Plan S: Fortsatt lov å publisere i lukkede tidsskrifter

Av Jørgen Svarstad

Publisert 27. november 2018

Slik blir Plan S i praksis, ifølge forslag. Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen forventer at flere land vil komme til etter å ha sett den nye Plan S-veilederen.

Forslaget til hvordan den kontroversielle Plan S skal innføres er klart.

Som kjent er Norge en del av en internasjonal koalisjon for åpen tilgang til forskning. Fra første januar 2020 må all forskning finansiert av Forskningsrådet publiseres under åpen tilgang. 

Fakta

Dette er Plan S:

  • En europeisk erklæring for åpen publisering.
  • Deltakere foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige og Storbritannia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.
  • Ifølge Plan S-erklæringen skal all forskning finansiert av deltakerne publiseres med full åpen tilgang.
  • Tanken er blant annet å bryte monopolmakten til de store forlagene og gi alle gratis tilgang til offentlig finansiert forskning.

I Norge har mange vært kritiske til Plan S fordi erklæringen kunne gi inntrykk av at det ble forbudt å publisere i abonnementstidsskrifter. For de fleste tidsskrifter er ikke åpne.  Forskere kan bli tvunget til å velge bort tidsskriftet de helst vil publisere i, mot et mindre prestisjefylt.

Men detaljene rundt Plan S, den såkalte implementeringsplanen som nå skal ut på høring, er trolig egnet til å berolige noen. For det legges ikke opp til et absolutt forbud mot publisering i lukkede abonnementstidsskifter. Det er to unntak.

Slik kan du publisere i lukket tidsskrift

Det er lov å publisere i lukkede tidsskrifter hvis du umiddelbart etter publisering også gjør artikkelen tilgjengelig i et såkalt åpent vitenarkiv. Den endelige versjonen av artikkelen må da bli gjort tilgjengelig for alle. Og tidsskriftet kan ikke kreve at det må gå en viss tid etter publisering før artikkelen legges ut på denne måten.

– Gjennom umiddelbar tilgjengelighet og ved at det er åpen lisens for artiklene, vil man nå det primære målet, som er umiddelbar åpen tilgang til alle artikler, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen til Forskerforum.

Han har ledet den internasjonale arbeidsgruppen som har laget forslaget til Plan S-veilederen.

– Samtidig er det en fordel at forskerne vil få en større bredde i hvilke tidsskrifter de kan publisere i, særlig i en overgangsfase mot at tidsskriftene snur til åpen tilgang-finanseringsmodeller, sier han.

Sperrefrister er ikke lov i Plan S

Men dette er nok lettere sagt enn gjort. For de de fleste abonnementstidsskrifter opererer i dag med sperrefrister. For eksempel tillater de ikke at du legger  artikkelen din i et vitenarkiv før seks eller tolv måneder etter at den ble publisert i tidsskriftet. Etter Plan S-reglene kan ikke forskere gå med på slike sperrefrister. Så hvis dette skal bli et reelt alternativ, må tidsskriftene endre praksis. Det tror Røttingen de vil gjøre.

– Ja, det tror jeg. Det er fordi dette ikke er et krav fra et enkeltindivid, men et samlet krav fra en stor koalisjon av forskningsfinansiører som gir tydelige forventninger om hva forlagene må levere på.

Hybidtidsskrifter

I tillegg kan man etter de nye reglene publisere i såkalte hybridtidsskrifter i en overgangsperiode. Da betaler man en avgift til tidsskriftet for at artikkelen skal bli åpent tilgjengelig. Men du kan ikke publisere i et hvilket som helst tidsskrift med en slik løsning. For at det skal være tillatt, må tidsskriftet ha inngått en avtale med en eller flere institusjoner om at det skal bli et åpen tilgang-tidsskrift innen en viss tid.

– At dere vil tillate abonnementstidsskrifter og hybridtidsskrifter vil noen tolke som en oppmykning i forhold til det første Plan S-forslaget?

– Jeg forstår godt at mange vil tolke det slik. Det er mange som har tolket Plan S ganske strengt, til at man bare aksepterer åpen tilgang-tidsskrifter. I forhold til den norske debatten kan man si at dette er en mer moderat tolkning enn den tolkningen de som har vært mest bekymret har lagt til grunn, sier Røttingen.

Dette er minimumskravet i Plan S

Mange har ment at det går for fort i svingene, at man trenger mer tid for å innføre en så dyptgripende endring i forskningssystemet. Men starttidspunktet 1. januar 2020 står fast. Derimot går det frem av veilederen at aktørene selv avgjør om de nye kravene fra startdatoen skal gjelde for eksisterende prosjekter med tildelinger, ved nye tildelinger eller bare ved nye utlysninger.

Bakgrunnen for dette er at deltakerne har ulike forutsetninger. Noen kan innføre Plan S ved å endre eksisterende kontrakter, mens andre ikke har mulighet til det.  I forslaget står det at Plan S-medlemmene som et minimum bør innføre de nye kravene i alle utlysninger etter 1. januar 2020. Det er også lagt opp til at Plan S evalueres i 2023.

Røttingen tror flere land kommer til

Plan S-landene utgjør bare en liten del av forskningsverdenen. Store forskningsnasjoner som USA, Japan, Kina og Tyskland står utenfor.

– Hvordan skal man klare å presse forlagene til å endre modell når flertallet ikke er med?

– Dette er en start, det er en voksende koalisjon. Flere forskningsråd har knyttet seg til koalisjonen etter lanseringen i september. Nå forventer jeg at flere kommer til etter at denne veilederen har kommet ut. Flere har ventet på de mer detaljerte beskrivelsene av forpliktelsene. Jeg tror flere forskningsråd vil slutte seg til de nærmeste månedene, nå som veilederen er helt klar. Og da vil vi utgjøre en stadig større andel av den internasjonale forskningsfinansieringen, sier Røttingen.

Plan S-erklæringen som kom i september, er et relativt kort dokument med ti punkter. Forslaget til veilederen som nå er ute har langt flere detaljer om blant annet tidslinjen, hva slags publikasjonskanaler som tillates og overgangsordninger. Dokumentet blir lagt ut på høring til ut januar neste år.

Forskningsrådet skal også arrangere dialogmøter om Plan S i Oslo (28. november), Trondheim (29. november) og Bergen (7. desember) med informasjon og diskusjon om Plan S.

  • Les også: