Av Julia Loge
Publisert 18. september 2019 kl. 16:51
I 1893 dro Fridtjof Nansen avgårde i Fram for å la skipet fryse fast i isen og drive over Nordpolen. Fram nådde ikke polpunktet, men kom seg gjennom isen. Siden er det ingen som har lagt ut på en tilsvarende forskningsferd. Inntil nå. 20. september drar det tyske forskningsfartøyet Polarstern fra Tromsø.
– Dette er et historisk øyeblikk for meg. Jeg skal definitivt være der, sier Rolf Gradinger ved UiT-Norges arktiske universitet i Tromsø.
I fem år har professoren i arktisk marinbiologi vært med på å planlegge det som avisen The Guardian kaller tidenes mest ambisiøse forskningsekspedisjon. Skipet skal reise til den sibirske siden av Nordpolen, fryse fast i et stort isflak og komme ut i Framstredet mellom Grønland og Svalbard om et år. På isflaket skal de bygge forskningsstasjoner og foreta målinger.
600 forskere fra 70 forskningsinstitusjoner i 15 land deltar i Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate (Mosaic), blant dem Nansen-senteret NERSC, Norsk polarinstitutt, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB) og UiT-Norges arktiske universitet.
Vanligvis forlater forskere Arktis når sommeren er over og vintermørket kommer. Men Mosaic-ekspedisjonen skal samle data om isen, atmosfæren, vannet og økosystemet gjennom et helt år.
– Jeg forventer at dette kommer til å endre fullstendig hvordan vi ser på Arktis. Dataene vil forme arktisk vitenskap i flere tiår framover, helt ned til hvordan jeg underviser om Arktis her i Tromsø, sier Gradinger.
Fridtjof Nansen dro med sin tids mest avanserte måleutstyr, men siden da har teknologien utviklet seg betydelig.
– Allerede nå kan vi trygt konstatere at vi kommer til å måle høyere temperaturer og mindre is enn Nansen, sier Markus Rex i et intervju på ekspedisjonens hjemmeside. Rex er forsker ved Alfred Wegenerinstitutet i Tyskland og leder for ekspedisjonen.
Nå har Polarstern ligget for kai i Tromsø i to uker mens forskningsutstyr, mat og alt annet stables om bord. Hver ledige centimeter er planlagt for. 390 dager i Arktis er også en stor logistisk operasjon. 150 av dagene ligger solen under horisonten og temperaturen kan falle til under 45 minusgrader.
I morgen skal Gradinger få komme om bord. Fredag kveld kaster skipet loss, mens Gradinger står igjen på kaien. For selv om deltakelse på toktet er en drøm som går i oppfyllelse for mange forskere, er det også mange hensyn som må tas.
– Jeg hadde elsket å være med, men det er en kjempeforpliktelse å være borte i fire måneder med veldig begrenset kommunikasjon. For meg var ikke det en mulighet.
Gradinger forteller at skipet har med både unge og erfarne forskere, både ekspertise og kreativ energi. De 600 forskerne er med enten om bord i ulike puljer eller fra hjemmeinstitusjonene sine. I tillegg kommer annet personell, som væpnede isbjørnvakter, fra blant annet Unis, Universitetssenteret på Svalbard. Isbrytere fra mange land og fly som skal kunne lande på en landingsstripe på isen er også en del av prosjektet.
Etter hva Forskerforum vet deltar 14 forskere tilknyttet norske institusjoner, sju av dem på deler av toktet.
Ekspedisjonen alene koster 200 000 euro om dagen, rundt to millioner norske kroner. I tillegg kommer kostnader til måleinstrumenter og forskernes lønnskostnader, ifølge prosjektets hjemmeside.
– Å ha et skip tilgjengelig i et helt år er en enorm mulighet og veldig komplisert. Dette er mer enn ett land kunne stått for alene og vi kan undersøke sammenhenger i Arktis som krever mange deltakende fag, sier Gradinger.
Fram til 2022 er dataene tilgengelig for de deltakende institusjonene, deretter for alle.