Av Julia Loge
Publisert 5. mai 2019 kl. 20:42
I løpet av mai skal ti universiteter og høyskoler få oppnevnt nye eksterne styremedlemmer.
Men tar vi en kikk på dagens styrer, er det tilsynelatende nesten ingen
eksterne styremedlemmer med innvandrerbakgrunn. Bare seks personer har et «utenlandsk klingende navn», totalt fem prosent av de 128 representantene.
«Det er bl.a. ønskelig å finne kandidater med ulike former for minoritetsbakgrunn (…)Fint om IMDI kan spille inn navn på særlig kandidater med innvandrerbakgrunn» skrev Kunnskapsdepartementet i en epost til Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i februar.
Institusjonene har kommet med egne forslag, og Kunnskapsdepartementet supplerer og velger.
De eksterne styremedlemmene skal ifølge Kunnskapsdepartementet tilføre «et bredere spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra næringsliv og kultur- og samfunnsliv», og styremedlemmene skal helst ha «en tilfredsstillende geografisk fordeling og kjønnsbalanse, og det er ønske om større kulturelt mangfold.»
I e-posten til Imdi forklarer departementet at minst én kandidat med minoritetsbakgrunn skal vurderes, i tråd med «retningslinjer for avklaring av sammensetning av utvalg mv. fra Statsministerens kontor».
Curt Rice, leder av Kif-komiteen, som jobber med mangfold og likestilling i akademia, mener det burde være flere med minoritetsbakgrunn i hvert styre. Han forteller at da kvinner kom inn i styrene, ble de oppfattet som kvinnenes talsperson hvis det bare var én kvinne i styret, og at først når det var tre kvinner i styret ble de oppfattet som ordinære styremedlemmer.
Det er flere grunner til å rette mer oppmerksomhet mot å få personer med minoritetsbakgrunn inn i styrene, ifølge Rice.
– For det første er det en godt for å få meningsmangfold i styrer, folk som har forskjellige bakgrunn har forskjellige oppfatninger, og derfor er det det bra å få flest mulig ulike bakgrunner. Den andre er at befolkningen i sin helhet har mange med minoritetsbakgrunn, og det er viktig for demokratisk legitimitet at styret gjenspeiler befolkningen. Og så er det viktig med rollemodeller for unge mennesker med innvandrerbakgrunn, at de ser folk som ligner seg selv i forskjellige roller i samfunnet, som bidrar til å gi dem håp om at også de får forskjellige roller i samfunnet, sier Rice til Forskerforum.
Han forteller at intensjonen med å utnevne eksterne styremedlemmer er å tilføre erfaring som institusjonen ikke har internt. Det har derfor betydning å ha med innvandrere eller etterkommere i universitetsstyrenes eksterne representanter.
– Forutsetningen er selvsagt at man rekrutterer personer som har kompetanse som er nyttig og relevant for institusjonene. Fødested eller hudfarge er ikke alene et kriterium, sier Rice.
Et raskt blikk på listen over dagens styrerepresentanter, viser at det store flertallet har typiske norske navn. Noen steder bringer studentene mangfold inn i styerne, som for eksempel ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. I styret ved Høgskolen i Innlandet er det en forsker fra USA.
Ett av Imdis forslag er at journalisten Sæba Bajoghli kan vurderes til styret til Høgskulen i Volda, som er kjent for journalistutdanningen sin. I dag er det bare norske navn i styret. Slik er det i flere av universitets- og høyskolestyrene.
En oversikt Khrono har laget over universitetenes og høyskolenes egne forslag til eksterne styremedlemmer, viser at institusjonene selv i liten grad foreslår representanter med minoritetsbakgrunn. Noen svenske og danske forskere er foreslått, og ellers skiller Kunsthøgskolen i Oslo seg ut med svenske Josette Bushell-Mingo og Asta Busingye Lydersen. I dag er det bare norske navn i styret.
– Det finnes veldig mange mennesker med minoritetsbakgrunn i Norge som har høy kompetanse, og man må gå en ekstra runde for å finne dem, oppfordrer Rice.
Oslomet har i dag flere styremedlemmer med minoritetsbakgrunn. I tillegg til den eksterne representanten Shahzad Asghar Rana, representerer Tatjana Radanovic Felberg ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger og Rune Keisuke Kosaka er studentrepresentant. Oslomet har også foreslått at Rana til gjenoppnevning i tillegg til Laila Bokhari og Lisa Ann Cooper, ifølge Khrono.
– I Oslo har en tredel av befolkningen minoritetsbakgrunn, og da burde vi også ha det i styret. Og jeg håper at vi greier å oppnå det ved Oslomet, sier rektor Curt Rice til Forskerforum.
Stortingsrepresentanter, statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere, fylkesmenn eller fylkesordførere, ordførere, byrådsledere i fylker og kommuner der institusjonene er lokalisert er ikke aktuelle som styremedlemmer, ifølge departementets brev.
Det betyr ikke at de foreslåtte ikke kan ha politisk tilknytning. Lubna Jaffrey sitter i bystyret i Bergen fra Arbeiderpartiet. Joseph Salomonsen står på Høyres liste til kommunestyrevalget i Kristiansand og har vært vararepresentant på Stortinget fra Fremskrittspartiet. Og Sylo Taraku sitter i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.
