– Mulighetene for samarbeid med det globale sør er nesten utradert

Av Asle Olav Rønning

Publisert 29. oktober 2026 kl. 14:21

Utveksling av studenter og akademisk samarbeid med land i sør rammes av kutt og nye krav til inntjening. Det smerter mange steder, og ikke minst på NMBU. Universitetet på Ås har nemlig lenge hatt samarbeid med utviklingsland som en viktig del av identiteten.

NMBU-rektor Solve Sæbø mener regjeringens krav om studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og kutt i tilskuddsordninger har endret rammebetingelsene på drastisk vis.

I neste uke setter Forskerforbundet søkelyset på internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning på sin årlige forskningspolitiske konferanse.

– I statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen legge ned NORSTIP, som skulle kompensere for innføring av studieavgift for studenter fra land i sør. Hva blir konsekvensene av det?

– Vi har nå nesten ingen gode stipendordninger igjen for studenter fra land utenfor EØS. Dette er en dramatisk nedprioritering av kompetansebygging i det globale sør. Det er nærmere 60 år siden NMBUs utdanningssamarbeid med land i sør startet. Nå er dette nesten helt utradert. Det er ganske uforståelig at regjeringen rett og slett kutter muligheten vi har for å gi bistand gjennom utdanning.

– Det betyr åpenbart mye for de studentene som ikke får komme. Hva taper dere på NMBU når disse studentene ikke er der?

– Det er en berikelse og kvalitetsheving, også for de norske studentene, å ha et internasjonalt miljø. Det er imidlertid ikke slik at vi ikke har noen internasjonale studenter igjen. Innføring av studentbetaling har gitt en dreining bort fra det globale sør og mot de delene av verden som har mer betalingsvilje og betalingsevne.

– Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar neste uke har tittelen «Adjø Solidaritet ?», med et spørsmålstegn bak. Har vi gitt opp solidariteten?

– For NMBU er utdanning av studenter fra land i sør et solidaritets- og bistandstiltak som vi nå i stor grad mister muligheten til å gjøre. Vi har fortsatt muligheten, men da må vi dekke det selv. Samtidig skrur regjeringen igjen kranene. Vi har levd i en tid med ganske stor satsing på forskning og utdanning i Norge, fram til for fire år siden. I fjor hadde vi for første gang realnedgang i bevilgningene våre. I år er det nullvekst. Det stimulerer ikke akkurat til at vi skal ta dette på egen ramme.

– Har dere måttet legge ned kurs eller studietilbud på grunn av bortfall av utenlandske studenter?

– Vi har foreløpig ikke lagt ned kurs. Det har blitt fylt opp. Vi har gått ganske aktivt ut med studentrekruttering mot EU og deler av verden hvor vi kan få studenter som kan betale for studier. Det første året vi måtte ta studieavgift var meldingen fra regjeringen at vi måtte ta full kostnadsdekning for studieplassene. Så det ble veldig dyre studier. Senere fikk vi signaler om at vi ikke trengte å ta full kostnadsdekning. Det gjorde at vi og flere andre institusjoner satte ned prisen en del. Det første året var det 80 prosent reduksjon i internasjonale studenter. Men dette har tatt seg opp til mer eller mindre samme nivå igjen samlet sett. Men da med betalende, mer pengesterke studenter i stedet.

– Tvunget innføring av studentbetaling har vært mye omtalt. At regjeringen la ned tilskuddsordningen NORPART i statsbudsjettet for 2025 er mindre omtalt, men kanskje vel så viktig?

– Siden 2018 har vi fått en god del studenter på utveksling gjennom NORPART. I 2025 var det 16 studenter som begynte gjennom denne ordningen. Mens i år er det ingen. Vi har to som er litt forsinket i et pågående prosjekt, som begynner neste høst. Men det er de to siste vi får inn.

– Dere har fortsatt samarbeid på institusjonelt nivå, blant annet med universiteter i Etiopia?

– Vi har avtaler med Hawassa University og Mekelle University i Etiopia. Det er i stor grad finansiert gjennom den norske ambassaden i landet. Ser vi på Afrika er det også Etiopia som vi har hatt desidert flest studenter fra, rundt 100 de siste 25 år. Deretter kommer Uganda, Zambia og Kenya. Vi har også inntil nylig hatt en del samarbeid med land i Asia.

– Kunne dere gjort mer når det gjelder samarbeid universitet-til-universitet?

– Vi har utvekslingsavtaler med universiteter over hele verden. I EU har vi Erasmus-samarbeidet og gode ordninger for utveksling. Men det er på en måte gratisprinsippet og den rimelige utdanningen i Norge som har vært veien inn for svært mange av studentene utenfor EU og EØS.

– Hvilket handlingsrom finnes? Er dere prisgitt de statlige tilskuddsordningene og føringene på bistandsbudsjettet?

– Vi vil gjerne opprettholde samarbeidet og denne delen av bistanden. Regjeringen gjennomfører en prosess kalt «Vendepunkt» som har sett på norsk bistandspolitikk på nytt, og har konkludert med at å skape nye arbeidsplasser i land i sør skal prioriteres. Det er veldig underlig at man skal skape arbeidsplasser uten å se det i sammenheng med utdanning.

– Finnes det likevel nye modeller eller nye måter å gjøre ting innen nord-sør-samarbeidet som kunne vært prøvd ut?

– En ting som man kan tenke på, dersom regjeringen ikke går tilbake på dette med studieavgift, er å ha differensierte priser for studenter fra ulike regioner. Altså rett og slett ta seg godt betalt fra de sterkere regionene og bruke det til å sponse eller gi stipend til studenter fra det globale sør. Dette er noe vi har snakket om. Hvis det er mulig å få til, vurderer vi å prøve det ut.

– Det er altså et visst handlingsrom?

– Vi skal i løpet av 2027 se på den økonomiske komponenten i dette og andre tiltak, og gjøre en strategisk vurdering av hvilken profil NMBU ønsker å ha innen globalt samarbeid. Vi har som sagt nærmere 60 års historie med samarbeid med det globale sør. Det har blitt en del av vår identitet, og det er en oppgave vi på Ås har sett på som viktig for oss. Samarbeid om å bygge kunnskap ikke minst innen landbruk og matproduksjon er jo svært viktig for land i Afrika og andre deler av verden.