Nyheter | Statsbudsjettet 2026
Publisert 13. november 2025 kl. 15:38
Arbeiderpartiet trenger støtte fra fire røde og grønne partier for å få vedtatt sitt forslag til statsbudsjett for neste år.
I påvente av at forhandlingene skal starte har vi tatt en titt på prioriteringene fra SV, Senterpartiet og Rødt innen kunnskapssektoren. MDG legger fram sitt alternative budsjett i morgen.
I Aps forslag til statsbudsjett er det satt av 51,3 milliarder kroner til forskning og utvikling neste år. Det tilsvarer en realøkning på 1,8 prosent fra 2025.
Bevilgningen til universiteter og høyskoler er satt til 48,2 milliarder kroner. Regjeringen beskriver dette som en «liten realøkning» på 0,1 prosent.
Samtidig har regjeringen varslet at den vil reversere det foreslåtte kuttet i studielånsordningen, noe som kan koste nærmere 900 millioner kroner. Regjeringen har ikke sagt hvordan dette skal dekkes inn, og det er uro for at dette kan gi kutt i andre deler av sektoren.
SV la frem sitt alternative budsjett torsdag morgen, med krav om styrking av forskning og høyere utdanning med nærmere en halv milliard kroner. 300 millioner kroner er satt av til å øke rammebevilgningene til universiteter og høyskoler. 139 millioner kroner skal bidra til å avskaffe studieavgift for internasjonale studenter. Studentøkonomien skal også få seg et løft ved å knytte studiestøtten til 2G.
SV vil også styrke Havforskningsinstituttet med 50 millioner. Partiet setter av én million kroner til OFF – Organisasjonen ferske forskere, en ny ordning som skal støtte forskere i en tidlig karrierefase.
Men hvor skal de ta pengene fra? Budsjettet viser at forskningssatsingen kommer på bekostning av den kristne høyskolen NLA, som i SVs budsjett får kuttet hele sin statsstøtte på 340 millioner for 2026.
Innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett vil SV også skrote ordningen med nasjonale og internasjonale prøver i skoleverket, og med det spare over 700 millioner kroner.
Senterpartiet derimot, kutter i sitt alternative budsjett bevilgningen til kunnskapssektoren med mer enn SV vil plusse på. Det foreslås blant annet store kutt for Forskningsrådet.
Det som omtales som kutt i byråkrati er et gjennomgående tema i budsjettforslaget.
Forskningsrådet skal slankes med hele 246,6 millioner kroner, ifølge Sp. Kuttet er fordelt på Forskningsrådets administrasjon og i midler til forskningsprosjekter.
I tillegg skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-Dir, få et kutt på 80 millioner. Tiltak for internasjonalisering i høyere utdanning reduseres med 90 millioner og 130 millioner kroner skal hentes fra redusert dekning av overskridelser for det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
Sps satsing ligger, ikke overraskende, i distriktene, både ved universiteter, høyskoler og folkehøyskoler. Spesielt får sykepleie ved Nord universitet, Høgskolen i Molde og UiT Norges arktiske universitet et samlet løft på 20 millioner kroner.
I tillegg settes 50 millioner kroner av til tilskudd til desentraliserte institusjoner. Studentsamskipnadene på mindre steder får også en solid økning.
Rødt fronter i hovedsak store sosiale og økonomiske ordninger som påvirker sektoren nedenfra, og vil sikre studentenes levevilkår, øke studiestøtten, bygge studentboliger og fortsette ordningen med kutt i studiegjeld i distriktene.
Dette har en prislapp på over 1,3 milliarder kroner til sammen.
Men Rødt teller også på de små beløpene, og konkrete instanser som Utdanningsdirektoratets kommunikasjonsenhet skal slankes med fire stillinger. Universitetenes budsjett til reklame og PR kuttes med 10 millioner.
Det kan se ut som om to krav er samkjørte: Samisk høgskole skal sikres med en økning på 6 millioner kroner hos alle de tre partiene. I tillegg vernes folkehøyskolene ved at alle ønsker at stipendandelen på 40 prosent av lån skal stå uendret. Regjeringen har gått inn for å redusere denne til 15 prosent.
Fredag blir det klart hvor MDG legger seg i terrenget, og hvordan partiet vil markere et forskningspolitisk ståsted med grønt fortegn.
