Publisert 9. april 2019 kl. 23:55
Forskerforum fortalte tirsdag at en komite ved Universitetet i Bergen foreslår en intern flyskatt ved universitetet. Denne skal få ansatte til å fly mindre. Universitetet planlegger nemlig redusere sine klimautslipp kraftig.
Det er tre ulike forslag. Det mest radikale er å innføre en avgift på 3000 kroner per tonn CO2. Det innebærer at en flyreise tur/retur utenfor Europa blir beskattet med rundt 9000 kroner. Pengene skal gå til klimatiltak ved universitetet.
For Senter for internasjonal helse, som tilhører Det medisinske fakultet, vil trolig en slik flyskatt svi.
– Dette vil ødelegge vår virksomhet totalt, kommenterer direktør og professor Bente Elisabeth Moen.
Senteret med rundt 40 ansatte har prosjekter og samarbeider mye i sør, spesielt i Afrika. De har aktive prosjekter i 14 afrikanske land. Blant annet har de mye forskning på mødre- og barnehelse, spedbarnsdødelighet, sult og ernæring, og de driver med kompetanseheving i landene de jobber.
Moen understreker at hun er for at universitetet skal kutte sine CO2 utslipp. Hun forteller at senteret ser på reisevirksomheten sin med et kritisk blikk. Men hun sier også:
– Vi kommer ikke utenom reising. Man kan drive mye med Skype og webinarer hvis man kjenner partneren godt, men ikke i starten av et prosjekt. Jeg håper universitetsstyret tenker seg godt om og ikke svart-hvitt innfører en slik skatt, sier hun.
Hun forteller at de for eksempel har en kontrollert studie i Uganda der de har et desinfeksjonsmiddel på navlestrengen til nyfødte babyer før den klippes av.
– Dette er en studie vi ikke kan gjøre i Norge, dette må vi gjøre i et land der spedbarnsdødeligheten er stor. Det er ikke stor spedbarnsdødelighet i Norge, sier hun.
Hun fortsetter:
– Samarbeid med partnere i sør er en del av et satsingsområde for UiB. Jeg synes veldig gjerne UiB kan redusere sine reiser totalt sett. Vi foreslår at man skal gå nøye gjennom hver reise for å se om den er nødvendig, og om man kan kombinere oppgaver for å få færre reiser. Men man må skille mellom typer reiser. Man kan ta tog til Oslo, men man kan ikke ta tog til Afrika, sier hun.
Bakgrunnen for forslaget om flyskatt er at UiB har bestemt seg for at det skal bli klimanøytralt innen 2030. Det innebærer at universitetet ikke bidrar til global oppvarming, og at man kompenserer for sine utslipp, for eksempel gjennom kjøp av klimakvoter.
En komité bestående av UiB-direktører har laget et notat med forslag til tiltak – blant annet flyskatt – for hvordan universitetet kan nå målet om klimanøytralitet.
Men universitetet har ikke bestemt hvor mye de skal redusere utslippene sine. Klimakomiteen har laget tre scenaioer: hva må universitetet gjøre hvis de skal kutte CO2-utslippene med 10, 15 og 20 prosent?
Forslaget om 9000 kroner i avgift på en reise utenfor Europa forutsetter et årlig CO2-kutt på 20 prosent. Komiteen anbefaler lavere flyskatt hvis universitetet skal kutte 15 eller 10 prosent i året (se faktaboks).
På torsdagens møte i universitetsstyret blir notatet med forslagene lagt frem som en orienteringssak. Styret skal ikke vedta verken flyskatt eller størrelsen på universitetets CO2-kutt ennå.
Dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet ved UiB sier han er positiv til å se universitetets reisevirksomhet.
– Men vi må passe på at vi ikke lage insentiver der vi skyter oss selv i foten, sier han.
Han sier at flyskatt kan føre til at Bergen får en ulempe når det gjelder kontakt med beslutningstakerne i Oslo.
– Man bør se på hva som er mulig å gjennomføre med Skype, men Skype har også noen begrensninger. Du skal ikke undervurdere betydningen av small talk og å bli kjent med folk. Det er en del som blir avklart over en kaffekopp i en pause. Det er en fordel å være tilstede ansikt til ansikt, sier Bakke.
Ved hans fakultet har mange dessuten dobbeltstillinger, de jobber både på sykehus og universitet.
– Hvis jeg skal på en kongress i USA, og jeg vet at det koster 9000 ekstra hvis jeg bestiller som professor ved UiB, hvordan ville du bestilt? Jeg ville bestilt som overlege ved sykehuset. Det ville alle gjort. Det kan bidra til at man i større grad legger prosjektene til sykehusene. Det er ikke noe vi ønsker, sier dekanen.
Tore Furevik er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og sitter i universitetets klimakomité. Han erkjenner at det må være en del reisevirksomhet ved et internasjonalt forskningsuniversitet. Alle møter kan ikke tas via Skype, sier han.
– 9000 kroner for en reise høres veldig høyt ut?
– Ja, for de virkelig lange flyreisene blir det er veldig høyt beløp, og jeg er ikke sikker på hvordan det blir mottatt. Men hvis en skal få ned utslippene ved universitetet, må det tiltak til som monner. Jeg tror det må være såpass høyt for at det skal merkes, sier Furevik.
