Av Julia Loge
Publisert 6. september 2020 kl. 22:34
I lønnsoppgjøret i 2019 fikk stipendiater ansatt etter 1. mai det året et lønnshopp på tre lønnstrinn. Dermed ble det 23 200 kroner i lønnsforskjell mellom en som ble ansatt i april på lønnstrinn 51, som da var minstelønn, og en som startet i mai på lønnstrinn 54.
Ansvaret for å jevne ut forskjellen ble skjøvet over til de lokale lønnsforhandlingene ved det enkelte universitet.
Anders T. Hjertø Lind, doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet, er skuffet over at stipendiatene forskjellsbehandles, først i det sentrale oppgjøret og siden i det lokale oppgjøret.
I det lokale lønnsoppgjøret ved UiT fikk stipendiatene det samme tillegget som andre på sitt lønnstrinn, og «som en del av forhandlingene har arbeidsgiver lovet å gjøre en systematisk individuell 2.5.5 vurdering av stipendiater ansatt fra 1. mai 2018 til 30. april 2019».
Det gjelder blant annet Lind, som ble ansatt i februar 2019. En 2.5.5-vurdering er noe alle har krav på, innen ett år etter ansettelse skal arbeidsgiver vurdere om man ble plassert inn på riktig lønn.
– Vurderingen ble presentert som noe som ble gitt for å rette opp i skjevheten, men det er noe man har rett på uansett, sier Lind til Forskerforum.
Da Lind kontaktet universitetet for å høre hvordan han var blitt vurdert, fikk han vite at han ikke hadde fått noe ekstra, for han var ansatt på lønnstrinn 53, og etter ett år hadde han gått opp til lønnstrinn 55. Det følger den vanlige lønnsstigen, der man gradvis får mer lønn etter hvert som man jobber lenger i stillingen. For Linds del betyr det at stipendiatene som er ansatt etter ham, fortsatt tjener bedre enn ham.
125 stipendiater er i samme situasjon som Lind; de hadde vært ansatt i under ett år da lønnsløftet kom. Alle disse ble vurdert, og 42 av dem fikk en lønnsøkning, ifølge organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.
«Størrelsesorden for lønnsøkningen er kr 30 200,– per år for de aller fleste, det tilsvarer endring fra lønnstrinn 51 til lønnstrinn 54. Seks stipendiater har fått endringer fra kr 37 200,– til kr 46 700,–», skriver Paulsen i en e-post til Forskerforum.
Lind blir overrasket over å høre at én av tre stipendiater fikk høyere lønn i vurderingen.
– Hvorfor har noen fått vurdert at de har lavt lønnstrinn og fått økning, mens andre ikke? Jeg ser ikke logikken i det. Da har de i realiteten ikke behandlet dem som ble ansatt i den perioden, likt.
Nå synes han at det er vanskelig å forstå vurderingen.
– Man kan være uenig og misfornøyd, men det er greit å vite hva som er spillereglene. Men når man ikke får vite hva som ligger til grunn og det trekker ut veldig i tid, så blir det vanskelig å forholde seg til.
Paulsen forklarer ikke hvorfor noen fikk mer lønn, mens andre ikke fikk det, med annet enn at enhetene har gjort individuelle vurderinger. «Det kan gi ulike utfall, med saklige begrunnelser i hver sak. Denne måten å gjøre det på er den vanlige ved UiT og andre større virksomheter», svarer Paulsen. «Det er forståelig at den enkelte medarbeider kan synes at egen lønn er for lav, sammenlignet med andre. Da er det bra om den enkelte tar det opp med sin leder. Det er også fullt mulig å være uenig i det resultatet som arbeidsgiver og de ansattes representanter er kommet fram til i sentrale og lokale lønnsforhandlinger.»
Lønnsoppgjøret for 2020 er godt i gang etter at det ble utsatt på grunn av korona-pandemien. Unio, hovedorganisasjonen til Forskerforbundet, skal forhandle med staten om lønn for ansatte ved universiteter og høyskoler.
– Stipendiater er en privilegert gjeng, så sånn som verden er nå, så skal ikke jeg sitte og kreve noe, men i framtiden bør man unngå slik forskjellsbehandling av folk som jobber med det samme på det samme stedet. Det kan bli et skille som påvirker videre i karrieren, siden lønnen du går ut med fra én jobb, kan påvirke hva du får i den neste, sier Lind.
Les også:
