– Plan S er verken en tilstrekkelig eller god plan
LUKK

– Plan S er verken en tilstrekkelig eller god plan

Av Jørgen Svarstad

Publisert 7. februar 2019 kl. 23:31

Mange er skeptiske til Plan S, viser svarene fra høringsrunden. Her er seks punkter som bekymrer norske forskningsinstitusjoner.

«UiB støtter visjonen om open access. Dessverre fremstår ikke Plan S som en tilstrekkelig utredet, realiserbar og gjennomarbeidet plan for realisere denne visjonen», skriver rektor Dag Rune Olsen i høringsuttalelsen til Universitetet i Bergen (UiB).

Han mener Plan S «verken er en tilstrekkelig eller en god plan.»

Norges forskningsråd har sluttet seg den internasjonale erklæringen Plan S. Det innebærer at fra 2020 må all forskning finansiert av Forskningsrådet bli publisert i tidsskrifter med åpen tilgang (open access). Publisering i lukkede abonnementstidsskrifter blir, med noen unntak, forbudt. Forskningsrådet har sendt Plan S ut på høring, eller «innspillsrunde» som de kaller det. Svarfristen var forrige fredag.

Fakta
<

Det er betydelig skepsis blant de rundt 50 forskningsinstitusjonene, organisasjonene og privatpersonene som har svart.

Noen eksempler:

«Norge ønsker å ha fremragende og internasjonalt ledende forskningsmiljøer. Det kan bli vanskeligere med Plan S», skriver Forskerforbundet.

«Det er vanskelig for forskere og institusjoner å forstå hvordan dette skal gjennomføres i praksis», mener Universitetet i Oslo.

«BI vil sterkt fraråde å implementere Plan S slik den foreligger i dag», skriver Handelshøyskolen BI.

«Konsekvensene av implementeringsplanen er svært usikre og tiltakene for ivaretagelse av ulike kunnskapssamfunn i akademia fremstår som lite gjennomtenkte og med uklar gjennomføringsevne», mener Havforskningsinstituttet.

Les alle uttalelsene her. 

Det er den såkalte veilederen til Plan S, med detaljerte forslag til hvordan planen skal innføres i praksis, som har vært på høring.

Intensjonen til Plan S om å gjøre forskning tilgjengelig for alle, har bred støtte. Men forskerne har en lang rekke innvendinger og ubesvarte spørsmål. Her er noen av dem:

1) Mener det går for i svingene

Plan S skal innføres fra 1. januar 2020, enten for nye prosjekter eller nye utlysninger fra denne datoen. Mange synes det går for fort. UiO og NTNU kaller tidsplanen for «urealistisk». Nord universitet skriver at «Plan S kan dessverre sies å bære preg av hastverk, spesielt i iveren etter hurtig implementering». Forskerforbundet mener 2024, som er året da regjeringen har vedtatt at all offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig, er mer realistisk.

For det er mange ting som skal på plass, og mye er usikkert. Hvilke tidsskrifter blir godkjent etter Plan S-kravene? Hvem skal betale for publisering, og hva blir prisen? Det er i dag en stor mangel på gode åpen tilgang-tidsskrifter, og det tar tid å etablere nye og å få abonnementstidsskriftene til å åpne seg. Se mer om dette nedenfor.

– Plan S vurderes som et initiativ med høy risiko. Tempoet i planen er høy og det er mange spørsmål som må avklares, skriver NMBU.

Blant høringsinstansene som synes tidsplanen er for stram eller urealistisk, er NTNU, UiO, fagforeningen Tekna, forskningsinstituttet Prio, forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå, Oslo universitetssykehus, Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Høyskolen Kristiania, Nord Universitet, Forskningsinstituttenes fellesarena, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Østfold, Forskerforbundet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Disse ga uoppfordret uttrykk for dette. Forskningsrådet har selv ikke bedt om tilbakemeldinger på akkurat dette i høringen.

2) Kan ødelegge for forskeres karrierer

Tilgangen på gode åpen tilgang-tidsskrifter varierer mellom fag og fagområder. Men det er et faktum at de fleste av dagens anerkjente tidsskrifter er lukkede, og dermed forbudt å publisere i etter Plan S-kravene. Bare rundt 20 prosent av dagens tidsskrifter tilfredsstiller Plan S-kravene om åpen tilgang. Blant nivå 2-tidsskriftene, som er de mest prestisjetunge, er tallet bare tre prosent.

«Det er per i dag nær fullstendig fravær av relevante internasjonalt anerkjente OA (open access) publiseringskanaler», skriver Norges Handelshøyskole.

Arkitektur- og designhøgskolen forteller at det er vanskelig å forholde seg til kravene i Plan S fordi «våre fagfelt har få eller ingen åpne publiseringskanaler». De kan ikke se for seg at de vil være mulig for dem å både følge Plan S og å publisere i internasjonalt anerkjente tidsskrifter allerede i 2020. Hva gjør man da?

Mange påpeker at det kan være karrierehemmende for en ung forsker å bli nektet å publisere i de toneangivende tidsskriftene på sitt felt. Plan S vanskeliggjør samarbeid med forskere fra land utenfor Plan S. For forskningsrådene bak Plan S finansierer bare mellom tre og fire prosent av verdens forskningsproduksjon. Det kan bli vanskeligere for norske forskere å hevde seg internasjonalt. Og det kan bli mindre attraktivt for utenlandske forskere å jobbe i Norge.

Plan S-koalisjonen sier at de skal støtte etableringen av nye åpen tilgang-tidsskrifter, men gjennomgangstonen blant høringsinstansene er at det er uklart hva som ligger i dette.

3) Hvor mye skal en artikkel koste – og hvem skal betale?

Når forskningsartikler blir åpent tilgjengelig for alle, må tidsskriftene få dekket utgiftene på andre måter enn ved abonnementer. Dette skal gjøres ved at den som får publisert en artikkel betaler en avgift. Men hvor høy skal publiseringsavgiften være?

I veilederen til Plan S står det at Plan S-koalisjonen skal bidra til et «rettferdig og fornuftig» prisnivå, uten at dette utdypes i særlig grad. I dag koster det rundt 20 000 kroner å publisere i et åpent tidsskrift. Dessuten er det uavklart hvem som skal finansiere publiseringsavgiftene, og hvordan slike ordninger og fond skal operere. Flere er bekymret for at den nye modellen vil gjøre det vanskeligere å publisere for forskere med lite tilgang til publikasjonsstøtte. «Når det knyttes utgifter til den enkelte publikasjon vil man kunne komme i en situasjon der institusjonen må prioritere hvilke forskere som skal få publisere sine artikler, og hvor de skal publiseres», skriver for eksempel Institutt for samfunnsforskning.

Oslo universitetssykehus skriver at publiseringskostnader kan føre til at negative resultater ikke blir publisert.

Med alle usikkerhetsmomentene, er det mange som gir uttrykk for at det er vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene for egen institusjon.

4) Vil tidsskriftene endre modell?

Plan S skal tvinge forlagene og tidsskriftene til å endre betalingsmodell og åpne seg. Men vil de gjøre det, og hvor lang tid vil det eventuelt ta?

Universitets- og høyskolerådet (UHR), som er et samarbeidsorgan for universiteter og høyskoler, skriver:

«Den store usikkerheten dreier seg om hvorvidt forlagsforhandlingene ikke fører fram i tråd med ambisjonene. Da får vi et scenario der mange av de beste og mest relevante tidsskriftene ikke fyller kriteriene.»

I stedet for at de viktigste forlagene endrer betalingsmodell, vil det være forskerne som i større grad må skifte publiseringskanal, skriver UHR.«Det er stor bekymring for at dette svekker mulighetene til å gi synlige bidrag til pågående fagdebatter, for å oppnå meritterende publiseringer som tillater videre forskerkarriere, muligheter for samarbeid med ledende internasjonale forskere, samt fravær av ressurser for gode forskningsmiljøer som ikke ønsker å søke Plan S-midler».

