Vil ha slutt på belønning for publisering

Av Jørgen Svarstad

Publisert 4. februar 2019

Rektorene ved Oslomet og Universitetet i Oslo mener det er på tide å endre systemet der publisering av artikler blir belønnet med penger.

– Det bør ikke være nødvendig å stimulere norske forskere til å jobbe med forskning og skrive artikler. Det er jobben deres, sier rektor Curt Rice ved Oslomet.

Når forskere får publisert en artikkel i et tidsskrift, får universitetet de jobber ved en sum penger. Dette kalles publiseringsindikatoren (se fakta nederst i artikkelen).

I 2018 fikk man 23 726 kroner for en artikkel i et tidsskrift på nivå 1. Artikler i mer prestisjetunge tidsskrifter på nivå 2 gir tre ganger så mye penger.

Men som Forskerforum skrev fredag, vurderer Kunnskapsdepartementet å endre systemet. Ett av alternativene deres er å fjerne disse gulrøttene helt. Et annet alternativ er å fjerne skillet mellom nivå 1 og nivå 2-tidskrifter. Rektor Curt Rice ved Oslomet sier ja til begge deler.

Fakta

 Alternativer for publiseringsindikatoren: 

Uten økonomisk insentiv: 
1. Fjerne uttelling på indikatoren helt
2. Opprettholde rapporteringskrav uten omfordeling av midler


Med økonomisk insentiv:
3. Fortsette med dagens indikator
4. Fjerne nivå 2
5. Utvide nivå 2 med flere åpne kanaler
6. Bare la åpne kanaler telle i finansieringssystemet
7. Redusere insentivstyrken

Kilde: Kunnskapsdepartementet 

Curt Rice: – Belønner artikler ut fra hvor de er publisert

Han mener dagens system er uforenelig med prinsippene i den internasjonale DORA-erklæringen (San Fransisco Declaration on Research Assessment), som Norge har stilt seg bak. Denne sier blant annet at forskning skal vurderes ut fra sin kvalitet, og ikke ut fra hvor den er publisert. Men dagens skille mellom nivå 1 og nivå 2-tidsskrifter innebærer at man vurderer forskning ut fra publiseringskanal.

– Finansieringssystemet belønner artikler ut fra hvor de er publisert. Det er motstridende budskap. På den ene siden er vi opptatt av kvalitet i en artikkel, på den andre siden er vi opptatt av hvor den er publisert, sier Rice.

– Vi vet at det er veldig gode artikler i tidsskrifter med lav prestisje og veldig dårlige artikler i tidsskrifter med høy prestisje. Man kan ikke fastslå en artikkels kvalitet ut fra hvor det er publisert, men dagens finansieringssystem sier nettopp at man kan det, sier Rice.

Bakgrunnen er Plan S

Kritikere av publiseringsindikatoren hevder den fremmer kvantitet fremfor kvalitet. Men det er Plan S som er bakgrunnen for at departementet vurderer å endre den nå. Ifølge den internasjonale avtalen skal norske forskere publisere artiklene sine i tidsskrifter med åpen tilgang. Men de fleste tidsskrifter er lukkede, og særlig på nivå 2 er det få med åpen tilgang.

– Det er en konflikt mellom Plan S og dagens publiseringssystem, sier Rice.

– Dette er jobben til norske forskere

Rice synes heller ikke det bør knyttes økonomiske insentiver til det som strengt tatt er jobben til norske forskere.

– Norske forskere har veldig mye arbeidstid til å jobbe med forskning og skrive artikler. Det bør ikke være nødvendig å stimulere til den aktiviteten. Det er jobben deres, sier han.

Publiseringsindikatoren ble innført i 2006. Da forskere ved Aarhus universitet evaluerte den i 2013, konkluderte de med at den sannsynligvis hadde bidratt til vekst i norsk publisering.

Rice vedgår at systemet har gitt gode resultater, men sier:

– Vi er nå i en fase der publisering endrer seg veldig, med åpen tilgang og andre ting. Dagens finansieringssystem har utspilt sin rolle. Jeg sier ikke at systemet ikke har hatt en viktig funksjon, men vi trenger det ikke mer. Det blir feil å opprettholde det.

Han fortsetter:

– Vi må gjerne telle publiseringer. Vi bør dokumentere den faktiske aktiviteten. Men å stimulere til å publisere i noen tidsskrifter fremfor andre, det trenger vi ikke. Man trenger ikke å stimulere noen til å publisere i Nature, prestisjen i seg selv er nok motivasjon.

Svein Stølen: Måler kvantitet, ikke kvalitet

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen. Foto: Aksel Kjær Vidnes.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) synes også det er på sin plass å endre publiseringsindikatoren. Han sier at systemet slår dårlig ut for de beste universitetene. Dette fordi rammen er lukket. Det innebærer at jo mer institusjonene samlet sett publiserer, jo mindre penger får man per publiseringspoeng.

– De som har størst økning og det dårligste utgangspunktet får mest penger. Det er ikke et kvalitetsbarometer, men et kvantitetsbarometer. Selv om vi øker publiseringen, så taper vi penger fordi andre øker mer, sier han.

– Så dette slår dårlig ut for UiO?

– Jeg er mest opptatt av hva slags signal det sender til hele sektoren. Jeg tror man må se på om dette er det riktige barometeret. Spørsmålet jeg tror man skal stille seg er hvordan man lager en modell som fremmer kvalitet og ikke kvantitet.

Hvilke konsekvenser Plan S vil få for belønninssystemet, har han foreløpig ikke satt seg inn i.

Forskerforbundet: Man må ha en klar plan

Forskerforbundets nye leder Guro Elisabeth Lind stiller seg derimot lunken til departementets initiativ.

Guro Elisabeth Lind

I en e-post skriver hun:
«Før man gjør store endringer i insentivsystemet bør man ha en klar plan om hva man ønsker å oppnå.  Dersom Plan S er motivasjonen til å endre systemet fremstår det som en ensidig og snever tilnærming. Det blir ikke flere relevante kanaler for norske forskere å publisere åpent i av å endre finansieringssystemet i Norge. En slik omfattende endring må uansett forankres i forskningssektoren i form av en høringsrunde.»

Kristian Gundersen: – Må måle det som er viktig

Den profilerte biologiprofessoren Kristian Gundersen er ikke kjent som noen stor tilhenger av mål- og resultatstyring. Likevel mener han blir feil å fjerne de økonomiske gulrøttene for forskningspublisering alene.

Kristian Gundersen

– Hvis man først skal drive mål- og resultatstyring, må man måle det som er viktig, ellers bærer det galt av sted. Det er uheldig hvis man har en insentivordning for alt annet enn det som er universitetets kanskje viktigste oppgave, nemlig forskning, sier han.

Men han tror ikke de økonomiske gulrøttene for publisering har så stor betydning. For instituttene er det snakk om en begrenset mengde penger. Det som betyr noe for budsjettene deres er studiepoengproduksjonen, sier han.

– Det jeg tror forskerne er mest opptatt av er å bli publisert i prestisjetunge tidsskrifter, så de kan bli lest og skaffe nye forskningsmidler.

Kritisk til å fjerne skille mellom nivå 1 og 2

Å fjerne skillet mellom tidsskrifter på nivå 1 og 2 er han derimot kritisk til.

– Det vil være veldig uheldig. Det er ikke sånn at man vurderer en maler etter hvor mange bilder han maler, eller en komponist etter hvor mange stykker han skriver. Det er kvalitet det handler om. Og å fjerne skillet vil være et negativt insentiv for kvalitet.Nivådelingen sier noe om hvor god forskningen er, sier han og fortsetter:

– Det publiseres for mange artikler i verden. Over halvparten siteres aldri. Det er store problemer med reprodusere studier. Et stort publiseringspress gjør at hjørner blir kuttet, studier er ikke grundige nok. Å fjerne nivådelingen vil gjøre det verre.

Fakta: Dette er publiseringsindikatoren:

  • Når forskere publiserer forskningen sin, utløser det penger fra staten.
  • Hvor mye penger ett publiseringspoeng utløser, avhenger av hvor mye norske forskere totalt sett har publisert dette året. I fjor ga ett publiseringspoeng 23 726 kroner.
  • Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i mer prestisjetunge nivå 2-tidsskrifter gir tre. Artikler i antologier gir 0,7 ( på nivå 1) eller ett (nivå 2) publiseringspoeng, mens monografier gir fem (nivå 1) eller åtte (nivå 2).
  • Pengene gis direkte til institusjonen, som vanligvis gir dem videre fakultetet eller instituttet der forskeren jobber.
  • Forskere ved Aarhus universitet evaluerte publiseringsindikatoren i 2013. Det ble konkludert med at den sannsynligvis hadde bidratt til vekst i norsk publisering.
  • Publiseringsindikatoren utgjør 1,6 prosent av institusjonenes grunnbevilgninger.

Les også: