Tre år etter at Høgskolen i Finnmark ble et fakultet under UiT, kan også fakultetsstatusen forsvinne.
– Å bli verdensledende er kanskje ikke det viktigste for dem som utdanner for lokalsamfunnet, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp). Foto: Ingvill Størksen/Senterpartiet
– Å bli verdensledende er kanskje ikke det viktigste for dem som utdanner for lokalsamfunnet, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp).
Foto: Ingvill Størksen/Senterpartiet

Fakta

  • Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark fusjonerte 1. august 2013. Samtidig ble Finnmarksfakultetet opprettet, som ledes fra Alta.
  • Fakultetet har tre institutter: Institutt for sosialfag, Institutt for reiseliv og nordlige studier og Idrettshøgskolen.
  • Undervisning i helsefag, handelsfag og lærerutdanning ledes fra Tromsø. UiTs Finnmark-campus er i Alta, Hammerfest og Kirkenes.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) planlegger en omfattende omorganisering etter fusjonene med flere høgskoler. Et resultat av prosessen kan bli at fakultetet for reiselivsstudier, idrettsfag og sosialfag i Alta legges ned. Opprettelsen av fakultetet var en forutsetning for fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013, men i en rapport fra NIFU, bestilt av universitetsstyret, foreslås en ny organisasjonsstruktur hvor fakultetet ikke er nevnt. De ansatte i Alta er bekymret.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor universitetet allerede nå skal gjøre en omorganisering som vil bryte med intensjonen i fusjonsplattformen. Hvorfor skal man legge ned et fakultet som ble opprettet for bare tre år siden, spør tillitsvalgt for Forskerforbundet ved fakultetet, Merethe Giertsen.

LES OGSÅ: Historien om fusjonen i Finnmark er historien om det nye Universitets-Norge. Og en rekke utilsiktede konsekvenser.

– Jeg savner gode begrunnelser, og det oppleves som veldig toppstyrt. Vi synes det jobbes godt her etter de føringene som ble lagt i fusjonsdokumentet, og pilene peker oppover, sier hun.

– Ikke forpliktet av rapport

– Vi føler oss ikke forpliktet av rapporten, og det blir ikke nødvendigvis slik vi ender opp, sier UiT-rektor Anne Husebekk til Forskerforum om NIFU-rapporten.

– Vi vil se på hvordan studiestedene utenfor Tromsø skal organiseres både for å bevare noe av deres egenart, og samtidig være en integrert del av UiT med innflytelse på beslutninger i organisasjonen, sier hun om årsaken til omorganiseringen.

– Fakultetene har veldig ulik størrelse, men alle har én stemme inn i ledergruppa. Det oppleves som urettferdig. Jeg ønsker meg et UiT som er hensiktsmessig organisert og ledet, sier hun.

Omorganiseringsprosessen skal i juni munne ut i et styrevedtak om ny organisering. Ingenting er ennå bestemt, understreker Husebekk, men andre organiseringsformer vurderes.

– Både lokalpolitikere og ansatte ved Campus Alta har sterk tro på at det å ha et fakultet er løsningen. Slik vi er organisert i dag, er jeg enig i at det er viktig. Imidlertid finnes det universiteter hvor fakultetenes innflytelse har blitt betydelig mindre, og hvor de er organisert etter vitenskapsområder eller forskningsgrupper.

– Fakultetene har veldig ulik størrelse, men alle har én stemme inn i ledergruppa. Det oppleves som urettferdig, sier UiT-rektor Anne Husebekk. Foto: UiT
– Fakultetene har veldig ulik størrelse, men alle har én stemme inn i ledergruppa. Det oppleves som urettferdig, sier UiT-rektor Anne Husebekk.
Foto: UiT

Sp: – Vi advarte

– Vi har advart mot at universitetenes autonomi gjør at de kan organisere seg slik de vil etter en fusjon, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp), medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun synes det er rart at ingen av fusjonspartnerne så problemet med organisering før sammenslåingen.

– Det er ingen overraskelse at en fusjon skaper en kompleks organisasjon, mener Wøien.

I november spurte stortingsrepresentant fra Finnmark, Helga Pedersen (Ap), kunnskapsministeren i spørretimen om premissene for fusjonen i 2013 fortsatt står ved lag. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen svarte at han ikke vil blande seg inn i UiTs interne organisering, selv om den skulle gå på bekostning av fusjonsavtalen.

– Ministeren var klar på at dette er universitetets sak. De som er spesielt engasjert i Campus Alta, kan godt si at vi må følge den kongelige resolusjonen fra fusjonen. Men blir resultatet en større organisasjonsendring, kan den komme til å måtte vike, sier Husebekk.

– Vi skal likevel ha sterke campuser i Harstad, Narvik, Alta og Tromsø, og vårt mål er å få til et bedre universitet år for år alle steder.

– Ingen kan sikre seg

Senterpartiet tror det kan bli vanskelig for institusjoner som nå fusjonerer, å forhindre tilsvarende omorganiseringer.

– Å havne i en liknende situasjon kan nok ingen av de nyfusjonerte institusjonene sikre seg mot. Regjeringen har gitt beskjed om sammenslåing, og sektoren har akseptert. Men man må være klar over hva man taper. Å bli verdensledende er kanskje ikke det viktigste for dem som utdanner for lokalsamfunnet, sier Wøien.

– Det nye finansieringssystemet vil dessverre forsterke problemene for små studiesteder, fordi det premierer gradsstudier over årsstudier som de små studiestedene ofte tilbyr.

– Mister medbestemmelse

Tillitsvalgt Giertsen er også bekymret for demokratiet ved institusjonen.

– Hvis vi mister fakultetet, mister vi lokal beslutningsmyndighet. De ansattes rett til medbestemmelse via fagforeningene, og innflytelsen de ansatte har via representasjon i fakultetsstyret, vil også svekkes.

Husebekk sier hun har forståelse for uroen, men mener at det i løpet av prosessen skal være mulig for alle å bli hørt.

LES OGSÅ: 

– Krevjande å fusjonere store med små