Akkurat nå forhandler norske universiteter og høyskoler med verdens fire største forlag om nye abonnementsavtaler. Norge forsøker å presse dem til å åpne tidsskriftene sine mer. De har forhandlet på overtid i over en måned uten å bli enige.

Les mer om dette her: Fortsatt ingen avtaler med forlagene. Forskere kan miste flere tusen tidsskrifter. 

5) Frykter at tidsskriftene blir dårligere

Det er en fare for at innføring av publiseringsavgift gjør at tidsskriftene senker kvalitetskravene. Dette fordi de får betalt per artikkel de publiserer. Ved å ta inn flere artikler, kan de øke inntektene.  UHR sier at innføring av publiseringsavgift «sannsynligvis vil øke antallet artikler av lav kvalitet». Overpublisering kan gjøre det vanskelig å se hvor forskningsfronten står, påpeker Forskerforbundet.

Fagforeningen Tekna er bekymret for hvordan Plan S vil påvirke kvalitetssikringen av forskning. De frykter også at fagfeller kan bli presset til å få publisert artikkelen. Dessuten mener de at det blir vanskelig å få oversikt over hvilke åpen tilgang-tidsskrifter som holder høy kvalitet.

Andre er igjen redde for at tidsskrifter som publiserer få artikler ikke vil overleve.

6) Mener kravene er for strenge

Plan S åpner for at forskere kan publisere i lukkede tidsskrifter. Da er et en forutsetning at artikkelen også gjøres tilgjengelig i et såkalt vitenarkiv. Dette må skje umiddelbart etter publisering. Et slikt krav er for strengt, mener flere. De argumenterer for at det bør være lov med noen måneders sperrefristI dag er det ingen de fire største forlangene i verden som tillater umiddelbar tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.

UiB og Norges Handelshøgskole foreslår for eksempel at man bør tillate en sperrefrist på tre til seks måneder. Forskerforbundet mener også man i en overgangsfase bør tillate en forsinkelse på et halvt år. Også UiO synes man bør tillate en kort forsinkelse, for eksempel en måned. NTNU er også kritiske til det absolutte kravet om umiddelbar tilgang. Handelshøyskolen BI kaller kravet «urimelig og unødvendig». «Behovet for dette er ikke klargjort i veilederen. I de fleste tilfeller er ikke umiddelbar tilgang til resultater viktig», skriver de.

Flere synes også de tekniske kravene til tidsskrifter og arkiver er for strenge, spesifikke og rigide. «De tekniske kravene beskrevet til åpne tidsskrifter og plattformer er svært strenge, samsvarer i liten grad med dagens virkelighet og vil medføre at storparten av eksisterende åpne tidsskrift ikke vil være kompatible», skriver UiB.

Forskningsrådet utsetter innføringen av Plan S

I en pressemelding forteller administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen at de har bestemt seg for å velge alternativet med senest oppstart. Plan S-kravene skal innføres for nye utlysninger fra og med 2020. I praksis betyr det artikler som sendes inn i 2022.  Han har merket seg at det bekymringer for internasjonalt forskningssamarbeid, og om forskere fortsatt kan publisere i de beste tidsskriftene.

– Dette er bekymringer vi har forståelse for. Det er viktig å få frem de konkrete utfordringene, slik at vi kan finne gode løsninger. Samtidig har vi en tydelig målsetting fra regjeringen om umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler, og må se innspillene i den konteksten. Mange av innspillene vier oppmerksomhet til de praktiske sidene ved implementeringen. Jeg er fornøyd med at vi har kommet et godt stykke videre i diskusjonen om hvordan vi får realisert målet om åpen tilgang, sier Røttingen i pressemeldingen.

  • Les også: