Publisert 9. april 2019 kl. 10:41
– Det blir sikkert store protester fra mange miljøer. Det er et ambisiøst forslag. Samtidig er det nødvendig, sier Tore Furevik.
Han er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Sammen med andre direktører ved Universitetet i Bergen (UiB) sitter han i en komité som har laget et notat med forslag til hvordan universitetet kan kutte sine klimautslipp.
Én av tingene de ser på er flyreiser. De foreslår å innføre en intern flyskatt. Det innebærer at for hver flyreise en ansatt tar, blir enheten hun eller han jobber ved ilagt en avgift. Og vi snakker ikke om symbolske småbeløp. Komiteen kommer med tre alternative forslag til universitetsstyret. Det mest radikale innebærer en avgift på 3000 kroner per tonn CO2. I praksis innebærer dette, ifølge forslaget:
– 9000 kroner for en reise høres veldig høyt ut?
– Ja, for de virkelig lange flyreisene blir det er veldig høyt beløp, og jeg er ikke sikker på hvordan det blir mottatt. Men hvis en skal få ned utslippene ved universitetet, må det tiltak til som monner. Jeg tror det må være såpass høyt for at det skal merkes, sier Furevik.
– Men jeg tror det er aksept blant folk flest at man må kutte utslippene dersom klimamålene skal nås, og universitetene og forskningsmiljøene må også ta dette innover seg. Alle kan finne argumenter for hvorfor akkurat ikke de skal bli berørt av utslippskutt. Og jeg tror alle, hvis de tenker seg om, ser at de har gjennomført flyreiser de ikke hadde trengt, fortsetter han.
Ansatte ved universitetene i Oslo og Bergen krever i opprop en halvering av flyreisene. Les mer her:
Bakgrunnen for forslagene er at UiB har bestemt seg for at det skal bli klimanøytralt innen 2030. Det innebærer at universitetet ikke bidrar til global oppvarming, og at man kompenserer for sine utslipp, for eksempel gjennom kjøp av klimakvoter.
Notatet UiB-direktørene nå har laget, er anbefalinger til styret om hvordan de kan nå klimamålet.
Men universitetet har ikke bestemt seg for hvor mye de skal redusere utslippene sine. Størrelsen på flyskatten er ifølge forslaget avhengig av hvor store samlede CO2-kutt universitetet går inn for.
Forslaget som innebærer 9000 kroner for en reise utenfor Europa, er komiteens anbefaling hvis universitetsstyret går inn for årlige CO2-kutt på 20 prosent. De anbefaler lavere flyskatt hvis universitetet skal kutte 15 eller 10 prosent i året (se faktaboks).
Notatet med forslagene blir lagt frem for universitetsstyret torsdag 11. april. Den blir lagt frem som en orienteringssak, og styret skal ikke vedta noen vedta verken flyskatt eller andre klimakutt ennå. Først på et senere møte skal universitetsstyret vedta hvor store samlede CO2-kutt universitetet skal gjennomføre.
I 2018 gjennomførte UiB-ansatte i overkant av 11 500 flyreiser, ifølge tall fra universitetet. Hver ansatt reiste i snitt tre ganger tur/retur med fly. De fleste reisene var i Norge og Norden. Men likevel står reiser utenfor Europa for 60 prosent av klimapåvirkningen fra flyreiser.
Det er vanskelig å si noe om antall flyreiser ved UiB har økt eller gått ned de siste årene, for tallene ikke er direkte sammenlignbare. Men utslippene fra reiser bestilt gjennom universitetets reisebyrå har gått ned med over 30 prosent siden 2013. Mange bruker imidlertid ikke reisebyrå når de bestiller reiser.
Les også: Mens elevene streiker, sitter akademikerne på lur og spør: Burde vi ikke bli med på dette?
Dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet ved UiB sier han er positiv til å se på universitetets reisevirksomhet.
– Men vi må passe på at vi ikke lage insentiver der vi skyter oss selv i foten, sier han.
Han sier at flyskatt kan føre til at Bergen får en ulempe når det gjelder kontakt med beslutningstakerne i Oslo.
– Man bør se på hva som er mulig å gjennomføre med Skype, men Skype har også noen begrensninger. Du skal ikke undervurdere betydningen av small talk og å bli kjent med folk. Det er en del som blir avklart over en kaffekopp i en pause. Det er en fordel å være tilstede ansikt til ansikt, sier Bakke.
Ved hans fakultet har mange dessuten dobbeltstillinger, de jobber både på sykehus og universitet.
– Hvis jeg skal på en kongress i USA, og jeg vet at det koster 9000 ekstra hvis jeg bestiller som professor ved UiB, hvordan ville du bestilt? Jeg ville bestilt som overlege ved sykehuset. Det ville alle gjort. Det kan bidra til at man i større grad legger prosjektene til sykehusene. Det er ikke noe vi ønsker, sier dekanen.
Tore Furevik i universitetets klimakomité erkjenner at det må være en del reisevirksomhet ved et internasjonalt forskningsuniversitet. Alle møter kan ikke tas via Skype, sier han.
– Flyr universitetsansatte for mye?
– Det er ingen tvil om at de som driver aktivt med forskningarbeid reiser mye mer enn gjennomsnittet. Og en må reise en del hvis en skal drive med forskning internasjonalt. Men man må ha et litt bevisst forhold til det, jeg tror at folk ser at det bør koste litt mer å fly.
Pengene fra flyskatten skal gå inn i et eget klimafond. Pengene i fondet skal gå til klimatiltak, for eksempel utbygging av solceller og kjøp av videkonferanseutstyr.
– Terskelen for å fly blir nå høyere, og samtidig får en frigjort midler til klimatiltak andre steder på universitetet, sier Furevik.
Rapporten anbefaler også universitetet skal definere et sentralt mål for kutt i antall flyreiser. Samtidig skal hver enkelt enhet vurdere om det er mulig å sette egne mål som går lenger enn disse ambisjonene.
Les også:– Opprop om flyreiser og universiteters klimaavtrykk er en avsporing
Rapporten trekker også opp noen dilemmaer når det gjelder flyreiser:
Notatet inneholder flere andre forslag til tiltak, blant annet å redusere åpningstidene til lesesaler og laboratorier ved universitetet. Les mer om dette her:
