig talentfulle forskere innenfor realfag og medisin. Disse «tenure track»-stillingene skal kvalifisere til faste vitenskapelige stillinger, uten at de er nærmere definert i forskningsmeldingen.

– Forslaget er interessant, men uferdig, og det er ikke klart hvordan stillingene skal finansieres, eller hva de skal lede fram til. Det kan se ut som om dette tilsvarer intensjonen bak postdoktorstillingen, og Forskerforbundet er avventende positivt til forslaget, sier Aaslestad.

– Skal bruke

Påtroppende rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT) Anne Husebekk sier det er gledelig at regjeringen kobler forskning og undervisning. Til høsten innvies Norges arktiske universitet etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Ifølge Husebekk betyr det ekstra oppmerksomhet på det arktiske og forventninger om at den nye institusjonen vil få et utvidet ansvar når det gjelder nye arktiske kompetansebehov. Husebekk er glad for fokuseringen på studentdrevet forskning og de nye innstegsstillingene.

– UiT vil dekke omtrent ti prosent av landets befolkning. Samtidig er vi i større grad enn andre universiteter avhengig av å identifisere og utdanne egne talenter, sier Husebekk. Hun mener innstegsstillingene er et godt signal om satsingen på yngre forskere og ungt blod, og hun håper å få minst 30 av de 300 innstegsstillingene.

– De strategiske satsingene i forskningsmeldingen er tilpasset Norges arktiske universitet, med forskning på urfolk, ressurser og klima, i tillegg til nasjonale utfordringer innen profesjonsutdanningene, sier Husebekk.