Dette mener norske rektorer om Plan S

Av Jørgen Svarstad

Publisert 22. november 2018

Mange i akademia er sterkt kritiske til Plan S. Men ikke rektorene.

Nesten 900 personer krever i et opprop konsekvensutredning av Plan S.  De er blant annet bekymret for at prinsippene for åpen tilgang som Norge har sluttet seg til skal føre til dårligere forskning.

Nobelprisvinner Edvard Moser har i Universitetsavisa kalt Plan S «det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett». Mange har vært kritiske til at planen begrenser forskernes mulighet til å publisere hvor de vil. 

Fakta

Dette er Plan S: 

  • En europeisk erklæring for åpen publisering.
  • Deltakere foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige og Storbritannia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.
  • Fra januar 2020 skal all forskning finansiert av deltakerne publiseres med full åpen tilgang. Artiklene kan altså ikke publiseres i lukkede tidsskrifter.
  • Avgiftene for å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter skal dekkes av finansører eller institusjoner, ikke forskere. Avgiftene skal standardiseres og få et tak.
  • Tanken er blant annet å bryte monopolmakten til de store forlagene og gi alle gratis tilgang til offentlig finansiert forskning.

Plan S innebærer som kjent at det fra 2020 skal være full åpen tilgang for offentlig finansierte vitenskapelige artikler.

Men på tross av alt bråket – de fleste rektorene Forskerforum har snakket med er positive til Plan S.

Her er spørsmålene

Forskerforum har spurt rektorene ved de største høyskolene og universitetene om de:

1) Støtter norsk deltakelse i Plan S.

2) Mener Plan S bør konsekvensutredes før man bestemmer seg for om man skal delta. 

Tolv har svart, enten selv eller via andre i ledelsen. Oppslutningen om prinsippene i Plan S er nesten unison.

– På dette området er vi nødt til å jobbe sammen internasjonalt for å få til endringer, sier for eksempel rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet.

Men har vi god nok oversikt over hvordan Plan S vil slå ut? Fire av de tolv universitetslederne sier at de synes Plan S bør konsekvensutredes. Viserektor for forskning ved Universitetet i Agder Stephen Seiler mener for eksempel at det vil være «uforsvarlig» å ta en brå beslutning uten at en konsekvensutredning er foretatt.

Her ser du hvordan rektorene/lederne svarte:

– Kan bli en krevende overgang

Berit Rokne. Foto: HVL

Berit Rokne, rektor ved Høgskulen på Vestlandet

1) – Ja, det synes jeg. På dette området er vi nødt til å jobbe sammen internasjonalt for å få til endringer i dagens system.

2) –  Nei. Dette er et viktig  virkemiddel for å komme over i åpen forskning. Det kan bli en krevende overgang, men denne blir vi nødt til å håndtere. Det er viktig at vi jobber sammen med fagmiljøene for å få til en mest mulig smidig overgang.

–  Den korte tidsplanen er ikke realistisk

Stephen Seiler, viserektor for forskning ved Universitetet i Agder (UiA)

Stephen Seiler. Foto: UiA

1) – Vi støtter ambisjonen til Plan S om åpen tilgang til forskning fordi vi mener at det er til det beste for samfunnet, både nasjonalt og globalt. Det vil gi oss en mer kunnskapsbasert samfunnsutvikling og gjøre forskningen mer tilgjengelig for allmennheten.

2)– Den korte tidsplanen som er foreslått er ikke realistisk. Forskerne trenger mer og bedre informasjon rundt implementeringsplanen. Per i dag hadde det vært uforsvarlig av oss som universitetsledere å utsette UiA som institusjon og de individuelle forskernes karrierer for uforutsigbarhet, samarbeidsutfordringer og svekket attraktivitet i det globale rekrutteringskampen ved å ta en brå beslutning før en åpen høringsprosess og konsekvensutredning er foretatt.

– Har en god grunntanke

Johan Roppen. Foto HVO

Johan Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda 

1) – Ja. Dette er en del av en internasjonal strategi som har en god grunntanke og som vi fortsatt bør stille oss bak.  Forlagene har vært internasjonale lenge og vil neppe endre sine forretningsstrategier utan tverrstatlig samarbeid.

2) – Nei.

– Et skritt i riktig retning

Curt Rice. Foto: Oslomet

Curt Rice, rektor Oslomet 

1)  – Jeg synes Norge skal bli en del av Plan S. Det gjenstår likevel en del punkter som ikke er avklart. For eksempel hva betyr «platform» der de skriver «open access journals or platforms»? Hvis det betyr arkivering med umiddelbar tilgjengeliggjøring, vil mange av kritikerne kunne roe seg litt. På et mer overordnet nivå, har jeg ingen tro på essensen av Plan S, nemlig at samarbeid med kommersielle forlag er veien videre. De har oppdaget at de kan ta helt uforsvarlige profittmarginer og det vil de selvsagt aldri gi fra seg. Slik sett er  jeg kritisk til Plan S «fra venstre», men jeg mener at det er et skritt i riktig retning.

2) – Man skal selvsagt få frem implikasjonene av policy-endringer man vurderer. Det forutsetter jeg at enhver politikkutformer er enig med meg i, og da stresser jeg ikke med hvor mange som skriver under på et opprop. Åpen tilgang er et bidrag til utvidelse av et demokratisk samfunn, og da tenker jeg at det er viktig å støtte opp om dette, ikke minst når det også er bra for forskning. Vinn-vinn med andre ord.

– Gode løsninger er ikke på plass

Øystein Thøgersen. Foto: NHH

Øystein Thøgersen, rektor ved Norges Handelshøyskole

1) – Åpenhet om forskningsresultater er  viktig, men en tilslutning må betinges av at gode løsninger for åpen er på plass og tilpasset de ulike fagfelt. Pr. i dag er dette ikke tilfelle.

2) – Ja.

 

– Fornuftig og nødvendig med konsekvensutredning

Marit Boyesen. Foto: Morten Berentsen

Marit Boyesen, rektor ved Universitetet  i Stavanger

1) – Jeg støtter prinsippene i Plan S.

2) – Jeg mener det er fornuftig og nødvendig med konsekvensutredning

– Håper sektoren involveres

Kenneth Ruud. Foto: Wikimedia Commons

Kenneth Ruud, prorektor for forskning ved Universitetet i Tromsø (UiT)

1) – UiT har lenge vært en sterk støttespiller for åpen tilgang (OA). Til tross for at OA har vært en ambisjon for store deler av sektoren gjennom mange år og er forankret både i Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet sin politikk for åpen tilgang til forskning, så har det ført liten endring. Jeg støtter derfor de ambisjonene som ligger i Plan S.

2) – Jeg ser på Plan S som en ambisjon om en nødvendig hurtig endring på et viktig område, i tråd med sektorens ønske om mer åpen tilgang til forskning. Jeg ser av den grunn ikke noe behov for en konsekvensutredning av Plan S som sådan. Når forslaget til implementering foreligger, så håper jeg at sektoren involveres i betydelig grad, slik at vi kan sikre at implementeringen av Plan S ivaretar interessene til alle parter på en best mulig måte: forskere, universiteter og høyskoler, forskningsfinansiører, og utgivere av seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

 

–  Viktig å bruke mer tid på prosessen

Gunnar Bovim. Foto: NTNU

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

– NTNU er tilhenger av åpen publisering. Vi har i lang tid arbeidet systematisk med å legge til rette for økt publisering i åpne kanaler, blant annet gjennom et eget fond.
Vi støtter intensjonene i Plan S, men tror det er viktig å bruke mer tid på prosessen enn det i utgangspunktet er lagt opp til. Vi er glad for at Forskningsrådet vil ha en dialog med fagmiljøene, og ser fram til det åpne møtet vi skal ha med Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen her på NTNU 29. november.

– Bør konsekvensutredes

Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Petter Aasen Foto USN

– Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har på prinsipielt grunnlag vedtatt en offensiv åpen tilgang-politikk. Plan S er imidlertid så langt ikke formelt behandlet eller drøftet i USNs ledergruppe eller styre.

–  Plan S har vært behandlet i det svenske Vetenskapsrådet, hvor jeg er leder av den Utbildningsvetenskapelige komiteen (UVK). Vetenskapsrådets styre har vedtatt at Plan S på nåværende tidspunkt ikke skal innføres. Samtidig erkjenner Vetenskapsrådet utfordringene som ligger til grunn for Plan S, og vil iverksette tiltak for å møte de uheldige sidene ved dagens publiseringssystem. UVK og undertegnede støtter dette vedtaket. Mitt standpunkt er med andre ord at Plan S bør konsekvensutredes før den innføres i Forskningsrådets bidragsvilkår. Parallelt bør Forskningsrådet, universitetene og høgskolene arbeide offensivt for å sikre åpen tilgang til forskningsdata og forskningspublikasjoner. Betenkeligheter knyttet til Plan S betyr selvsagt ikke skepsis til åpen tilgang.  Her følger Universitetet i Sørøst-Norge opp den offensive politikken som styret har vedtatt.

 

– Prøve å få til avtaler med forlagene

Kathrine Skretting. Foto: INN

Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet
1) – Jeg er helt for målene om at forskning som er offentlig finansiert skal være offentlig tilgjengelig.
2) – Jeg synes man kan gå litt lenger på den veien som prøver å få til avtaler med de sentrale tidsskriftforlagene. Blir det for vanskelig, må kanskje implementeringen av planen utsettes noe.

–  Forlagene må endre sin forretningsmodell

Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU (og i tillegg leder av Universitets- og høgskolerådet) 

Mari Sundli Tveit. Foto: NMBU

– Plan S er en forhandlingsprosess hvor koalisjonspartnernes mål er at forskerne skal kunne fortsette å publisere i de anerkjente tidsskriftene, bare åpent tilgjengelig. For at vi skal få til det, må forlagene endre sin forretningsmodell. Norge er allerede en del av Plan S, sammen med 13 andre nasjonale forskningsråd, Europakommisjonen, Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust. Høringen vil være veldig viktig for å få fram synspunkter på hvordan vi trygger forskerne og forskningen best mulig i overgangsfasen. Og ikke minst er det viktig å få innspill til hva som bør skje dersom forlagene nekter å åpne opp.

– Hvordan ta vare på de unge?

Svein Stølen. Foto: UiO

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

– Man må finne ut hvordan man skal implementere det. Men hva menes med konsekvensutredning? Sånn sett har jeg vanskelig for å stille meg bak et slikt krav. Men vi må finne ut hvordan vi skal løse de utfordringene som er pekt på. Hvordan ta vare på de unge menneskene og sikre økonomien? Og hvem tar de økonomiske konsekvensene? Det er en del spørsmål vi må forholde oss til.