Vil støtte forskere i småbarnsfasen
LUKK

Vil støtte forskere i småbarnsfasen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. mai 2013

KrF vil vurdere ekstrabevilgninger til forskere med små barn.

Fakta
  • etablert i 2002
  • skal stimulere til meir forsking og utvikling (FoU) i næringslivet
  • gjev rett til skattefrådrag til bedrifter som har FoU-prosjekt gåande, eller som planlegg å starte slike prosjekt
  • små og mellomstore bedrifter (SMB-er) kan få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefrådrag
  • store bedrifter kan få 18 prosent frådrag

Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene – du avgjør 9. september. Dagrun Eriksen svarer for Kristelig Folkeparti. Hun er nestleder i partiet og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Se også svarene til RødtHøyreArbeiderpartietSosialistisk VenstrepartiSenterpartietFremskrittspartietVenstre og Miljøpartiet De Grønne.

Annonse

 

– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilket nivå bør vi ligge på?

– Vi mener at vi må oppnå tre prosent av BNP innen 2020. Jeg tror det er eneste måten å få fart på forskningsinvesteringene på. Vi vil også gjeninnføre forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, og styrke skattefunnordningen.

– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?

– Dessverre gjelder ikke dette bare forsknings- og utdanningssektoren. Vi har en generell utfordring med infrastruktur i landet vårt. Denne problemstillingen må inn i den større debatten om hvilke investeringer vi gjør i vårt samfunn. På Universitetet i Agder har de en diskusjon om hvordan private kan inn og bidra. KrF er ikke uvillig til å bruke slike samarbeidsmodeller for å få på plass god infrastruktur for eksempel ved å gi næringslivet tilgang til laboratorier knyttet til utdanningsinstitusjoner.

– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?

– Det må settes tydeligere krav fra politisk hold om hva man aksepterer og ikke aksepterer av midlertidige stillinger. Vi har også sett på en sveitsisk modell hvor man har litt høyere finansiering, på 120 prosent, av forskningsprosjekter som er utført av småbarnsforeldre. Da kan man bruke lenger tid eller kjøpe ekstra laboratorietid. Det tror jeg vil gjøre det lettere å beholde folk som er i småbarnsfasen. Jeg tror også det vil ha en god effekt på kvinneprofilen.

– Hvordan bør forskningsfeltet ivaretas i regjeringen – blir det godt nok prioritert når man ikke har egen forskningsminister?

– Når man skal kjempe om budsjettsaker i regjeringen, kan ikke en statsråd komme med to svære poster. Skal det velges mellom barnehage eller forskning, tror jeg ikke du må være rakettforsker for å skjønne hva som er lett å få gjennomslag for. Jeg syns det er lurt å se på inndelingen av dette på nytt.

– Vi vet at høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?

– Jeg tror vi begynner å nærme oss en grense. Men vi har en mangel i Norge – vi har ikke faglige eller økonomiske gulrøtter for å få høyskoler til å utvikle seg som høyskoler. I dag handler alle gulrøttene om å utvikle seg til å bli universitet. Vi trenger gode universiteter, og vi trenger gode høyskoler.

– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?

– Vi har ikke satt noe mål for hvordan balansen bør være, men jeg tror vi har et stort potensial i Norge til å øke andelen frie forskningsmidler.