Annonse
Annonse

Klimaforslag: Flyskatt på 9000 kroner for reiser utenfor Europa

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. april 2019

En flytur til USA kan bli en dyr affære hvis dette forslaget går igjennom. For å få ansatte til å fly mindre, foreslår en arbeidsgruppe ved Universitetet i Bergen en egen flyskatt.

Det blir sikkert store protester fra mange miljøer. Det er et ambisiøst forslag. Samtidig er det nødvendig, sier Tore Furevik.

Han er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Sammen med andre direktører ved Universitetet i Bergen (UiB) sitter han i en komité som har laget et notat med forslag til hvordan universitetet kan kutte sine klimautslipp.

Én av tingene de ser på er flyreiser. De foreslår å innføre en intern flyskatt. Det innebærer at for hver flyreise en ansatt tar, blir enheten hun eller han jobber ved ilagt en avgift. Og vi snakker ikke om symbolske småbeløp. Komiteen kommer med tre alternative forslag til universitetsstyret. Det mest radikale innebærer en avgift på 3000 kroner per tonn CO2. I praksis innebærer dette, ifølge forslaget:

  • Ca. 600 kroner per reise tur/retur i Norden.
  • Ca. 900 kroner per reise tur/retur i Europa.
  • Ca. 9000 kroner per reise tur/retur utenfor Europa.

9000 kroner for en reise høres veldig høyt ut?

Ja, for de virkelig lange flyreisene blir det er veldig høyt beløp, og jeg er ikke sikker på hvordan det blir mottatt. Men hvis en skal få ned utslippene ved universitetet, må det tiltak til som monner. Jeg tror det må være såpass høyt for at det skal merkes, sier Furevik. 

Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. Foto: Bjerknessenteret

Men jeg tror det er aksept blant folk flest at man må kutte utslippene dersom klimamålene skal nås, og universitetene og forskningsmiljøene må også ta dette innover seg. Alle kan finne argumenter for hvorfor akkurat ikke de skal bli berørt av utslippskutt. Og jeg tror alle, hvis de tenker seg om, ser at de har gjennomført flyreiser de ikke hadde trengt, fortsetter han.

Ansatte ved universitetene i Oslo og Bergen krever i opprop en halvering av flyreisene. Les mer her:

UiB skal ikke bidra til global oppvarming

Bakgrunnen for forslagene er at UiB har bestemt seg for at det skal bli klimanøytralt innen 2030. Det innebærer at universitetet ikke bidrar til global oppvarming, og at man kompenserer for sine utslipp, for eksempel gjennom kjøp av klimakvoter.

Notatet UiB-direktørene nå har laget, er anbefalinger til styret om hvordan de kan nå klimamålet.

Men universitetet har ikke bestemt seg for hvor mye de skal redusere utslippene sine. Størrelsen på flyskatten er ifølge forslaget avhengig av hvor store samlede CO2-kutt universitetet går inn for.

Skal ikke vedta kutt ennå

Forslaget som innebærer 9000 kroner for en reise utenfor Europa, er komiteens anbefaling hvis universitetsstyret går inn for årlige CO2-kutt på 20 prosent. De anbefaler lavere flyskatt hvis universitetet skal kutte 15 eller 10 prosent i året (se faktaboks).

Fakta

Forslag til flyskatt:

Ved 10% årlige CO2-kutt: 200 kr for reiser innen Norden, 300 kr for reiser innen Europa og 3000 utenfor Europa.

Ved 15% årlige CO2-kutt:
400 kr for reiser innen Norden, 600 kr for reiser innen Europa og 6000 utenfor Europa.

Ved 20% årlige CO2-kutt:
600 kr for reiser innen Norden, 900 kr for reiser innen Europa og 9000 utenfor Europa.

Notatet med forslagene blir lagt frem for universitetsstyret torsdag 11. april. Den blir lagt frem som en orienteringssak, og styret skal ikke vedta noen vedta verken flyskatt eller andre klimakutt ennå. Først på et senere møte skal universitetsstyret vedta hvor store samlede CO2-kutt universitetet skal gjennomføre.

UiB-ansatte flyr tre ganger i året

I 2018 gjennomførte UiB-ansatte i overkant av 11 500 flyreiser, ifølge tall fra universitetet. Hver ansatt reiste i snitt tre ganger tur/retur med fly. De fleste reisene var i Norge og Norden. Men likevel står reiser utenfor Europa for 60 prosent av klimapåvirkningen fra flyreiser.

Det er vanskelig å si noe om antall flyreiser ved UiB har økt eller gått ned de siste årene, for tallene ikke er direkte sammenlignbare. Men utslippene fra reiser bestilt gjennom universitetets reisebyrå har gått ned med over 30 prosent siden 2013. Mange bruker imidlertid ikke reisebyrå når de bestiller reiser.

Les også: Mens elevene streiker, sitter akademikerne på lur og spør: Burde vi ikke bli med på dette?

– Ikke undervurder small talk

Dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet ved UiB sier han er positiv til å se på universitetets reisevirksomhet.

Per Bakke. Foto: UiB

– Men vi må passe på at vi ikke lage insentiver der vi skyter oss selv i foten, sier han.

Han sier at flyskatt kan føre til at Bergen får en ulempe når det gjelder kontakt med beslutningstakerne i Oslo.

– Man bør se på hva som er mulig å gjennomføre med Skype, men Skype har også noen begrensninger. Du skal ikke undervurdere betydningen av small talk og å bli kjent med folk. Det er en del som blir avklart over en kaffekopp i en pause. Det er en fordel å være tilstede ansikt til ansikt, sier Bakke.

Ved hans fakultet har mange dessuten dobbeltstillinger, de jobber både på sykehus og universitet.

– Hvis jeg skal på en kongress i USA, og jeg vet at det koster 9000 ekstra hvis jeg bestiller som professor ved UiB, hvordan ville du bestilt? Jeg ville bestilt som overlege ved sykehuset. Det ville alle gjort. Det kan bidra til at man i større grad legger prosjektene til sykehusene. Det er ikke noe vi ønsker, sier dekanen.

– Det bør koste litt mer å fly

Tore Furevik i universitetets klimakomité erkjenner at det må være en del reisevirksomhet ved et internasjonalt forskningsuniversitet. Alle møter kan ikke tas via Skype, sier han.

Flyr universitetsansatte for mye?

– Det er ingen tvil om at de som driver aktivt med forskningarbeid reiser mye mer enn gjennomsnittet. Og en må reise en del hvis en skal drive med forskning internasjonalt. Men man må ha et litt bevisst forhold til det, jeg tror at folk ser at det bør koste litt mer å fly.

Pengene fra flyskatten skal gå inn i et eget klimafond. Pengene i fondet skal gå til klimatiltak, for eksempel utbygging av solceller og kjøp av videkonferanseutstyr.

– Terskelen for å fly blir nå høyere, og samtidig får en frigjort midler til klimatiltak andre steder på universitetet, sier Furevik.

Rapporten anbefaler også universitetet skal definere et sentralt mål for kutt i antall flyreiser. Samtidig skal hver enkelt enhet vurdere om det er mulig å sette egne mål som går lenger enn disse ambisjonene.

Les også:– Opprop om flyreiser og universiteters klimaavtrykk er en avsporing

Når skal en velge tog?

Rapporten trekker også opp noen dilemmaer når det gjelder flyreiser:

  • Skal UiB ta et nasjonalt initiativ for å kutte i ledelses- og administrasjonsreiser? En vesentlig del av denne typen reiser er reiser til Oslo i forbindelse med møter der hele sektoren er innkalt. Hvis UiB ensidig velger å ikke delta på disse møtene, vil det kunne svekke universitetets konkurranseposisjon. Skal UiB ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å legge til rette for at flere av disse møtene fullt og helt skal erstattes med digitale møter?
  • Hvordan sikre at ikke noen grupper står for kuttene alene, mens andre skjermes? Komiteen bemerker at unge forskere i starten av karrieren vil ha en vel så stort behov for å reise og knytte nettverk som en forsker i slutten av karrieren.
  • Når skal man velge tog fremfor fly? Klimapåvirkningen av en reise Bergen-Oslo er 14 ganger høyere med fly enn med tog. Samtidig vegrer mange seg for å «belaste» arbeidsgiver med ekstra reisetid og ekstra kostnader ved sovekupe, og lengre togreiser kan være vanskelig for folk med familieforpliktelser. Hvilke avveininger og generelle signaler skal UiB som arbeidsgiver gi?

Notatet inneholder flere andre forslag til tiltak, blant annet å redusere åpningstidene til lesesaler og laboratorier ved universitetet. Les mer om dette her: