– De må forholde seg til det vitenskapelige systemet for å bli tatt alvorlig.
Norske Lakseelver på besøk på Boen Gård på Boen i Tovdalselva i Kristiansand 26.april 2014. Foto: Kjell Inge Søreide Norske Lakseelver var i utgangspunktet en næringsorganisasjon for rettighetshavere til fiske i vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye, men nå kan alle med ønske om bevaring av villaks bli medlem. Organisasjonen representerer fiskerettshavere og elveeierlag i 70 lakseførende vassdrag. Medlemslagene er spredt over hele landet fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord til Mandalselva og Otra i sør. Gjennom medlemslagene representerer Norske Lakseelver omlag 7000 fiskerettshavere. Det utgjør ca 70 % av alle rettighetshavere til laksevassdrag i Norge. Norske Lakseelver har for tiden 3 ansatte. I tillegg engasjeres en rekke personer i forbindelse med pågående prosjekter. Norske Lakseelvers sekretariat ligger i Landbrukets hus i Oslo. Styret: Norske Lakseelvers styre består av 8 personer. De ulike landsdelene; Nord-Norge, Nordland, Trøndelag, Nordvestlandet, Sørvestlandet og Sørøst-landet har hver sin styrerepresentant. I tillegg har grunneierorganisasjonene Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund hver sin representant i styret. Styret leder Norske Lakseelvers arbeid i samsvar med vedtektene og etter retningslinjer fra årsmøtet. Styret representerer Norske Lakseelver utad, tar opp saker for medlemslagene og tilrettelegger årsmøtet, fagsamlinger o.l. Styret i Norske Lakseelver har følgende sammensetning: Leder Nils Pettersen Lyngveien 18, 9700 LAKSELV Tlf 7846 1108, Mob 932 25 818 E-post: npett@me.com Lakselv Grunneierforening Region: Nord-Norge Nestleder Ragnhild Brennslett Saltfjellv. 30, 8613 MO I RANA Mob 915 97 875 E-post: ragnhild.brennslett@online.no Ranaelva Fellesforvaltning Region: Nordland Styremedlemmer Vidar Skiri Flatmark 6300 Åndalsnes Fasttelefon 71 22 37 57 Mobil 917 40 533. E-post: viski@online.no Rauma Elveeigarlag Region: Nord-vestlandet Arne Nielsen Volløyen, 7336 MELD
– Den vitenskapelige debatten må stille samme krav til kritikerne som til dem som kritiseres, mener Erik Sterud. Foto: Kjell Inge Søreide

Biolog Erik Sterud reagerer på at lakseoppdrettsnæringen utfordrer Havforskningsinstituttet (HI) med å danne et eget forskningsmiljø, som Forskerforum skrev om i forrige nummer.

– Det er skremmende når utgangspunktet for å bygge et «uavhengig» forskernettverk, er at oppdrettsnæringen ikke liker resultatene fra etablert forskning. Men skal du sponse forskning, kan du ikke be forskerne lete etter andre resultater, sier Sterud. Han har vært forsker ved Veterinærinstituttet, men er nå fagsjef i Norske Lakseelver som organiserer elveeiere. Særlig er Sterud kritisk til å kalle rapportene som rådgiver Jan Arve Gjøvik har laget for oppdrettsnæringen, for forskning.

– Når Gjøvik sier til Forskerforum at kritikken av HI er velbegrunnet og veldokumentert, er det problematisk fordi han aldri har publisert en eneste vitenskapelig artikkel. Ingen av hans arbeider har en ansvarlig utgiver, de er urefererbare i en vitenskapelig kontekst, og innholdet kan ikke sies å være dokumentert, sier han.

Hvis næringen vil bli tatt på alvor, må de forholde seg til det vitenskapelige samfunnet og det vitenskapelige systemet, mener Sterud.

– Vi må skille mellom en debatt om vitenskap, altså om dens rolle, utøvelse og funksjon, og den vitenskapelige debatten hvor metoder, teorier og resultater diskuteres. Begge er for så vidt åpne for alle, men sistnevnte må føres på en vitenskapelig arena, som stiller samme krav til kritikerne som til dem som kritiseres.

– Må fagfellevurderes

At næringsinteresser må følge vitenskapelige kriterier, er professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, enig i.

– Fagfellevurderinger er minstekravet for å kalle noe forskning, sier han.

– Næringsinteresser må bruke ressurser på å få kunnskapen sin vurdert av uavhengige forskere, som i en fagfellevurdering. Vurderingen er en omfattende innsats alle forskere gjør, og den gir forskningen integritet og autoritet. Uten dette kan ikke næringslivet hevde at deres kunnskap er like god, sier han.

Når etablert forskning utfordres, må også forskerne være ydmyke, mener Tjora.

– En fagfellevurdering kan aldri garantere for sannheten. Denne kvalitetssikringen tester mer om selve forskningsarbeidet og analysene er gjort innen faglige rammer, altså en uavhengig sjekk av solid nok forskerhåndverk. Men selv da kan resultater være feil, sier Tjora.

– Kan ikke utestenge

hornnes-rune-marita-skjaevelandredigert
– Forskerne kan ikke stenge motstemmene ute, sier forsker Rune Hornnes. Foto: Marita Skjæveland

Grensene mellom politikk og vitenskap krysses hele tiden, og det er uunngåelig, sier forsker Rune Hornnes ved Universitetet i Bergen.

– Denne debatten handler mye om å etablere grenser for hva det er lov til å stille spørsmål ved og ikke, og om aktører utenfor etablerte miljøer er legfolk eller eksperter, sier Hornnes, som har forsket på vitenskapens rolle i norsk og internasjonal fiskeripolitikk.

– Dersom vitenskapen blir utfordret utenfra, må vi se på argumentene til motstemmene, heller enn å stenge dem ute. HI bør ha tillit nok til egen forskning og ta runden med å overbevise næringen, sier Hornnes.

– Men det bør gå an å stille krav til empirisk belegg og metode i en slik diskusjon, sier han.

Hornnes viser til den franske vitenskapsteoretikeren Bruno Latour hvis viktigste premiss er at kunnskapsproduksjon alltid er mer eller mindre usikker.

– Latour opponerer mot at «fagkunnskapen» skal etableres av vitenskapsfolk først, og at politikere eller byråkrater skal ta sine beslutninger etterpå, som i en todelt prosess, sier Hornnes.

– Siden vitenskapelig kunnskapsproduksjon inneholder usikkerhet og kan få store konsekvenser, må berørte parter få komme til orde, også i faktaspørsmål. Til slutt må uansett beslutningstagerne bestemme seg for hvilken forskning de vil stole på, sier Hornnes.

– Ingen føringer

I november arrangerer Forskerforbundet seminaret «Hvem eier forskningen?», hvor blant andre Aksel Tjora skal holde innlegg. Leder i forbundet Petter Aaslestad mener at når næringsinteresser engasjerer seg så sterkt i forskning, må de minnes om at akademisk frihet ikke må komme under press.

– Uansett om det opprettes nye private forskningsinstitutter eller om industrien betaler gaveprofessorat, er det en forutsetning at pengene ikke legger føringer på metodikk eller forskningsspørsmål. Hvis næringen investerer i forskning, må samme betingelser om uavhengighet gjelde, sier han.