Annonse
Annonse

Vil stenge lesesalene tidligere for å spare miljøet

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. april 2019

Universitetet i Bergen skal redusere klimautslippene sine kraftig, og de snur hver stein i jakten på steder å kutte.

Blant annet vurderer de å begrense åpningstidene til lesesaler og laboratorier på universitetet.

En intern komité bestående av direktører ved Universitetet i Bergen (UiB), har laget et notat med klimaforslag som universitetsstyret skal diskutere.

Her står det blant annet:

«I dag har laboratorier og lesesaler svært høy tilgjengelighet. Dette medfører høyt energiforbruk til tider der det er minimal bruk av byggene. I tett samarbeid med brukerne bør det sees på muligheter for reduserte driftstider av disse, slik at man holder noen areal åpne på kveldstid og helger, mens man stenger andre.»

Det varierer hvor lenge universitetets lesersaler er åpne. Flere holder åpent til klokken 23 alle dager, mens andre stenger klokken 19 (se eksempler nedenfor).

Leder av studentparlamentet er skeptisk

Leder i studentparlamentet ved UiB Nikolai Klæboe er skeptisk til forslaget.

– Det er stort behov for leseplasser, og mange studenter ønsker mer fleksibilitet enn i dag. Mange skulle ønske de kunne sitte lenger i stressende situasjoner, for eksempel når frister nærmer seg og eksamen kommer, sier han.

Klæboe synes det er uheldig hvis studenter må flytte mellom lesesaler. Han er riktignok ikke avisende til å redusere åpningstidene.

– Jeg synes absolutt man skal se på det og vurdere det, i samarbeid med brukerne, som det står i sakspapirene. Å ikke se på energibruken ville vært feil i den tiden vi er i nå. Men personlig tror jeg ikke det er løsningen.

Eiendomsdirektør: – Kan ikke si «ja takk begge deler»

Eiendomsdirektør Even Berge ved UiB er klar over dilemmaet Klæboe peker på.

– Her er det kryssende interesser, og vårt råd er at man må bli flinkere til å avveie disse interessene. Studentene ønsker døgnåpne studieplasser. Men når vi også skal ha energibruken ned, kan vi ikke ta en Ole Brumm og si «ja takk, begge deler». Det er energikrevende å drifte bygg, bygg er en ganske stor bidragsyter til globale utslipp, sier Berge.

– Hvis det sitter to studenter på hver sin lesesal på to nabofakulteter, kan det kanskje være fornuftig å ta ned temperaturen og stenge lyset det ene stedet på de mest «odde» tidspunktene, mot at den ene studenten setter seg på nabofakultetet, fortsetter han.

Skal forskere ha tilgang til laboratoriene døgnet rundt?

Berge peker også på at laboratorier bruker mye energi. De krever mye ventilasjon. Ved universitetet har forskerne gjerne tilgang til laboratoriet døgnet rundt.

– Det er et dilemma. Skal forskerne ha tilgang til laboratoriene døgnet rundt, eller skal de ha en normal brukstid som forskerne må innrette seg etter?

Fakta: Eksempel på åpningstider på lesesaler:

  • Humanistisk fakultet, Sydneshaugen skole: man – fre: kl. 7-23, lør kl. 07-20, søn 07-23.
  • MN-fakultetet, Auditoriefløyen: Hver dag mellom 06.30 og 23.55.
  • Bibliotek for psykologi, utdanning og helse: man – fre kl. 08.30-19.00 på hverdager og 08.00-19.00 på lørdager.
  • Det medisinske fakultet, Armauer Hansens hus: åpent fra kl. 06.00-23.00.

Universitetet har som mål å redusere energibruken fra bygg med to prosent i året. Den billigste måten å redusere utslipp knyttet til bygg, er å bruke dagens bygningsmasse mer effektivt, fastslås det i rapporten.

Forslag: Flyskatt på 9000 kr for reiser utenfor Europa

Bakgrunnen for saken er at UiB har bestemt seg for at det skal bli klimanøytralt innen 2030. Det innebærer at universitetet ikke bidrar til global oppvarming, og at man kompenserer for sine utslipp, for eksempel gjennom kjøp av klimakvoter.

Rapporten UiB-direktørene nå har laget, er anbefalinger til styret om hvordan de kan nå klimamålet. Her er en forslag til en rekke andre tiltak, blant annet at universitetet skal kutte i flyreisene.

Komiteen foreslår å innføre en intern skatt på flyreiser. Denne skal ikke dekkes av den enkelte forsker, men enheten vedkommende jobber ved. Pengene skal inn i et internt klimafond.

Størrelsen på skatten er avhengig av om UiB skal ta sikte på å kutte sine CO2-utslipp med 10, 15 eller 20 prosent i året.

Hvis universitetsstyret bestemmer seg det mest ambisiøse målet og vil kutte 20 prosent årlig, anbefaler komiteen å innføre en skatt på 3000 kroner per tonn CO2.

Dette tilsvarer:

  • Innen Norden: Ca. 600 kr per reise.
  • Innen Europa: Ca. 900 kr per reise.
  • Utenfor Europa: Ca. 9 000 per reise.

Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning sitter i UiBs klimakomité.

– 9000 kroner for en reise høres veldig høyt ut?

– Ja, for de virkelig lange flyreisene blir det er veldig høyt beløp, og jeg er ikke sikker på hvordan det blir mottatt. Men hvis en skal få ned utslippene ved universitetet, må det tiltak til som monner. Jeg tror det må være såpass høyt for at det skal merkes, sier Furevik.

  • Les mer om denne saken her: