Av Julia Loge
Publisert 11. juni 2018 kl. 15:23
Flere universiteter har satt i gang store administrative prosesser for å møte regjeringens krav om mindre byråkrati. Universitetet i Bergen har satt en robot til å behandle søknader fra studenter, og nesten alle universitetene ser etter nye måter for å gjøre saksbehandling enklere og mer digital.
Midt oppi omfattende fusjoner er minst 628 millioner kroner kuttet fra de ti universitetenes grunnfinansiering de siste fire årene. Dermed har universitetene heller ikke kommet unna inndragning av stillinger, ifølge opplysninger Forskerforum har hentet inn fra samtlige universitetsdirektører.
– Flytter oppgaver over til de vitenskapelige
– Vi har tilbakemeldinger på at flere oppgaver skyves over på de vitenskapelig ansatte, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, Gry Alterskjær, til Forskerforum.
– Vi er bekymret for at folk slutter fordi det blir for krevende, sier Gry Alterskjær ved NTNU. Foto: Nina Mørk Johansen.
NTNU har hatt tilsettingsstopp siden 2016, midlertidige kontrakter er avsluttet, og folk som slutter, blir ikke erstattet. Til sammen har det blitt i overkant av 100 færre ansatte i administrasjonen.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby skriver til Forskerforum at fusjonsprosessen gjorde at flere ansatte og ledere hadde samme oppgaver, slik at universitetet etter fusjonen kunne ta ut stordriftsfordeler.
– Det har vært mulig å løse disse med mindre ressurser enn det fusjonspartnerne til sammen hadde tidligere, skriver Munkeby.
– Man har skåret så ned til beinet på enkelte områder at man ikke er i stand til å levere på ting man er forpliktet til, sier fagforeningsrepresentanten.
Hun mener at det har blitt en kritisk mangel på ressurser til personal (HR) og helse, miljø og sikkerhet (HMS).
– De leverer tjenester til hele NTNU, så når ressurssituasjonen hos dem blir kritisk, går det ut over alle ledd. Slitasjen er også stor på dem som jobber der, vi er bekymret for sykemeldinger og over at folk slutter fordi det blir for krevende over tid, sier Alterskjær.
Også Munkeby vedgår at så store kutt over kort tid merkes.
– Dette har vært og er merkbart for flere av våre administrative tjenester, inklusive HR og HMS. Vi følger med utviklingen gjennom blant annet arbeidsundersøkelse og den daglige oppfølgingen i lederlinjen, svarer organisasjonsdirektøren.
I tillegg til de i overkant av 100 stillingene ved NTNU har også Universitetet i Bergen, UiT – Norges arktiske universitet, Nord universitet og Oslomet – storbyuniversitetet planer om å kutte stillinger. UiT har fått 25 færre administrative årsverk siden januar 2016, men det er på langt nær nok til å dekke inn de 84 millionene som har blitt kuttet, forteller universitetsdirektør Jørgen Fossland.
– Stillingskutt skal tas gjennom naturlige avganger, sier Jørgen Fossland Foto: UiT
– Det er ennå uklart hvor mange årsverk som må kuttes totalt, men det dreier seg om mellom fem og åtte prosent, med utgangspunkt i tallene fra januar 2016.
Altså regner UiT med å kutte mellom 44 og 70 årsverk til sammen. Men Fossland forsikrer om at dette skjer i samarbeid med fagforeningene, og at ingen vil få sparken.
– Stillingskutt skal tas gjennom naturlige avganger og gjennom midlertidige stillinger, sier han.
En annen faktor er sammenslåinger, og for Universitetet i Sør-Øst Norge (USN), betyr det at selv om en rekke administrative stillinger ikke er videreført, har de heller ikke inndratt stillinger, ifølge økonomidirektør Terje Thomassen.
– Omstillingen til fellestjenester har bidratt sterkt til at de administrative kostnadene og årsverkene har holdt seg på tilnærmet samme nivå i vekstperioden, og har begrenset behovet for en økning i administrative stillinger, skriver Thomassen til Forskerforum.
Oversikt over kutt i driftsbudsjettene. Kilde: Universitesdirekøtrene til Forskerforum. Merk at ikke alle har inkludert 2018-tall.
Regjeringen startet «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 for å redusere byråkratiet. Hvert år skal alle statlige organer spare inn opp mot 0,8 prosent av driftsutgiftene sine, i det som ble omtalt som en «overføring til fellesskapet».
Regjeringen oppgir at utgiftsnivået på statsbudsjettet er blitt redusert med 8,4 milliarder kroner i løpet av perioden 2015 til 2018 som følge av reformen. Kuttene er kumulative, slik at årets kutt kommer i tillegg til det som ble kuttet året før.
I år er det kuttet 231,7 millioner kroner for statlige universiteter og høyskoler samlet og 9,5 millioner kroner for private høyskoler, opplyser Kunnskapsdepartementet. Totalt i hele sektoren beløper kuttet seg til 241,2 millioner kroner i 2018.
Flere av universitetene oppgir til Forskerforum at de ikke har inndratt stillinger, men at de samtidig har fått flere vitenskapelige ansatte og studenter for hver person ansatt i administrasjonen.
– UiS har i samme periode som effektiviseringskuttene har vært gjennomført, vært i en sterk vekstfase. Det har derfor ikke vært gjennomført stillingskutt. Imidlertid har det i samme periode vært en økning i antall faglige per administrative stillinger fra 2,05 til 2,55 i 2017, svarer Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør ved Universitetet i Stavanger.
De statlige universitetene og høyskolene fikk over 8000 flere studenter fra 2015 til 2017, 1700 flere vitenskapelig ansatte og 190 flere årsverk i administrasjonen, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning. Det innebærer at det var en økning i antallet vitenskapelige årsverk og i antallet studenter for hvert årsverk i administrasjonen.
Også Universitetet i Agder effektiviserer og digitaliserer administrative tjenester.
– Siden universitetet er i vekst, både på resultatbasert finansiering og økt eksternfinansiert virksomhet, har ikke kuttet hatt konsekvenser i form av nedbemanninger, forteller universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen i Agder.
Universitetet i Oslo hadde en større omorganisering i administrasjonen fram til 2013, og universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe svarer at så vidt hun vet er det ikke kuttet stillinger ved UiO på grunn av effektiviseringskuttene.
– UiO har kuttet i tildelingen til enhetene og til administrasjonen sentralt. Det er ikke gitt føringer for hvordan disse kuttene skal tas på våre fakulteter og museer, sier hun.
Da statsbudsjettet for 2018 ble lagt fram, reagerte Forskerforbundets leder Petter Aaslestad på at Stortinget et halvår tidligere hadde vedtatt tettere oppfølging av studentene gjennom Kvalitetsmeldingen og at ytterligere kutt for universiteter og høyskoler kunne føre til at de målene ikke blir nådd.
– Disse «effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sa Aaslestad.
Danske universiteter har møtt et tilsvarende effektiviseringskutt som i Norge, hele to prosent av budsjettet skal kuttes hvert år. Også der har det vært frykt for at kuttene går ut over kjernefunksjonene i undervisning og forskning. Da Søren Pind (Venstre) gikk av som utdannings- og forskningsminister den 2. mai, avslørte han en protest mot sin egen regjering.
– Det siste jeg gjorde, er at jeg i går skrev et brev til Finansministeriet med henstilling om at 2-prosents-innsparingene bør opphøre i 2022 – det blir de nok glade for der borte, sa Pind i sin avskjedstale.
Kunnskapsdepartementet i Norge har ikke en tilsvarende formening om hvor lenge effektiviseringskuttene kommer til å fortsette.
– Det er ikke satt en tidsavgrensning på reformen. Hvordan det blir i 2019, vil bli klart når budsjettet legges fram i oktober, opplyser Kunnskapsdepartementet.
