Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Debatt | KI i bøker

Skal jeg føle meg som en tosk fordi jeg tok språket for god fisk?

Jeg har anmeldt Lars Fr. H. Svendsens bok Trump og filosofene. Tanken om KI slo meg, men ikke på grunn av setningene.

Publisert 02. oktober 2026 kl. 10:44

«Hvordan kan jeg ha unngått skurringen ved første gangs gjennomlesning?», spør Gisle Selnes i Klassekampen 30.09. i forbindelse med Lars Fr. H. Svendsens bok Trump og filosofene. «Og hvorfor har ingen av bokens øvrige anmeldere reagert?»

Jeg er en av disse anmelderne, og kan innrømme at tanken om KI var innom mitt hode, men ikke på grunn av setningene. Jeg leste boka kun en gang, og anmeldelsen ble skrevet tidlig i juni. Det har skjedd en del etter det. I juli kom KI-detektoren Pangram, og som følge av det har jeg lest mer om og derfor også lært mer om hva slags språkføring KI driver med.

Det jeg faktisk lurte på, var om Svendsen hadde fått hjelp til å hente frem poenger om de 41 filosofene han presenterer. Mange folk er ikke bare veldig beleste, de kan i tillegg ha glitrende hukommelse. Ja, noen har det slik. Gjelder det også Svendsen?

For at jeg skulle kunne lufte tanken om KI, måtte jeg ha hatt med muligheten for at jeg kanskje tok feil (Svendsen sier han ikke har brukt KI til å generere innhold). Jeg lot være. Jeg hadde bare 4700 tegn til rådighet, og da må man prioritere. Jeg nøyde meg med å si at boka mangler kilder. Med større plass ville jeg ha knyttet dette sammen.

En bok er en henvendelse, og bruk av KI kan skape forvirring. Mistanke om bruk like så, enten man mistenker at KI er brukt til å skrive teksten eller til å tenke for deg (altså knytte poenger sammen). I begge tilfeller må selvsagt leseren gjøres oppmerksom på dette, hvis ikke skades tilliten alle henvendelser er avhengig av. Dette vet selvsagt Svendsen, skyldig eller ikke, for han kan jo sin Kant.

Immanuel Kant så på enhver løgn som uakseptabel, fordi den er i stand til å manipulere med sinnet vårt. Sånn kan vi tenke om skjult bruk av KI også. Det kan skape usikkerhet. Vi vet ikke lenger helt hva en tekst formidler, og vi vet ikke om den er verdt å bli tatt på alvor. Hva kan jeg heretter tro på?

Og fordi Selnes i Khrono mener jeg skal gå i meg selv fordi jeg ikke nevnte KI: Skal jeg føle meg som en tosk fordi jeg tok språket for god fisk? Fordi jeg ennå ikke hadde lært å være skikkelig mistenksom? Tja. Jeg er i det store og hele fornøyd med anmeldelsen min og valgene jeg tok.

Men det å skrive bok ved hjelp av KI uten å gjøre rede for bruken, mener jeg alltid er et dårlig valg. Her må det retningslinjer til.

Jobbsøking: Tre råd fra en arbeidsgiver

Forskere må slutte å love gjennombrudd på forskudd

Jeg har begynt å lure på om det er noe skjult, nesten magisk, i det norske arbeidsmarkedet

Universitetssektoren truer forskningsinstituttenes eksistens i kampen om midler

Så kommer resultatet. En betydelig del av teksten er generert av KI!

Det er avgjørende for universitetets troverdighet at det kan bli stilt alvorlige kritiske spørsmål under disputasen

KI trenger humaniora. Og humaniora trenger KI.

Når ble velpolerte søknader synonymt med ambisiøse og originale søknader?

Lukk meny