Publisert 4. februar 2019 kl. 10:05
– Det bør ikke være nødvendig å stimulere norske forskere til å jobbe med forskning og skrive artikler. Det er jobben deres, sier rektor Curt Rice ved Oslomet.
Når forskere får publisert en artikkel i et tidsskrift, får universitetet de jobber ved en sum penger. Dette kalles publiseringsindikatoren (se fakta nederst i artikkelen).
I 2018 fikk man 23 726 kroner for en artikkel i et tidsskrift på nivå 1. Artikler i mer prestisjetunge tidsskrifter på nivå 2 gir tre ganger så mye penger.
Men som Forskerforum skrev fredag, vurderer Kunnskapsdepartementet å endre systemet. Ett av alternativene deres er å fjerne disse gulrøttene helt. Et annet alternativ er å fjerne skillet mellom nivå 1 og nivå 2-tidskrifter. Rektor Curt Rice ved Oslomet sier ja til begge deler.
Han mener dagens system er uforenelig med prinsippene i den internasjonale DORA-erklæringen (San Fransisco Declaration on Research Assessment), som Norge har stilt seg bak. Denne sier blant annet at forskning skal vurderes ut fra sin kvalitet, og ikke ut fra hvor den er publisert. Men dagens skille mellom nivå 1 og nivå 2-tidsskrifter innebærer at man vurderer forskning ut fra publiseringskanal.
– Finansieringssystemet belønner artikler ut fra hvor de er publisert. Det er motstridende budskap. På den ene siden er vi opptatt av kvalitet i en artikkel, på den andre siden er vi opptatt av hvor den er publisert, sier Rice.
– Vi vet at det er veldig gode artikler i tidsskrifter med lav prestisje og veldig dårlige artikler i tidsskrifter med høy prestisje. Man kan ikke fastslå en artikkels kvalitet ut fra hvor det er publisert, men dagens finansieringssystem sier nettopp at man kan det, sier Rice.
Kritikere av publiseringsindikatoren hevder den fremmer kvantitet fremfor kvalitet. Men det er Plan S som er bakgrunnen for at departementet vurderer å endre den nå. Ifølge den internasjonale avtalen skal norske forskere publisere artiklene sine i tidsskrifter med åpen tilgang. Men de fleste tidsskrifter er lukkede, og særlig på nivå 2 er det få med åpen tilgang.
– Det er en konflikt mellom Plan S og dagens publiseringssystem, sier Rice.
Rice synes heller ikke det bør knyttes økonomiske insentiver til det som strengt tatt er jobben til norske forskere.
– Norske forskere har veldig mye arbeidstid til å jobbe med forskning og skrive artikler. Det bør ikke være nødvendig å stimulere til den aktiviteten. Det er jobben deres, sier han.
Publiseringsindikatoren ble innført i 2006. Da forskere ved Aarhus universitet evaluerte den i 2013, konkluderte de med at den sannsynligvis hadde bidratt til vekst i norsk publisering.
Rice vedgår at systemet har gitt gode resultater, men sier:
– Vi er nå i en fase der publisering endrer seg veldig, med åpen tilgang og andre ting. Dagens finansieringssystem har utspilt sin rolle. Jeg sier ikke at systemet ikke har hatt en viktig funksjon, men vi trenger det ikke mer. Det blir feil å opprettholde det.
Han fortsetter:
– Vi må gjerne telle publiseringer. Vi bør dokumentere den faktiske aktiviteten. Men å stimulere til å publisere i noen tidsskrifter fremfor andre, det trenger vi ikke. Man trenger ikke å stimulere noen til å publisere i Nature, prestisjen i seg selv er nok motivasjon.
Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen. Foto: Aksel Kjær Vidnes.
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) synes også det er på sin plass å endre publiseringsindikatoren. Han sier at systemet slår dårlig ut for de beste universitetene. Dette fordi rammen er lukket. Det innebærer at jo mer institusjonene samlet sett publiserer, jo mindre penger får man per publiseringspoeng.
– De som har størst økning og det dårligste utgangspunktet får mest penger. Det er ikke et kvalitetsbarometer, men et kvantitetsbarometer. Selv om vi øker publiseringen, så taper vi penger fordi andre øker mer, sier han.
– Så dette slår dårlig ut for UiO?
– Jeg er mest opptatt av hva slags signal det sender til hele sektoren. Jeg tror man må se på om dette er det riktige barometeret. Spørsmålet jeg tror man skal stille seg er hvordan man lager en modell som fremmer kvalitet og ikke kvantitet.
Hvilke konsekvenser Plan S vil få for belønninssystemet, har han foreløpig ikke satt seg inn i.
Forskerforbundets nye leder Guro Elisabeth Lind stiller seg derimot lunken til departementets initiativ.
Guro Elisabeth Lind
I en e-post skriver hun:
«Før man gjør store endringer i insentivsystemet bør man ha en klar plan om hva man ønsker å oppnå. Dersom Plan S er motivasjonen til å endre systemet fremstår det som en ensidig og snever tilnærming. Det blir ikke flere relevante kanaler for norske forskere å publisere åpent i av å endre finansieringssystemet i Norge. En slik omfattende endring må uansett forankres i forskningssektoren i form av en høringsrunde.»
Den profilerte biologiprofessoren Kristian Gundersen er ikke kjent som noen stor tilhenger av mål- og resultatstyring. Likevel mener han blir feil å fjerne de økonomiske gulrøttene for forskningspublisering alene.
Kristian Gundersen
– Hvis man først skal drive mål- og resultatstyring, må man måle det som er viktig, ellers bærer det galt av sted. Det er uheldig hvis man har en insentivordning for alt annet enn det som er universitetets kanskje viktigste oppgave, nemlig forskning, sier han.
Men han tror ikke de økonomiske gulrøttene for publisering har så stor betydning. For instituttene er det snakk om en begrenset mengde penger. Det som betyr noe for budsjettene deres er studiepoengproduksjonen, sier han.
– Det jeg tror forskerne er mest opptatt av er å bli publisert i prestisjetunge tidsskrifter, så de kan bli lest og skaffe nye forskningsmidler.
Å fjerne skillet mellom tidsskrifter på nivå 1 og 2 er han derimot kritisk til.
– Det vil være veldig uheldig. Det er ikke sånn at man vurderer en maler etter hvor mange bilder han maler, eller en komponist etter hvor mange stykker han skriver. Det er kvalitet det handler om. Og å fjerne skillet vil være et negativt insentiv for kvalitet.Nivådelingen sier noe om hvor god forskningen er, sier han og fortsetter:
– Det publiseres for mange artikler i verden. Over halvparten siteres aldri. Det er store problemer med reprodusere studier. Et stort publiseringspress gjør at hjørner blir kuttet, studier er ikke grundige nok. Å fjerne nivådelingen vil gjøre det verre.
Fakta: Dette er publiseringsindikatoren:
Les også:
