– Vil ikke ha forskere som er helt avstengt fra verden

Av Julia Loge

Publisert 17. august 2018

Statssekretær Rebekka Borsch (V) vil ha forskere ut fra publiseringsmøllen og inn i samfunnsdebatten.

ARENDAL: En fersk undersøkelse denne uken har vist at fire av ti nordmenn mener at forskningen er farget av forskerens politiske oppfatninger, og tilliten til forskning og forskere er synkende i flere land, også i Europa.

– At opplysningstidens idealer står for fall er til å miste nattesøvnen av, sa Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og styreleder i Universitets- og høgskolerådet i en debatt under Arendalsuka torsdag.

Hun anbefalte forskere å ta fatt på formidlingsrollen og formidle den fagkunnskapen de har som også strekker seg utenfor det aktuelle forskningsprosjektet.

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) var også enig i at forskerne trenger å delta mer i samfunnet, for å stå imot synkende tillit til vitenskap og skrøner som utgir seg for å være sannhet.

– Det er viktig at forskerne deltar i samfunnsdebatten, selv om det er mer konflikt enn de er komfortable med og det krever mer spissing av budskap, sa Nybø.

Og det er verken journalister med skarpe eller sløve penner forskerne frykter, men Nybø fortalte at det er hardt å stå i den offentlige debatten med alt det som følger i tillegg.

Ikke flere tellekanter, takk

– Det er opp til institusjonen å premiere formidling, de kan bli mer opptatt av fremsnakking av formidling. Vi kan ikke pålegge utdanningsinstitusjonene dette, men vi er i dialog med dem. Vi ønsker fra politisk side å være tydelig på at formidling er viktig. Det er enda viktigere i dag, når forskning og fakta slås tvil om, fulgte Nybøs statssekretær opp da Universitetet i Oslo (UiO) like etter arrangerte debatt om virkemidlene for å flere formidlere.

Med selv om det koster noe å trå ut i offentligheten, både i form av tapt tid til publisering og den personlige påkjenningen ved å stille seg sårbar for kommentarfelt og troll, er det likevel ingen som tilbyr en løsning.

Et alternativ er å innføre formidling i de økonomiske insentivene for institusjonene. Etter at publisering av artikler kom inn i insentivene har det virket nesten for godt. Ikke bare publiserer forskere flere artikler, men publiseringspoengene som følger har også blitt avgjørende i individuelle ansettelsesprosesser. Men UiO-rektor Svein Stølen tror ikke det er veien å gå for å bygge formidlere.

– Diskusjonen om insentiver er feil, det er synd hvis landets akademia blir drevet av småpenger, sa han i debatten.

Stølen hentet fram ytterligere en utfordring med å måle formidling:

– Det er umulig å telle formidling. Hvordan vektlegger du 45 sekunder på Reiseradioen mot en kronikk? spurte han.

Ikke tema i tildelingsbrev

Regjeringen kan også legge formidling inn i tildelingsbrevene, der Kunnskapsdepartementet forteller det enkelte universitet hvor mye penger de får over statsbudsjettet og hva regjeringen ønsker at pengene brukes til. Statssekretær Rebekka Borsch ble spurt hvorfor formidling ikke ble nevnt i brevene etter revidert statsbudsjett i år, men svarte ikke direkte på det.

– Vi ønsker å ta kunnskap i bruk og UH-sektoren en viktig drivkraft i samfunnet. Da må vi fremme en kultur om å være så åpen og tilgjengelig som mulig. Det er viktig med dialog med bedrifter, å gjøre forskningsdata mer tilgjengelige, og å komme bort fra fokus på publiseringspoeng. Det er ikke der vi vil ha forskerne – at de er helt avstengt fra verden og bare jobber med publiseringene sine, svarte hun.

Ledelseskultur

Dermed må det være opp til den enkelte leder å premiere aktive formidlere, og Stølen pekte på seg selv som et godt eksempel.

– Jeg har ansatt mange mennesker, og jeg har aldri ansatt bare på forskningsmeritter, da teller også undervisning og hvordan de vekselvirker med samfunnet. Derfor er det feil å si at publisering er alfa og omega ved ansettelser, sa rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Svein Stølen, da hans institusjon inviterte til debatt om hva som må til for å få flere forskere til å jobbe med formidling.

Men forskningspolitisk leder i Akademiet for yngre forskere, Katerini Storeng, krevde at det skulle bli en enda tydeligere forventning.

– Dere kunne vært mye mer eksplisitte på det punktet, nå står det ikke i utlysningstekster, men dere ville gitt en klar signaleffekt ved å ta det inn.

UiO har definert formidling slik at det i tillegg til kommunikasjon med allmennheten også inkluderer samarbeid med næringslivet og deltakelse i offentlige utredninger, slik at det heller ikke er mulig å begrense tellingen til medieoppslag.

  • Les mer: