Annonse
Annonse

Nord universitet:

Ingen snakket om klima da fusjonen ble vedtatt. I fjor fløy de ansatte over 3800 ganger mellom Trondheim og Bodø.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 18. juni 2019

Hvor klimavennlig er det egentlig å drive «Norges lengste universitet»? Ledere ved Nord universitet flyr hyppig mellom studiestedene. Det er ingen konkrete planer om å kutte i flyreisene.

Dekan Egil Solli har kontor på Levanger i Trøndelag. Men som sjef for et fakultet med studiesteder i Levanger, Bodø og Nesna, blir det mange flyreiser.

Når Forskerforum snakker med ham en mandag ettermiddag, har han allerede vært på dagstur i Bodø for et møte i rektors strategiske ledergruppe. Dagen etter går turen til Nesna for å møte ansatte. På onsdag er det tilbake til Bodø igjen for å møte tilsynsorganet Nokut. 

Egil Solli. Foto: Nord universitet

– Jeg er jo en miljøverner. Men jeg føler ikke direkte «flyskam». Men en så stor reisevirksomhet er noe vi skal ha et kritisk blikk på når vi skal planlegge videre. Vi ønsker å redusere reisene, på sikt kan vi ikke fortsette å reise så mye som i dag, sier Solli, som er dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur.

13 timers kjøretur mellom studiesteder

Ja, for hvor klimavennlig er det egentlig å drive «Norges lengste universitet»? Nord har i alt ni studiesteder. Det er nesten 90 mil og 13,5 timer med bil og ferge mellom studiestedene i Stjørdal og Stokmarknes.

De fleste ansatte ved Nord universitet jobber enten ved hovedcampusen i Bodø eller ved en av campusene i Trøndelag. Det betyr mange flyturer mellom Trondheim og Bodø.

Nord universitet har gitt Forskerforum innsyn i tall de har fått fra Berg-Hansen, som er reisebyrået universitetet bruker. De viser at ansatte ved universitetet i 2018 fløy 3813 ganger fra Trondheim til Bodø eller omvendt. Reisene er registrert som reiser én vei, men det tilsvarer altså over 1900 ganger tur/retur.

Fordi tallene for de andre rutene ikke er fullstendige, har vi ikke tatt dem med i oversikten. Men i tillegg til dette, kommer altså alle de andre flyreisene de ansatte gjennomførte i 2018.

Universitetet har ikke tall på flyreiser før fusjonen.

Håkon Andreas Møller i Miljøpartiet De Grønne er kritisk til universitetets reisevirksomhet.

– Det er alt for mye, og neppe nødvendig. Universitetet burde også se seg tjent med å kutte antall flyreiser av økonomiske grunner, sier Møller, som er partiets førstekandidat i Nordland til fylkestingsvalget.

Dette er universitetets eneste tiltak

Foreløpig har ikke ledelsen ved Nord universitet rettet noen spesiell oppmerksomhet mot flyreiser. De har ikke totaloversikt over hvor mye de ansatte flyr, eller utviklingen de siste årene. Ei heller har de tallfestet noe mål om reduksjon.

Nå har rektor riktignok, til store protester, foreslått å legge ned flere studiesteder. Men ingen har brukt klimahensyn som argument for dette. Det er heller ikke gitt at omorganiseringen vil føre til betydelig færre flyreiser.

Når Forskerforum spør hva universitetet gjør for å redusere flyreisene, sender kommunikasjonsenheten oss universitets retningslinjer for tjenestereiser.

I veilederen er det ett relevant punkt. Det lyder:

«Før en reise foretas, skal det vurderes nøye om reisen er nødvendig og om den kan erstattes med telefonmøter, videokonferanser e.l.»

– Det virker ikke som om dette er veldig høyt på agendaen deres?

– Vi får jevnlige rapporter fra reiserbyrået, og vi har ambisjon om å lage en sak om bærekraft og miljø til høsten. Men vi har måttet prioritere hva vi retter oppmerksomheten mot. Vi er en ny organisasjon, og har brukt tiden på å utvikle og samkjøre organisasjonen, sier direktør for økonomi og HR Anita Eriksen.

Anita Eriksen. Foto: Nord universitet


Som Forskerforum har skrevet, jobber blant annet NTNU, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) med konkrete tiltak for å få ned flyreisene. Ved UiB er det for eksempel foreslått en intern skatt på flyreiser.

– Ikke så fornuftig

Professor og klimaforsker Helge Drange har engasjert seg for å få ned antall flyreiser ved UiB, hvor han jobber. Han synes ikke organiseringen ved Nord universitetet lyder klok, ut fra et klimaperspektiv.

Helge Drange. Foto: UiB

– Det høres umiddelbart ikke så fornuftig ut. Men det som er komplisert er at det også er distriktspolitikk i dette, og det skal man ha respekt for. Men man bør ikke organisere seg slik at man kommer dårlig ut, sier han.

Håkon Andreas Møller. Foto: MDG

– Det er fullt mulig å ha en desentralisert struktur uten at man må fly til møter hele tiden. Teknologien for digitale møter fungerer godt og er en åpenbar løsning for å slippe å fly, sier Håkon Andreas Møller i Miljøpartiet De Grønne

Nederst i artikkelen kan du se hvem som flyr mest.

Dekan fløy 49 ganger

Dekaner, direktører, kontorsjefer og andre universitetsledere topper flystatistikken. Av de 15 personene som fløy aller mest, hadde 14 av dem lederstillinger. De fleste hadde kontor i Trøndelag.

Egil Solli er blant dem som flyr mest mellom studiestedene i Bodø og Trøndelag. Av rapporten fra reisebyrået fremgår det at han i fjor fløy strekningen 49 ganger (én vei). Solli var også dekan ved lærerutdanningen til daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag, før de fusjonerte med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna.

– Hvor mye reiste du til Bodø da?

– Da kunne det være én gang i året. Det var en helt annen verden, sier han.

Det er ikke uten grunn at han er mye på farten.

Mens han som dekan har kontor i Levanger, befinner mesteparten av universitets ledelse seg i Bodø. Ledelsen ved hans fakultetet fordeler seg mellom Levanger, Bodø og Nesna. Her er noen eksempler på møter Solli må delta på:

  • Møte i rektors strategiske ledergruppe: Møter hver 14. dag i Bodø. I tillegg kommer ledersamlinger.
  • Styremøter: To av de syv møtene til universitetsstyret var i 2018 i Levanger, de andre måtte Solli fly til.
  • Fakultetets ledergruppe: Det er fysiske møter hver måned, som fordeles mellom studiestedene i Levanger, Bodø og Nesna.
  • Møte med ansatte og studenter: Solli er 2-3 ganger i måneden på Nesna og i Bodø som følge av personalansvar m.m. I tillegg drar han hvert semester på to studiestedmøter hver i Bodø og Nesna for å møte ansatte og studenter.
  • Andre møter: Møter i styringsgruppene for «universitetsskoleprosjektet», «rekrutteringesprosjektet», samt i forbindelse med Nokuts revisjon av ph.d.-program: Totalt ca. 16 årlige møter i Bodø.

Direktør: – Var opptatt av faglig virksomhet, ikke av klima

Det var i 2015 at daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presset på for at høyskoler og universiteter skulle fusjonere. Motvillig gikk høyskolene i Nord-Trøndelag og Nesna med på å slå seg sammen med Universitetet i Nordland fra 1. januar 2016. Det nye universitetet fikk navnet Nord universitet.

Debatten i forkant handlet blant annet om hvor i landet ledelsen ved sykepleier- og lærerutdanningene skulle sitte. Men Forskerforum har ikke sett spor av at klima var et tema da fusjonen ble diskutert.

– Klima var ikke et tema direkte, bekrefter direktør Anita Eriksen.

– Hvorfor var dere ikke opptatt av det?

– Det var den faglige virksomheten som var bakgrunnen for fusjonen, sier Eriksen.

– Vi bruker Skype

Dekan Solli forteller at de ved hans fakultet er flinke til å bruke Skype, men at ledelsen møtes fysisk en gang i måneden.

Fagmiljøene har behov for å møtes, sier han.

– Fagmiljøene skal drive forskningssamarbeid og undervisning på tvers av studiesteder. Det gir behov for å møtes en god del. Samtidig bruker vi Skype veldig mye, og bruken øker hele veien. Og siden vi er en relativt nyfusjonert institusjon, har vi behov for å møtes for å bygge faglige nettverk, forteller Solli.

– Men det er fakultetets uttalte mål at etter hvert som vi har blitt kjent, og har bygd sammen fagmiljøene og skapt en felles kultur, skal vi trappe ned på reisevirksomheten, fortsetter han.

– Studiepoeng har vært viktigere enn klima

Nord er ikke den eneste fusjonen som har gitt langstrakte universiteter. Fra 2016 ble også NTNU utvidet til Gjøvik og Ålesund. Da ble også høyskolene i Narvik og Harstad en del av Universitetet i Tromsø.

– Jeg kan ikke erindre at klima har vært et tema i det hele tatt. Derimot har det vært ganske viktig å få opp antall studenter og studiepoeng. Volumet har vært mye mer styrende. Man må være stor, sier klimaforsker Drange.

– Det viser jo at man ikke har hatt noen formening om hva man slipper ut, og heller ikke forstått viktigheten av å kutte, fortsetter han.

Drange tror klimasaken ville havnet langt høyere på agendaen hvis disse fusjonene ble gjennomført i dag.

– Det vil overraske meg hvis disse lærestedene, som er spredt over store geografiske områder, ikke har 100 prosent fokus på dette. Da bør de også kunne vise med tall hvor mye de flyr, hvilke mål de har og hvor langt de har kommet, sier han.

Men Nord har som nevnt verken noen slik oversikt eller tallfestede mål for reduksjon.

Håkon Andreas Møller i MDG er ikke videre imponert.

– Universitetet bør få på plass et klimabudsjett med klare mål om å minimere klimaavtrykket sitt og bruke alternativer som videokonferanse når det er mulig, sier han.

Digitaldirektøren reiste mest

Den ved universitetet som har reist aller mest mellom Trondheim og Bodø, er Lasse Finsås. Som direktør for digitalisering og infrastruktur har han blant annet ansvaret for forvaltning av eiendommene og campusdriften på ni studiesteder, samt universitetets IKT- og IT-drift. De over 120 ansatte på hans enhet er spredt over alle studiestedene.

Lasse Finsås var den som fløy mest. Foto: Nord universitet


– Jeg er nok en av de som reiser mest, men er også blant de største brukerne av Skype, sier han.

Selv har han kontor i Stjørdal. Han er registrert med 60 reiser én vei, tilsvarende 30 ganger tur/retur Trondheim-Bodø.

– Det er veldig utfordrende å drive universitetet effektivt med denne studiestrukturen. Å stikke bort til noen for å få en statusrapport, er ikke så lett i vår verden.

– Kunne du reist mindre?

– Ja, det er helt åpenbart. Det er ikke noe mål å reise mye. Men det er også slik at Skype kan erstatte en god del, men ikke alt. Jeg tror også min enhet er blant de som bruker Skype mest. Men jeg tror også er god del del faglige og administrative ansatte kunne vært flinkere til å bruke det, sier han.

Disse reiste mest:

Disse ansatte reiste mest mellom Trondheim og Bodø. Antall reiser gjelder én vei (ikke tur/retur).

Navn Antall reiser Tittel
Lasse Finsås60Direktør for digitalisering og infrastruktur 
Hanne Soleim Hansen54Prorektor for utdanning i 2018 (nå konst. rektor)
Egil Solli 49Dekan, fakultet for lærerutd. kunst og kultur
Olav Frigaard 48Direktør for fakultet for lærerutd., kunst og kultur
Ranveig Salater Rotmo48Faggruppeleder,
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Bente Aina Ingebrigtsen44Fagdirektør
Fakultet for lærerutd., kunst og kultur
Karin Torvik 37Førsteamanuensis, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Vegar Sellæg Brenne33Faggruppeleder
Fakultet for lærerutd., kunst og kultur
Øystein Rennemo 33Faggruppeleder for Ledelse og Innovasjon, fakultet for samfunnsvitenskap
Margrethe Mørkved Solli33Ass. studiedirektør
  • Les også: