Nyheter | Kutt

Publisert 20. november 2026 kl. 17:01
Antall årsverk ved universiteter og statlige høgskoler falt fra 2025 til 2026, viser ferske tall Forskerforum har hentet fra Database for høyere utdanning (DBH). Dette er tredje år på rad antall årsverk i sektoren faller.
Nedgangen siden 2023 er på mer enn 2300 årsverk. Bakgrunnen er en tøff økonomisk situasjon og stramme rammer for universitetene og høgskolene, som får det meste av inntektene sine over statsbudsjettet.
Mange av utdanningsinstitusjonene har vært gjennom en økonomisk hestekur. Tallene som nå er lagt fram er basert på innrapportering fra oktober i år.

DBH-tallene viser at det siden 2023 særlig har vært kutt i stillinger som doktorgradsstipendiater og postdoktorer.
Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet, mener at unge forskere rammes dobbelt.
− Vi er særlig bekymret over situasjonen for yngre forskere, sier Sæther til Forskerforum.
Han sier at det både er færre rekrutteringsstillinger å søke på, og samtidig vanskeligere å få fast stilling i den andre enden når man er ferdig med år som stipendiat eller postdoktor.
DBH-tallene viser at nedgangen fra 2025 til 2026 er på om lag 300 årsverk. Det er en mindre dramatisk nedgang enn de tilsvarende tallene for 2023 og 2024.
Det kan tolkes som at nedgangen for sektoren er i ferd med å flate ut. Sæther ser imidlertid ingen grunn til optimisme.
− Det er veldig få signaler på at det er bedring i sikte, sier han.
Sæther mener at den negative trenden over tid gjør det vanskeligere å nå målene Norge har satt seg innen forskning og utvikling (FoU).
Han peker på at den årlige indikatorrapporten som nylig ble lagt fram av Forskningsrådet viser at det i 2024 for første gang siden 1970 var en nedgang i Norges FoU-utgifter.
I likhet med Sæther i Forskerforbundet reagerer også Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, negativt på de nye tallene.
Randeberg sier at det er et paradoks at de økonomiske rammene for høyere utdanning strammes inn i en tid da samfunnet trenger mer forskning og mer kompetanse.
Også hun advarer mot den sterke nedgangen for stipendiater og postdoktorer. Hun peker på at dette er kutt vi må leve med resultatene av i lang tid.
− Dette er framtidas forskere. Når vi kutter i dag, så tar det lang tid før vi merker det. En doktorgrad tar 3-4 år og det samme gjelder postdoktor, sier Randeberg.
Forskerforum skrev også nylig at antallet nye stipendiater som begynte på doktorgrad i 2025 var det laveste på mange år.
Det har siden 2023 blitt flere studenter per årsverk faglige ansatte.
Randeberg er kritisk til at regjeringens satsinger for forskning og høyere utdanning på statsbudsjettet gjennom flere år har vært dekket inn ved ostehøvelkutt på tvers av sektoren, og sier:
− Vi har startet en trend der satsinger er omfordeling. Vi må passe oss for at det satses så mye at det ikke blir noe igjen!
Hun viser også til uttalelsene fra tidligere statsråd Oddmund Hoel om at antallet ansatte i høyere utdanning burde ned til nivået til nivået i 2019, før ekstrabevilgninger knyttet til koronapandemien.
Randeberg mener det er feil å på denne måten «forelske seg» i 2019-nivået.
− 2019 kan ikke være en mal for hvordan sektoren skal være i 2026 eller 2027. Vi må ta utgangspunkt i de behovene vi ha nå. Og de har ikke blitt mindre, sier hun til Forskerforum.
Forskerforum har bedt Kunnskapsdepartementet om en kommentar til de ferske tallene fra DBH, og blant annet spurt om det er et mål at antall ansatte i sektoren skal ned til 2019-nivået. KD svarer ikke på dette.
Departementet sier heller ikke noe om rammebetingelsene for universitetene. Statssekretær Ida Marie Pinnerød skriver i en epost til Forskerforum at noe av nedgangen i nye stipendiatstillinger skyldes utfasing av midlertidige stillinger under pandemien.
Pinnerød skriver også at regjeringen er opptatt av at andelen midlertidig ansatte i sektoren går ned.
«Det har vært et mål for regjeringen å få flere forskere i faste stillinger. Vi er opptatt av å få en god balanse mellom rekrutteringsstillinger og fast ansatte,» skriver hun i sin epost.
Ansatte ved universiteter og høgskoler utgjør nærmere en av tre statsansatte . Større endringer i antall ansatte får derfor stor betydning også for staten som helhet.
I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fra tidligere i år tegnes omtrent sammen bilde som i DBH-tallene. DFØs rapport er basert på 2025-tall og tar utgangspunkt i antall ansettelsesforhold og ikke årsverk.
DFØ-rapporten sier at antall ansettelsesforhold innenfor Kunnskapsdepartementets område falt betydelig fra 2024 til 2025. Universiteter og høgskoler hører innen under dette og utgjør alt eller det det aller meste av nedgangen, som var på nesten 1500 ansettelsesforhold.
Rapporten viser samtidig utviklingen innen høyere utdanning er det motsatt bildet av situasjonen i resten av staten. Antall ansatte i staten samlet sett gikk opp, og det var ingen andre departementsområder som hadde nedgang.
Forsvar og politi er i vekst. Antall ansatte under Forsvarsdepartementet økte kraftig, og det samme gjorde antall ansettelsesforhold under Justisdepartementet.
Artikkelen er oppdatert 20.11.2026 klokka 18.16 med kommentarer fra statssekretær Ida Maria Pinnerød i KD.