Av Jørgen Svarstad
Publisert 15. februar 2019 kl. 01:06
Norges Forskningsråd er midt inne en omstillingsprosess.
Det var i 2017 at en regjeringsoppnevnt
ekspertutvalg leverte en rapport om Forskningsrådets virksomhet. Den konkluderte med et «klart potensial for effektivisering og forbedring». Rapporten viste blant annet at Forskningsrådets administrasjonskostnader ble mer enn doblet mellom 2004 og 2015. Veksten var større enn økningen i rådets bevilgninger til forskning og utvikling. I perioden økte antall årsverk med 130.
Kunnskapsdepartementet ga beskjed om at Forskningsrådet måtte kutte administrasjonskostnadene med ti prosent. Dette kommer i tillegg til kuttene i regjeringens «effektiviseringsreform», ABE-reformen, som gjelder alle statlige virksomheter.
– Oppleves som belastende
Nå merker de ansatte merker kuttene på kroppen. Da styret i Forskningsrådet møttes tirsdag denne uken, fikk de en orientering om hvordan de ansatte opplever det som skjer. Det var
Khrono som omtalte styresaken først.
I
styrepapirene går det frem at Forskningsrådet fra 2016 til 2018 har kuttet 26 årsverk, til 454. Målet er å kutte ytterligere 14 årsverk. Dette gjøres ved naturlig avgang. En rekke andre effektiviseringstiltak er innført.
«Tilbakemeldinger fra de ansatte er at de opplever alle endringene som krevende, særlig i lys av at antall årsverk reduseres og at FoU-budsjettet øker», står det i sakspapirene.
Planen er at budsjettet til driften av Forskningsrådet skal reduseres med 105 millioner kroner fra 2016 og innen utgangen av 2019. Dette skjer samtidig som rådet må håndtere et stadig større forskningsbudsjett.
I papirene står det at endringene skaper usikkerhet og oppleves som belastende for de ansatte.
«Videre er tilbakemeldingen at de føler at de ikke har fått innvirke på prosessene i tilstrekkelig grad».
Vil ha overtid på «akseptabelt nivå»
Mange opplever å ha fått flere oppgaver. Ansatte etterlyser en tydeligere prioritering av oppgaver «slik at overtidsarbeid kan holdes på et akseptabelt nivå».
Det går også frem at ansatte frykter at endringene og stillingskuttene vil gi et dårligere tilbud til brukerne. Dette gjelder særlig innenfor rådgivningsvirksomheten og dialogvirksomheten, står det.
Forskningsrådet iverksetter flere tiltak overfor de ansatte. Blant annet sendes det ut en ny medarbeiderundersøkelse denne måneden, og resultatene vil bli fulgt opp med konkrete tiltak. Kommunikasjonen rundt endringene skal også bli bedre, og ledelsen skal prioritere oppgaver og tiltak tydeligere.
Les også: – Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd
Mange tar kontakt med tillitsvalgte
Khrono har spurt tillitsvalgte i Forskerforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Tekna hvordan omstillingen påvirker de ansatte. De har skrevet et felles svar.
– Som det fremgår av sakspapirene til Forskningsrådets styremøte, oppfattes endringsprosessen som krevende. De ansattes tillitsvalgte mottar mange meldinger fra ansatte som er usikre på hvordan den endelige gjennomføringen vil påvirke deres arbeidshverdag, skriver de tillitsvalgte til Khrono.
De skriver videre at det er forståelse blant ansatte for at forenkling og effektivisering av Forskningsrådet er nødvendig. De tillitsvalgte er opptatt av at omorganiseringen fører til at Forskningsrådet sparer penger.
Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.
