Kritikken mot NFR: –Engasjementet taler for seg selv
Annonse
Annonse

Kritikken mot NFR: –Engasjementet taler for seg selv

Av Lina Christensen

Publisert 16. februar 2021

Forskningsrådet har blitt heftig debattert den siste tiden. På tide, mener Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

– Denne debatten trengte vi. Det har vært mye engasjement, og det engasjementet taler for seg selv, sier leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

Hun snakker om kritikken som den siste tiden har blitt rettet mot Forskningsrådet og deres behandling av forskningssøknader.

Annonse

Det startet med at jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, langet ut mot Forskningsrådet i en kronikk i Morgenbladet.

«Den byråkratiske styringsmodell ledsages av en demoraliserende og arbeidsmiljøfiendtlig insentivmodell, der forskere kastes ut i en alles kamp mot alle i jakten på forskningsmidler» skriver hun.

Siden har det ballet på seg.

Khrono har for eksempel fortalt historien om forskeren som sendte inn omtrent samme søknad til det norske forskningsrådet og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Resultatet ble avslag i Norge, men millionstipend fra ERC.

Følelse av lotteri

En gruppe retorikkforskere har på sin side samlet inn 85 underskrifter mot Forskningsrådet etter at deres retorikkprosjekt ble avslått av et panel bestående av europeiske medieforskere, som forskergruppen mener verken hadde peiling på norsk retorikkforskning eller som ingen i det norske retorikkmiljøet hadde hørt om.

Mangelfulle tilbakemeldinger og manglende fagkompetanse blant panelene som vurderer søknadene, er blant det mange forskere er lei av.

Guro Elisabeth Lind forstår forskerne som har ytret seg.

– Vi trenger et sterkt Forskningsråd som deler ut midler, men nå ser vi en utvikling med stadig tøffere konkurranse og stadig flere søkere. Mange peker på hvor krevende situasjonen er, og hvor mye tid de bruker på å søke. Vi må se på om dette er hensiktsmessig bruk av forskerens tid og ressurser. Vi trenger en felles debatt i sektoren om hvordan vi kan løse dette godt, sier hun.

For nåløyet for å lykkes hos Forskningsrådet er trangt: Da resultatene fra forrige store søknadsrunde ble sluppet i desember fikk kun 256 av 2363 søknader tilslag. Dette er et problem, mener Lind.

– Med en innvilgelsesrate på rundt ti prosent, så sier det seg selv at mange gode søknader blir avvist. Selv om de skriver toppsøknader, så risikerer de å få avslag. Da er følelsen av lotteri nesten uunngåelig, og den forsterkes hvis man opplever at kvalitetssikringen er dårlig.

Hun legger til:

– Men det blir feil å legge skylden for systemet på Forskningsrådet. Vi bør heller arbeide sammen for at mer forskning kan finansieres gjennom basisbevilgningen til institusjonene, og så må vi ha tillit til at institusjonene og forskerne bruker midlene på en god måte.

Ønsker ikke en gjentagelse av Plan S-tilslutningen

Nettopp en økning i basisbevilgningen til institusjonene kan lette på noe av det store søknadstrykket, mener Forskerforbundet-lederen.

– Vi har et system i forsknings-Norge, slik det også er internasjonalt, der vi i høy grad baserer oss på ekstern finansiering. Det er et mål og en forventing som hviler på institusjonene. Det vil si at det er ekstremt høy konkurranse om midlene, selv i normale år med gode budsjetter. Da mener vi at å styrke basisbevilgningen er et godt grep. Avhengigheten til ekstern finansiering fører jo også til mer bruk av midlertidige stillinger, fordi man må bemanne opp for å bli ferdig med prosjekter.

For å vise hva slags forskningsråd hun ikke ønsker seg, så trekker Lind en linje til innføringen av Plan S – det europeiske initiativet om å gjøre offentlig finansiert forskning åpen, som Norge har sluttet seg til.

– Tilslutningen til Plan S i Norge var jo en toppstyrt prosess etter initiativ fra Forskningsrådet og statsråden, der de hoppet bukk over vanlige spilleregler med hørings- og innspillsrunder. De hadde et klart mål, men uten forankring i sektoren, som en så stor omlegging må ha. Det er kjempeverdifullt å lytte til den kompetansen, bare da kan vi kjempe fram gode løsninger, sier hun og legger til:

–  Vi fikk etter hvert lov til å komme med innspill til Plan S. Da ble løsningene bedre, men de hadde blitt enda bedre hvis vi hadde fått lov til å komme tidligere på.

Forskningsrådet inviterer til dialogmøte

Lind er derfor glad for at ledelsen i Forskningsrådet har invitert forskere og forskningsinstitusjoner til et møte i mars for å følge opp kritikken de har fått om søknadsbehandling.

– Det er veldig gledelig nå at ledelsen inviterer til dialogmøte og at styret har sagt at de ønsker dialog velkommen. Men noen påpeker at det satt litt langt inne, og det er nok riktig. Men nå er vi der, og det er et klokt og fornuftig valg. Løsningene blir alltid bedre med åpen dialog, sier Lind.

– Dere har ventet litt med å kaste dere inn i debatten. Hvorfor det?

– Vi har vært litt avventende fordi mye av det som har kommet fram er fra forskere som står midt oppi det. Dette er verdifulle og viktig stemmer, og vi trenger å høre fra dem på innsiden. Det gjør noe med legitimiteten til saken. Så all honnør til dem som har sagt tydelig fra. Men nå takker vi gjerne ja til tettere dialog. Når det snart kommer en ny ledelse på plass, så håper jeg på mange gode samtaler om alt som Forskningsrådet forvalter, om både dette og Plan S, sier Lind.

Ønsker å invitere både ledelse og enkeltforskere

– Det er viktig og riktig å diskutere utlysninger, søknadsbehandling og innvilgelsesgrad – både for forskere, forskningsinstitusjonene, og selvsagt for Forskningsrådet. Det er stort press på midlene til forskerprosjekter – det er derfor få av de som søker som får støtte.  Vi ønsker derfor denne diskusjonen velkommen, skriver områdedirektør i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander, til Forskerforum i en e-post.

Områdedirektør i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander. Foto: Jonas Bendiksen

– I debatten er det flere forskere som har stilt gode spørsmål om våre rutiner og prosesser i søknadsbehandlingen. Derfor ser vi frem til å diskutere dette videre, blant annet på dialogmøtet 9. mars. En annen viktig lærdom vi tar med oss er at vi må bli enda bedre på å informere om hvordan vi gjennomfører søknadsbehandlingen, og vi har derfor nå oppdatert våre nettsider med utfyllende informasjon om nettopp dette, fortsetter Unander.

– Hva vil dere ta opp på dialogmøtet, og hva ønsker dere å oppnå?

– For Forskningsrådet er dialog med sektoren om våre prosesser og rutiner svært viktig. På dialogmøtet ønsker vi først og fremst å lytte og få tilbakemeldinger fra forskere og ledelsen ved universitetene og instituttene. Målet er å diskutere Forskningsrådets konkurransearenaer, og at vi får en god diskusjon om både tilsøkning, behandlingsprosess og innvilgelsesgrad.

– Hvem vil inviteres? Vil enkeltforskere som har kritisert Forskningsrådet bli invitert?

– Vi er i full gang med å invitere til dialogmøtet, men den endelige deltakerlisten er ikke klar helt enda. Vi ønsker å invitere både ledelse og enkeltforskere som har ytret sine meninger, sier Unander.