Av Julia Loge
Publisert 10. oktober 2024 kl. 11:17
Det er god plass i forelesningssalen denne oktoberformiddagen når veterinærstudentene lærer om sykdommer hos sau. Og god plass, litt for god plass, har det vært helt siden Veterinærhøgskolen flyttet fra Oslo til NMBU på Ås og en splitter ny bygning. Rommene, budsjettene og alle planene var laget for å øke antallet veterinærstudenter, fra 70 til 90 studieplasser. Men slik gikk det ikke. Veterinærbygget åpnet i 2021 og under pandemien fikk de 20 studieplasser ekstra, som så ble trukket tilbake, som andre pandemitiltak.
En allerede presset økonomi ble dårligere når studiepoeng-produksjonen ikke ble som planlagt, og siden før jul i fjor har fakultetet jobbet med omstilling, inkludert nedbemanning ved Dyresykehuset.
I vår kom regjeringen med penger til 10 nye studieplasser, og da forslaget til statsbudsjett for 2025 ble lagt fram denne uken, kom ytterligere 10 plasser.
– Denne bygningen er bygget for å ta imot 90 studenter, så nå er vi tilbake til kapasitet. Det er vi veldig glade for, det tror jeg alle er. Det er veldig gode nyheter, sier førsteamanuensis Hege Lund til Forskerforum.
Hege Lund
Veterinær, førsteamanuensis i immunologi og tillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU Veterinærhøgskolen
Aktuell med: Statsbudsjettet 2025 bringer veterinærutdanningen opp til full maskin, mens både NMBU og resten av sektoren må håndtere innstramminger.
– Veterinærhøgskolen har et stort akkumulert underskudd. I år har vi jobbet systematisk for å finne tiltak for å spare 30 millioner kroner, permanent. I det store regnskapet er ikke 10 studieplasser nok til å dekke underskuddet. Men det vil gi oss en varig økning, først studieplasser nå og så penger for studiepoeng når studentene fullfører, så på lang sikt vil det være positivt.
– Vi har infrastrukturen til å ta imot flere studenter og vi ønsker ytterligere studieplasser. Det er akutt veterinærmangel i Norge, og vi ser at nabolandene våre trapper opp. Vi har dette fantastisk avanserte bygget, og vi skulle ønske at vi kunne ta inn enda flere studenter, så vi kan møte et skrikende behov for veterinærer. Veterinærer jobber ikke bare i klinisk praksis med husdyr og kjæledyr, men også med én av våre viktigste næringer – akvakultur, og i forvaltningen, med beredskap og mattrygghet, dyrevelferd og forskning.
– Det er et godt spørsmål. Selv om det har vært krevende å stå i en omstilling, så har vi funnet gode tiltak for å ta bygget enda bedre i bruk. Vi er i en god utvikling på pasientsiden på dyresykehusene. Dyresykehuset hest går bra, og antall pasienter ved Dyresykehuset smådyr er i oppadgående kurve. Og vi har fått huset opp og gå og tatt tilbake forskningen. Nå ser vi også på muligheten for samlokalisering med deler av Fakultet for biovitenskap, for å utnytte bedre laboratoriene og den avanserte instrumentparken vi har og som begge fakultetene har nytte av. Jeg vil berømme både ledelse og ansatte, de er løsningsorienterte og har gått driften etter i sømmene for å se etter effektivisering og inntjening. Og samtidig passet på at vi ivaretar vårt samfunnsoppdrag. Men det er ikke bare oss. Det gjelder resten av NMBU og hele sektoren. Det er trangere tider og vi må tenke annerledes.
– Som forsker mener jeg at det er viktig at vi tenker nytt og kreativt, og finner bedre måter for å drifte universitetet. Vi kan også ta enda mer initiativ til samarbeid med næringslivet på Veterinærhøgskolen, for vi har inntjeningsmuligheter. Jeg jobber med forskning på akvakultur, og der har vi masse å tilby. Men et universitet skal ikke kun tenke inntjening. Vi må også holde fast ved samfunnsoppdraget vårt, og forske på helse og velferd hos husdyrene og kjæledyrene våre. Vi skal fortsatt gjøre det som er viktig for veterinæryrket, og vi skal bruke midlene fra Kunnskapsdepartementet til god undervisning av veterinær- og dyrepleierstudenter, og til forskning som er relevant for undervisning og dyrehelse.
– Det er vanskelig å prioritere sånne ting, samme som med alle kursene Forskerforbundet tilbyr. Som forsker, forelder og tillitsvalgt på toppen. Det siste året har vært krevende, og tillitsvalgte og ledelse har vært i opp mot ukentlige møter.
– Ja, jeg har nettopp sagt fra meg rollen som styreleder i koret. Det er ofte de som har mange roller som også går inn i tillitsvalgtrollen. Jeg og min vara på Veterinærhøgskolen er begge kvinner i 40-årene, med krevende arbeid i utgangspunktet, som prosjektledere for forskning og med mye undervisning. Det er ordentlig krevende å være tillitsvalgt i omstilling. Men jeg håper flere vil bli tillitsvalgte, for når du kommer inn i universitetspolitikken er det utrolig lærerikt. Hvis du er interessert i å jobbe lenge i universitetssektoren, og kanskje med ledelse på sikt, så er det en fantastisk måte å få innsyn i prosessene som foregår på et universitet. Du får være med å ta virkelig store avgjørelser. Det er et privilegium, men også mye arbeid.
– Vi har vært i en krevende omstilling siden før jul og har rullet ut mange tiltak. Det ser også ut til at vi lander på en bedre løsning enn forutsett for dyresykehusene. Etter forhandlinger vil jeg si at vi har kommet bedre ut enn fryktet – men det får likevel konsekvenser for enkeltindivider.
– Samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelsen har vært tett og strukturert. Det er et eksempel på en god måte å gjennomføre omstilling. Vi har kommet veldig langt på kort tid.
– Det første ledelsen gjorde var å innhente forslag til tiltak fra ansatte. Det ble satt ned arbeidsgrupper for de ulike tiltakene, en kjernegruppe av ansatte med en utvidet referansegruppe, og både ledelse og tillitsvalgte var med å bestemme hvem som satt der. Tiltakene har også blitt hyppig diskutert i IDF-møtene mellom ledelse og fagforeninger. Vi har også fått god informasjon fra ledelsen, som hele tiden har diskutert med tillitsvalgte om når og hvordan ansatte skal få informasjon. Og vi har lært av de gangene det ikke har vært like godt. Jeg mener vi har kommet tettere på hverandre og samarbeider bedre fordi vi har vært i omstilling. Fra Forskerforbundets side vil jeg si at det har vært en veldig god prosess, som både ledelse, tillitsvalgte og ansatte må berømmes for. Utrolig krevende, og veldig lærerikt er et det jeg sitter igjen med. Så håper vi at det kan komme til nytte for noen av de andre fakultetene.
– Husk på rollen din som tillitsvalgt, slik at både ledelse og tillitsvalgte går inn med et ønske om dialog og samarbeid. Det synes jeg vi har fått til. Det er vanskelig å komme noen vei hvis vi går inn for å arrestere hverandre. Vi skal også tenke løsninger, og ledelsen må være lydhøre for innspill.