Den endelige sammensetningen blir klar mot slutten av mai, opplyser Kunnskapsdepartementet til Forskerforum.
Sæba Bajoghli foreslås til styret for Høgskolen i Volda. Denne høgskolen har ikke minst en anerkjent journalistutdanning. Sæba Bajoghli er født i Iran. Hun har mastergrad i tverrfaglige kulturstudier. Hun er mangeårig journalist i Adresseavisen. Sæba Bajoghli er en meget anerkjent og allsidig journalist som både leverer nyhets – og reportasjestoff knyttet til samfunnsmessige forhold – inkludert flyktninger og innvandrere, negativ sosial kontroll, bosetting og kvalifisering m.v. – men også skriver feature – og magasinstoff. Hun har debutert som for fatter i 2014 med «Pendlerne». Sæba Bajoghli har vært leder for ISFiT – verdens største tematiske studentfestival. Hun har vært redaktør for studentavisa Under Dusken. Hun har vært vara til landsstyret i Journalistlag og sittet i styret for Redaksjonsklubben i Adresseavisen.
Lubna Jaffery (39) er utdannet statsviter fra Universitet i Bergen. Hun har bred arbeidserfaring fra både offentlig forvaltning og privat næringsliv. Jaffery har blant annet jobbet som kommunikasjonssjef i det da børsnoterte busselskapet Tide ASA. Hun har tidligere og vært politisk rådgiver og statssekretær i Stoltenberg II regjeringen. I dag arbeider hun ved Regionavdelingen i IMDi Vest. Jaffery har styreerfaring, hun er styreleder ved Riksscenen og er nestleder i styret til Festspillene i Bergen. Hun har tidligere sittet i styret til Litteraturhuset i Bergen, BIT 20, BIT Teatergarasjen og fargespill.
Joseph Salomonsen (født 1976 i Tehran/oppvokst i Montreal) er seniorrådgiver i Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDi) der han har ansvar for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Han kom til Norge som 12-åring. Han har master i statsvitenskap og sammenlignende religionsvitenskap fra Universitetet i Agder og University of British Columbia. Han jobbet som researcher for Oxford Research og som forsker i Islamisme og radikalisering i Agderforskning. Salomonsen har vært styremedlem i Stiftelsen Arkivet og Europabevegelsen. Salomonsen er medlem av Future Learning Lab, medlem av Likestillingsalliansen, har vært sentral i utarbeidelsen Agder fylkenes LIM-plan, og har vært med i strategiprosessen for UiA. Han har publisert flere artikler, bl.a. en artikkel om Folkeavstemninger: «The Democratic Surplus» som vant Europarådets paper konkurranse 2010. Han har videre hatt en rolle i gjennomføringen av en evaluering av det norske statsborgeregelverket (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010). Joseph behersker norsk, engelsk, fransk, og persisk. Han er i tillegg trent i bibelsk hebraisk & koranisk arabisk.
Laila Restan, minoritetsrådgiver ved Holtet vgs ansatt i IMDi. Utdanning Bachelorgrad i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialantropologi og internasjonal master i «Mphil in Childhood studies» fra norsk senter for barneforskning ved NTNU. Laila har palestinsk far og norsk-russisk mor. Hun er født i Tsjekkia, men har vokst opp i Norge.
Omar Drammeh, minoritetsrådgiver ved Sogn vgs, ansatt i IMDi. Utdanning: Master i utviklingsstudier fra Nord universitet i Bodø. Tar nå master i samfunnskunnskap ved NMBU (Ås), med spesialisering innen terrorisme og sikkerhet. Omar er opprinnelig fra Gambia. Han kom til Norge i 1991 og er nå norsk statsborger.
Tatiana Maximova Mentzoni– forsker v AFI v Oslomet
Ronald Craig– jurist v/ LDO- norsk-amerikansk jurist. Han ble dr. juris i 2006 på en avhandling om diskrimineringsrett. Craig er styreleder for Antirasistisk senter og vært tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter siden 2002.
Sylo Taraku– forfatter med bakgrunn fra Kosovo. Siden april 2016 har han jobbet som rådgiver i Tankesmien Agenda. Hans primære fagområder er innvandring, integrering, populisme, islam og ekstremisme.
Olivia B. Obtinario, 50 år, sykepleier ledelse og arbeider i en mindre kommune. Bodd i Norge i om lag 30 (?) år og kommer opp fra Filipinene. Kjent for å være dyktig og arbeidet mye innenfor migrasjonshelse.
Kathy Ainul Møen, 45 år, lege, stipendiat. Bodd i Norge i om lag 25 år, oppr fra Sri Lanka. Arbeider som fastlege i Bergen. Fikk «star researcher» pris for arbeid om innvandrerkvinner og kreft fra 1.6 miljonerklubben
Dawit Shawel Abebe arbeider som færsteamanuensis ved Oslomet. Bodd i Norge i 13 år. Oppr fra Etiopia
Warsame Ali 30 år, forsker ved folkehelseinstituttet. Født i Norge, foreldrene har somalisk oppr.
Suraj Thapa 45 år, psykiater, førsteamanuensis medisinsk fakultet, UiO. Bodd i Norge i ca 20 år.
*Imdis liste er gjengitt uten endringer, men Forskerforum har rettet flere navn og fjernet kontaktinformasjon.
