Et ekspertutvalg mener Forskningsrådet bør bli strengere når de vurderer søknader. De vil øremerke penger til den beste forskningen.

«Norsk forskning har de siste tiårene utviklet seg positivt, både målt ved siteringer og ved fagevalueringer, men har likevel fortsatt en kvalitetsutfordring. Norsk forskning siteres mindre enn forskning fra ledende nasjoner som Danmark, Nederland og Sveits. Det er særlig for få forskere og miljøer på internasjonalt toppnivå.»

Slik starter rapporten en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, ledet av Siri Hatlen, leverte fra seg tirsdag. De har sett på finansieringen og organiseringen av Forskningsrådet, som fordeler en fjerdedeler av forskningskronene i Norge. Rapporten gir en rekke anbefalinger til hvordan norsk forskning skal bli bedre.

Les også: Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.

En gjennomgangstone er at høy vitenskapelig kvalitet i forskningen prioriteres for lavt i dag. Dessuten er det mange kokker – mange departementer gir forskningspenger gjennom Forskningsrådet – men flere av dem tenker for kortsiktig og smalt.

Strengere kvalitetskrav

Ekspertgruppen har flere ideer til hvordan vitenskapelig kvalitet skal vektlegges tyngre. Et konkret forslag er å heve kravet til hvilke søknader som kan få støtte. Forskningsrådet gir søknadene de får en karakter fra en til syv. De som får fem eller bedre regnes som støtteverdige. Utvalget foreslår å heve karaktergrensen til seks. I dag får 45 prosent av søknadene karakteren fire eller dårligere.

Les også: –Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Venteliste for de beste søknadene

Mange gode søknader får ikke pengestøtte. Ekspertgruppen foreslår at fem prosent av alle forskningsbevilgningene fra departementene settes på en «omprioriteringskonto». Søknader som får karakteren seks eller syv, men som ikke får støtte, settes rett og slett på en venteliste som ordnes etter vitenskapelig kvalitet.  Ved faste intervaller  får prosjektene som står først i køen penger. Tanken er at søknader med høy vitenskapelig kvalitet som ellers ikke ville fått finansiering, likevel skal få støtte.

Mer åpne programmer og færre utlysninger

Utvalget mener at mange og fragmenterte hensyn i forskingspolitikken kan føre til at smale, spesifikke og kortsiktige mål går på bekostning av de overordnede og langsiktige. De mener at tematiske programmer bør bli bredere og åpnere. Dette fordi programmer som er åpne for ulike typer forskning, vil kunne tiltrekke seg flere fremragende forskere. Vitenskapelig kvalitet bør gis større prioritet, skriver utvalget. I tillegg vil de ha færre utlysninger og søknadstyper og færre, men tydeligere vurderingskriterier.

Bedre samordning

Ekspertgruppen mener at flere departementer ivaretar sitt brede ansvar for forskning og kunnskapsutvikling på en lite tilfredsstillende måte. Derfor anbefaler den at departementenes ansvar for forskning av høy vitenskapelig kvalitet tydeliggjøres, at samordningen mellom departementene styrkes og at enkelte departementer må styrke sin forskningsinnsats.

Administrerende direktør Arvid Hallén er enig i mye av det som står i rapporten. Men han sier:

– Rapporten gir inntrykk av at vitenskapelig kvalitet ikke står så sterkt som det faktisk gjør. At vitenskapelig kvalitet står veldig sterkt i alle søknadsprosesser, er nesten et understatement for et forskningsråd.

– Jeg er helt enig i at vurderingskriteriene som vi samlet sett opererer med, er for komplekse. Der er vi i gang med en opprydning, fortsetter han.

 

Les også:

– Vi er ikke forskere fordi det er så glamorøst og vi tjener så mye penger