Publisert 24. januar 2021 kl. 21:47
Når du søker om støtte fra Forskningsrådet, blir søknaden din behandlet av et ekspertpanel.
Hvert år bruker Forskningsrådet over 2000 eksperter til å vurdere og rangere søknader. De fleste kommer fra utlandet.
For å gjøre denne jobben, har Forskningsrådet frem til i år fløyet ekspertene til Oslo. Forskere fra for eksempel Storbritannia, Tyskland, Australia og USA har hatt to dagers møter i Forskningsrådets lokaler på Lysaker.
Forskningsrådet har dekket reise, hotellopphold og mat, i tillegg til at ekspertene får timebetalt for jobben de gjør.
I 2019 brukte Forskningsrådet 6,4 millioner på reise og opphold for disse.
Men så kom korona, med innreise- og møterestriksjonene. I 2020 ble derfor nesten alle disse møtene gjennomført digitalt. Det har gått helt fint, skal vi tro avdelingsdirektør Nina Hedlund i Forskningsrådet.
Erfaringene er så gode at hun regner med at dette blir den nye arbeidsformen også etter korona.
– Det vil nok sitte langt inne å gå tilbake til fysiske møter. Jeg tror vi kommer til å fortsette med digitale møter, sier hun.
– Man kan miste litt av den kompetanseutvekslingen over bordet og den type «small talk» man har når man møtes fysisk. Men det er veldig tidsbesparende. Og resultatet av ekspertarbeidet er av samme kvalitet som ved fysiske møter, sier Hedlund.
– Hva var begrunnelsen for at de møttes fysisk i utgangspunktet?
– Det er ikke så lenge siden det ble åpnet for at man kunne ha møter på denne måten, der man deler dokumenter og samsnakker digitalt. Det henger sammen med den digitale utviklingen som har vært nå, sier hun.
I årene 2017 til 2019 brukte Forskningsrådet snaut 20 millioner kroner på reise og diett til eksperter, viser tall de har gitt Forskerforum.
– Betyr ikke dette at Forskningsrådet har kastet bort mye penger på møter som kunne vært gjort digitale?
– Vi hadde ikke teknikken til digitale møter for to-tre år siden. Jeg er dypt uenig i spørsmålet ditt. Denne teknikken har kommet nå i det siste. Man kan kanskje si at man kanskje kunne gjort det tidligere. Men tanken var ikke der, det var ingen som satte oss på det sporet. Jeg tror ikke vi tidligere hadde løsninger som ville gjort at ekspertene var så godt koblet opp, som i 2020, mener Hedlund.
– Det var vel fullt mulig å ha digitale møter før 2020?
– Ikke med den teknikken, med å lukke folk i egne rom og stenge ute folk som er inhabile. Det er ting som har utviklet seg i løpet av 2020.
– Fantes ikke de funksjonene, eller var det dere som ikke kjente til dem?
– Det kan være at vi ikke kjente til dem. Men det er en kjensgjerning at det har vært stor utvikling på digital samhandling det siste året, sier Hedlund.
Les også:
