Publisert 27. februar 2017 kl. 02:56
Forvaltningen som ligger under Kunnskapsdepartementet står overfor store endringer. Arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo. Organer skal slås sammen. Virksomheter med rundt 850 ansatte er berørt.
Det startet med det regjeringsoppnevnte Gjerdrem-utvalget, som kom med sin rapport i januar i fjor. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjerdrem og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs mente at Kunnskapsdepartementet har for mange og for små virksomheter under seg. De syntes ansvarsfordelingen mellom dem var for uklar og at det var for lite samarbeid på tvers. De foreslo blant annet slå sammen flere enheter i universitets- og høyskolesektoren til ett stort forvaltningsorgan for høyere utdanning.
Les også: UiO-rektor advarer mot nytt «utdanningsdirektorat»
Organ med over 500 ansatte
I det såkalte «organiseringsprosjektet» har en arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet jobbet videre med saken. I et notat kommer de med flere forslag til omorganiseringer. En rekke organer med sentraladministrative oppgaver skal slås sammen, ifølge forslagene. Blant annet innebærer én av modellene at ti virksomheter som jobber med høyere utdanning helt eller delvis slås sammen til ett stort organ med over 500 ansatte, et slags «utdanningsdirektorat» for universitets- og høyskolesektoren.
Les også: Fusjoner rammer administrasjonen hardt
Flytte jobber ut av Oslo
Forrige uke fortalte regjeringen at de vurderer å flytte ut 1200 statlige årsverk fra hovedstaden. Omorganiseringen av kunnskapssektoren er en del av denne planen.
For i mandatet til arbeidsgruppen i Kunnskapsdepartementet står det at ett av kriteriene for ny organisering er «lokalisering av flere oppgaver og tjenester utenfor Oslo enn i dag». Og i en melding fra kommunal- og regionaldepartementet står det at «gjennomgangen skal føre til at flere oppgaver og tjenester enn i dag skal løses utenfor Oslo. Oppgaver og enheter skal blant annet vurderes lokalisert til et sted i de tre nordligste fylkene, eller til Vestlandet.»
Men hvilke oppgaver og jobber som skal flyttes, er foreløpig uklart.
Disse er berørt
Innenfor høyere utdanning er det disse virksomhetene som er berørt :
Men de nye organene trenger ikke å være samlokalisert, men kan fint ha kontorer i ulike byer, mener gruppen i Kunnskapsdepartementet.
– Jeg ser for meg at de kan ligge flere steder, akkurat som de gjør i dag. I vår digitale verden bør det ikke være noe problem å ha virksomheter flere steder, sier prosjektleder Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet.
Les også: – Fusjoner gir mer byråkrati
Han viser til at NTNU, etter å ha fusjonert med tre høyskoler, har campuser i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Her er de fire forslagene
Organiseringsprosjektet har laget et notat som tegner nye mulige organisasjonskart. For høyere utdanning kommer de med forslag til fire alternative modeller. Modellene tar utgangspunkt i et skille mellom oppgaver utført for Kunnskapsdepartementet og oppgaver utført for institusjonene.
Modell 1: Én virksomhet
I denne modellen samles alle oppgaver, både for departementet og for institusjonene. Ifølge notatet gir dette «stordriftsfordeler og omstillingsevne» og en klar rolle- og arbeidsfordeling. Det er mulig å legge å legge en rekke oppgaver som i dag utføres av departementet til dette organet.
Foto: Kunnskapsdepartementet
Dette nye organet vil ha virksomhet både i Oslo (UHR, NUV og NOKUT), Bergen (PKU og SIU), Trondheim (Bibsys, Uninet og NSR) og Tromsø (NUV). «Dette kan utnyttes til å trappe ned virksomhet i Oslo og bygge opp virksomhet utenfor Oslo», står det i rapporten. Mulighetene til å rekruttere nye folk ved flytting, vurderes også som gode: «Alle lokaliteter er større byer der det også er lokalisert større institusjoner, og der det er et godt rekrutteringsmarked på de fleste fagområdene», står det i rapporten.
Modell 2: To virksomheter
Foto: Kunnskapsdepartementet
I denne modellen er oppgavene samlet i to virksomheter. Den ene først og fremst oppgaver for departementet. Dette er oppgaver som i dag ligger i NOKUT, SIU, NUV, UHR, PKU, NSR og departementet. I tillegg kan man vurdere å flytte en rekke oppgaver som departementet i dag utfører til dette organet, står det i rapporten. Den andre virksomheten får hovedvekt av oppgaver for institusjonene, og altså oppgaver som i dag ligger i UNINETT, BIBSYS, CERES og DBH.
På denne måten får man samlet «kompetanse og kapasitet som i dag er spredt på flere virksomheter, noe som burde kunne utnyttes til å skape synergier som gir økt faglig tyngde og fleksibilitet», ifølge rapporten.
Begge organene vil ha virksomhet utenfor Oslo. For å nå målet om flytte oppgaver ut av hovedstaden, kan man trappe ned virksomhet i Oslo og trappe opp samme virksomhet utenfor Oslo, heter det i notatet. For organet som utfører oppgaver for institusjonene vil det riktignok bare være mulig å flytte oppgaver til Trondheim.
Modell 3: Tre virksomheter
Denne modellen er lik modell 2, bortsett fra at internasjonalisering er beholdt i en egen virksomhet. I denne modellen vil altså Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) være organisert som i dag, men med eventuelle justeringer i porteføljen.
Modell 4: Fire virksomheter
Også her skiller man mellom oppgaver for departementet og oppgaver for institusjonene. Men her blir oppgaver utført for departementet delt mellom to organer. Tilsyn og kontroll legges til det ene, mens kvalitetsutvikling i det andre. I tillegg vurderes det om Senter for internasjonalisering (SIU) skal forbli et eget organ, eller om oppgavene deres skal flyttes til ett av de andre organene. Hvis SIU beholdes, vil det fortsatt ligge i Bergen. «Øvrig virksomhet vil fortsatt kunne fordeles mellom Oslo og Tromsø», heter det i notatet.
Les også: Frykter politihøgskolen blir flyttet ut av Oslo
Slik kan jobber flyttes fra Oslo
Prosjektleder Trond Fevolden forklarer hvordan de serfor seg at oppgaver kan flyttes ut av Oslo: Utdanningsdirektoratet har for eksempel tilskuddsforvaltningen sin lokalisert i Molde, sier han. Men andre virksomheter driver også med tilskuddsforvaltning. Dermed kan det være mulig å bygge opp et større miljø rundt dette i Molde ved å flytte oppgaver dit.
– Man kan tenke tilsvarende rundt SIU i Bergen, sier han.
– Vi har virksomheter spredd over ganske mange steder. Det gir mulighet til å styrke de arbeidsstedene som ligger utenfor Oslo-området.
Men Fevolden ser for seg at man gjør dette gradvis ved at man for eksempel flytter oppgaver når folk slutter i stillingene sine.
– Vil ikke det ta veldig lang tid?
– Det er ikke sikkert. Det er alltid turnover i virksomheter, og folk er sjelden så spesialiserte at de ikke kan gå over i andre deler av virksomheten. Man kan tilrettelegge for spesialisering ved bruke folk til andre ting.
– Hvor mange arbeidsplasser skal flyttes?
– Det har jeg ikke noe tall på. Det vi gjør er å legge til rette for at man på en god måte kan bygge opp sterke miljøer som allerede er der ute.
Omfatter 850 årsverk
I tillegg planlegger Kunnskapsdepartementet å omorganisere og slå samme organer som jobber med skole, barnehage og voksenopplæring, blant annet Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i Utdanningen. De vurderer også å etablere et organ som jobber tverrgående med IKT, helt fra barnehagen og opp til høyere utdanning. Totalt omfatter gjennomgangen rundt 850 årsverk, hvorav 618 er lokalisert i Oslo.
Les også:
