Forskerforum har i høst avdekket sider ved avlønning av ledere i Forskerforbundet som har vært ukjent for de fleste tillitsvalgte og medlemmer. Gjennom en ordning med etterlønn kan leder og nestleder få en betydelig engangsutbetaling når de går av etter endt periode.
En av de som reagerer negativt på det som har kommet fram om ordningen er Ann Cecilie Bergene, som sitter i organisasjonens hovedstyre.
− Dette er medlemmenes penger. De synes jeg vi bør skjøtte vel, sier Bergene.
I likhet med flere andre sentrale tillitsvalgte var hun ikke klar over ordningen før Forskerforum skrev om den. Bergene har sittet i hovedstyret siden 2022.
Administrasjon i Forskerforbundet har så langt ikke gitt innsyn i hva som er utbetalt til hvem gjennom ordningen.
Forskerforum kan derfor i beste fall gi et anslag: En leder som har sittet i seks år kan ha rett til utbetaling på i størrelsesorden 1 million kroner. Dette kommer i tillegg til årslønn på 1,8 millioner kroner.
Totalt kan ordningen ha kostet 4,6 millioner 2025-kroner over de siste 12 år.
Bergene er kritisk til ordningen, og mener det er spesielt uheldig med utbetaling av etterlønn til ledere som har en fast professorstilling å gå tilbake til. Hun slår fast at denne gruppa ikke lider noen økonomisk nød.
Det å påta seg tillitsverv i en periode får mindre karrieremessige konsekvenser for dem enn for andre, mener hun. Samtidig er hun i tvil om det er riktig å behovsprøve utbetalinger.
− Ideologisk sett hører jeg hjemme på venstresida, og jeg er skeptisk til behovsprøving. Jeg synes derfor det bør oppfordres til at de som kan, sier nei til utbetalinger gjennom en slik ordning om det ikke er behov for det, sier Bergene.
− Jeg mener at verv i fagbevegelsen bør utøves fordi man brenner for det og av solidariske hensyn, ikke fordi man får gunstige vilkår. Ut fra en slik forståelse mener jeg at det bare er rimelig å forvente at ledere eller nestledere som strengt tatt ikke har behov for etterlønn, takker nei, sier hun.
Forskerforum har tidligere skrevet at hovedsammenslutningen Unio har en ordning med etterlønn for ledere som ligner på den Forskerforbundet har, men at ordningen aldri har vært brukt. Begge de to tidligere lederne i Unio, Ragnhild Lied og Andreas Folkestad, har avstått fra utbetalinger gjennom ordningen. Forskerforum er ikke kjent med at noen av Forskerforbundets ledere har sagt nei takk, men kan heller ikke utelukke det.
Etterlønnsordningen har etter det Forskerforum har brakt på det rene ikke vært behandlet i forbundets hovedstyre de siste 12 år. At det settes av penger til en etterlønnsordning er omtalt i en setning i en fotnote i de årlige regnskapene. Denne fotnoten sier imidlertid ikke noe om hvilke utbetalinger som er foretatt, og til hvem.
De offentlige regnskapene sendes inn til Brønnøysundregistrene.
− Du har i egenskap av styremedlem skrevet under på årsregnskapene, der ordningen er omtalt i en fotnote. Burde du ut fra dette kjent til ordningen?
− I teorien burde jeg kanskje det. Jeg har lite regnskapsmessig kompetanse. Så lenge de overordnede linjene ser OK ut har jeg ikke lagt vekt på det, sier Bergene.
Ikke alle sentrale tillitsvalgte er enige med Bergene. Tord Talmo fra NTNU, som også sitter i hovedstyret, har til Forskerforum sagt at det er bedre med en ordning for valgte ledere som er litt for god, enn en som er for litt for dårlig.
Tidligere hovedstyremedlem Steinar Vagstad ved UiB har også lagt vekt på at en ordning som rekrutterer gode ledere er i forbundets interesse.
Bergene, som selv er professor ved Høgskolen i Østfold, viser til at det er en etablert praksis at ledere i Forskerforbundet er professorer. Det betyr at de har en fast og trygg stilling å gå tilbake til, og at de har nådd toppen av karrierestigen.
− Jeg er veldig skeptisk til å gi i både pose og sekk til de som har mest makt i forbundet. Det er antagelig de som tjener best også, sier hun.
Det kan etter hennes syn se annerledes ut for nestledere, som kan tape på å ta lederverv dersom de ikke allerede er professorer, og har ambisjoner om å bli det. Disse kan etter Bergenes syn med større rett si at de fortjener en ordning med etterlønn.
Forskerforum har snakket med en rekke nåværende og tidligere medlemmer i hovedstyret og spurt om de har kjent til ordningen med etterlønn.
Svarene viser at ordningen har vært ukjent for en stor andel av medlemmene i hovedstyret. Dette gjelder både for inneværende og foregående periode.
I tillegg til Bergene opplyser tre andre nåværende medlemmer av forbundets hovedstyre at de ikke visste om ordningen før den ble omtalt i Forskerforum. Det samme gjør flere tidligere medlemmer i hovedstyret.
Også Bente Ovèdie Skogvang fra Universitetet i Innlandet ønsker en debatt velkommen. Skogvang er medlem i hovedstyret og var varamedlem i forrige periode. Hun slår fast at saken ikke har vært på dagsordenen mens hun har sittet i hovedstyret.
Skogvang mener at det er viktig med en bred diskusjon, og sier at hun er en av flere i styret som har tatt til orde for dette.
− Det er viktig ut fra hensynet til transparens og for å få en helhetlig diskusjon og ikke bare omtale i form av en note til regnskapet, sier hun.
Skogvang har ikke konkludert med om dagens ordning er hensiktsmessig, men avventer diskusjonen.
Ellen Karoline Krane Dahl fra UiT Norges arktiske universitet satt i hovedstyret fra 2016 til 2021. Heller ikke da ble ordningen drøftet.
I 2019 ble ordningen utvidet til å gjelder også for vervet som nestleder. Dette skjedde i forbindelse med at nestleder ble et lønnet verv.
− Jeg satt i hovedstyret i seks år og retningslinjer for etterlønn var ikke behandlet i denne perioden. Heller ikke da vedtektene ble endret og vi fikk frikjøpt nestleder, sier Dahl.
Hun sier at hun visste at det fantes en ordning med etterlønn for ledere som går av, men har ikke kjent detaljene om hvem som har rett på utbetalinger.
− Ordningen har vært omtalt i regnskapene, så vi har hatt mulighet til å se det, sier Dahl.
Uavhengig av dette har Dahl i inneværende periode en rolle som desisor i forbundet, et verv hun deler med Erik Dahlgren ved Oslomet. Desisor er en kontrollfunksjon som skal følge med på ledelsen i forbundet følger vedtak som er gjort på i forbundets høyeste organ, representantskapet.
Forskerforum har tidligere skrevet at Dahlgren og Dahl har stilt spørsmål til Forskerforbundet om ordningen etter at den ble kjent. De har denne uka hatt et møte forbundet, og opplyser at de har fått svar på sine spørsmål.
Leder i Forskerforbundet, Steinar Sæther, går inn for at ordningen med etterlønn skal opp til full organisasjonsmessig behandling på neste representantskapsmøte. Det er om to år, i 2027. Bakgrunnen er Forskerforums artikler og debatten i kjølvannet av dem.
− Etter mitt syn er etterlønn en sak som bør opp for representantskapet. Dette er det hovedstyret som bestemmer. Men jeg mener det bør opp der, slik at vi får en åpen diskusjon og kan lande en god løsning for forbundet som kan stå seg over tid, sier Sæther.
Sæther ønsker ikke å kommentere Bergenes oppfordring om at ledere bør avstå fra utbetaling av etterlønn.
Forskerforum ba i vår om å få se det opprinnelige vedtaket som ligger til grunn for utbetaling av etterlønn. Forskerforbundets administrasjon vet ikke når vedtaket ble gjort, og har opplyst at det ikke er lagret i forbundets digitale arkiv.
Sæther sier at heller ikke han eller resten av hovedstyret foreløpig har sett det opprinnelige vedtaket, men at det arbeides med å finne det.
Han viser til omtalen av at det settes av penger til etterlønn i de årlige regnskapene.
− Det er ikke slik at dette er forsøkt holdt skjult på noe vis, sier han.
