Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.
LUKK
Annonse
Annonse

Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. januar 2017 kl. 09:34

De øverste direktørene i Forskningsrådet tjener bedre enn Norges statsminister og de fleste universitets- og høyskolerektorer.

Som Forskerforum har skrevet, forbereder Forskningsrådet seg på å kutte kostnadene kraftig. I et notat har administrerende direktør Arvid Hallén og administrasjonen skissert mulig kutt for til sammen over 80 millioner kroner.  Der står det at det«anslagsvis vil kunne komme til å bli behov for å redusere administrasjonen med 40 årsverk». Videre har han blant annet foreslått å legge ned Forskningsrådets bibliotek, redusere den internasjonale virksomheten og arrangere færre konferanser.

Les bakgrunnen for saken her: Forskningsrådet forbereder seg på nedbemanning

Annonse

Bedre lønn enn statsminister og rektorer 

Men Forskningsrådet har likevel råd til å holde seg med rause lederlønninger. Arvid Hallén tjener ifølge Forskningsrådet rundt 2,25 millioner i året, mens påtroppende direktør  John-Arne Røttingen får en årslønn på 1,95 millioner kroner. Arvid Hallén og de fem divisjonsdirektørene i Forskningsrådet har i snitt en årslønn på 1,74 millioner kroner, ifølge tall fra Forskningsrådet.

I billedteksten ser du hva direktørene har i årslønn:

kombo forskningsrådet lønn

Øverst f.v.: Anders Hanneborg (divisjonsdirektør Vitenskap): 1 748 000 kr. Fridtjof Fossum Unander (divisjonsdirektør Energi): 1 721 000 kr. Tove Karin Stølen (divisjonsdirektør Administrasjon): 1 433 000 kr. Andre rad f.v.: Anne Kjersti Fahlvik (divisjonsdirektør Innovasjon): 1 847 000 kr. Jesper Werdelin Simonsen (divisjonsdirektør Vitenskap): 1 748 000 (Arvid Hallén (administrerende direktør): 2 252 000 millioner.

– Jeg synes  det er i overkant. Det er ganske mye mer enn hva en stortingsrepresentant, statssekretær eller statsråd får, sier stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) i utdannings- og forskningskomitéen.

Les også: –Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Statsminister Erna Solberg tjente i 2015 1,57 millioner, ifølge skattelistene. Hun tjente mindre enn toppsjefene i Forskningsrådet, som dette året i snitt hadde en årslønn på 1,69 millioner. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tjente 1,15 millioner. De øverste direktørene i Forskningsrådet er også bedre betalt enn de fleste universitets- og høyskolerektorer. Ved universitetene og de statlige høyskolene var det i 2015 bare to rektorer, UiOs Ole Petter Ottersen og NTNUs Gunnar Bovim, som tjente mer enn snittlønnen til Forskningsrådets seks toppsjefer.

Les også: Her er kuttforslagene fra Forskningsrådet. 

Fikk brev fra Kunnskapsdepartementet  

Marianne Aasen sier:

– Hvis vi tenker i et litt lengre perspektiv, blir det strammere offentlige budsjetter i Norge. Veldig store oljeinntekter kommer til å forsvinne. Da må alle snu på krona, også toppledere i offentlig sektor. Vi har hatt råd til det når vi har hatt oljeøkonomien, men det er ikke bærekraftig over tid å ha så høye lønninger.

Les også: Statssekretær: Forskningsrådet sikrer kvalitet 

Kunnskapsdepartementet har også vært opptatt av lønnsnivået. Ifølge Morgenbladet sendte departementet i 2013 et brev til hovedstyret om at lønnsnivået for ledere «ligger høyt». «Departementet forventer at lønnsnivået i Forskningsrådet kommer nærmere lønnsnivået i sammenliknbare statlige virksomheter.», fastslo ekspedisjonssjef og avdelingsdirektør.

«Når det neste gang skal tilsettes ny administrerende direktør i Forskningsrådet, ber departementet om å bli trukket inn i fastsettingen av lønnsnivået for vedkommende», het det videre, ifølge Morgenbladet.

Styreleder i Forskningsrådet: – Helt all right 

– Jeg synes lønnsnivået er helt all right, sier  Henrik O. Madsen, styreleder i Forskningsrådets hovedstyre.

– Vi konkurrerer om dyktige mennesker i markedet. Når vi gjør hver enkelt ansettelse, må vi se lønnen i forhold til lønnen de har fra før av. Når vi intervjuet kandidater til ny administrerende direktør, vet jeg at mange hadde betydelig høyere lønn enn det vi endte opp med å tilby. Hvis vi hadde tilbudt lavere lønn, ville mange har trukket seg, sier han.

– Toppsjefene tjener mer enn Norges statsminister?

– Nå må dere holde opp med den sammenligningen! Du kan finne folk i et hvilket som helst departement med høyere lønn enn henne. Vi rekrutterer fra det private næringsliv, fra offentlig sektor og instituttsektoren – fra alle deler av Norge.

Administrerende direktør Arvid Hallén skriver i en kommentar:

– Divisjonsdirektørene er rekruttert med en bakgrunn blant annet fra farmasi- og energisektoren, og lønnsnivået reflekterer dette.

Les også: Fagmiljøa sikrar kvalitet, ikkje Forskningsrådet

Forskerforbundet: – Vil ikke snakke ned lønninger 

Lokallagsleder Vemund Riiser i Forskerforbundet i Forskningsrådet er tilbakeholden med å kommentere størrelsen på lederlønningene.

– I utgangspunktet ser ikke fagforeningen på det som sin oppgave å snakke folks lønninger ned, sier han.

– Vi har ikke vært involvert i ansettelser på direktørnivå på noen som helst måte. Vi har bedt om det, men ikke blitt hørt. Vi har ikke noen innvirkning eller innsynsrett, sier han.

– Jeg regner med lønnsnivået gjenspeiler verdien av arbeidet deres, og at ledelsen har vurdert det på en saklig måte i forhold til hva man må betale for den type arbeidskraft. Men fra et fagforeningssynspunkt er det uheldig med oppmerksomheten rundt lederlønningene. Vi mener det er viktigere å ha oppmerksomhet rundt de forskningspolitiske vurderingene som gjøres og de rammebetingelsene Forskningsrådet jobber under.

LES OGSÅ: