Annonse
Annonse

Edvard Moser:

– Hvis Forskningsrådet ønsker å bevare tillit, bør de ta en pause og lytte

Av Jørgen Svarstad

Publisert 11. februar 2019

Stadig flere krever at Plan S skal konsekvensutredes. Men Forskningsrådet sier nei. – En svært uklok beslutning, sier nobelprisvinner Edvard Moser.

Plan S, som skal sørge for at forskningsartikler blir gratis tilgjengelig for alle, har vært på høring. Mange er svært skeptiske til at Forskningsrådet skal innføre disse prinsippene. De mener blant annet det går for fort i svingene og at det er for mange usikre konsekvenser. 

Fakta

Dette er Plan S

  • En europeisk erklæring for åpen publisering. Den er støttet av EU-kommisjonen, Det europeiske forskningsråd (ERC) og 13 nasjonale forskningsråd fra 12 europeiske land
  • Fra første januar 2020 må all forskning finansiert av Forskningsrådet publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang
  • Ifølge forslaget er det lov å publisere i lukkede tidsskrifter hvis du umiddelbart etter publisering også gjør artikkelen tilgjengelig i et såkalt åpent vitenarkiv.
  • En veileder som konkretiserer hovedprinsippene for Plan S har ligget ute til høring.

Kravet om at det skal gjennomføres en konsekvensutredning av Plan S vokser i styrke. Men Forskningsrådet sier nei.

– Det er en meget uklok beslutning, mener nobelprisvinner Edvard Moser.

Forskningsrådet mener nemlig at kravet om konsekvensutredning ble ivaretatt med en rapport som kom i 2016, skjønt dette var to år før Plan S i det hele tatt ble lansert.

Moser: Forskningsrådet er i utakt med forskerne

Edvard Moser er leder for Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, og var blant dem som leverte en kritisk høringsuttalelse om Plan S.

– Høringsuttalelsene viser klart at Forskningsrådet er i utakt med forskerne som rådet har til oppgave å støtte. Det er ikke en klok linje å legge seg på. Tilbakemeldingen på at dette går for raskt, og at det er altfor mange usikre faktorer, og at det tar tid å etablere ordninger som opprettholder Norges posisjon som forskningsnasjon, er nesten unison blant universitetene og de store forskningsmiljøene, sier Moser i en kommentar til Forskerforum.

Han legger til:

–  Hvis Forskningsrådet ønsker å bevare tillit, bør de ta en pause og lytte, og strategien framover bør utformes sammen med forskerne, ikke imot dem.

Ubesvarte spørsmål står i kø

Plan S innebærer at det som hovedregel blir forbudt å publisere artikler, som har fått støtte fra Forskningsrådet, i lukkede abonnementstidsskrifter. Artikkelen blir da gratis for alle å lese. Men den som får en artikkel på trykk må i stedet betale en avgift til tidsskriftet. I dag ligger slike publiseringsavgifter typisk på rundt 20 000 kroner.

Men hva vil det ha å si for unge forskeres karrieremuligheter at de kanskje ikke lenger kan publisere der de selv ønsker? Vil det få konsekvenser for internasjonalt samarbeid? Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få for universitetene og høyskolene? Hvordan vil forlagene reagere, og er det grunn til å tro at mange tidsskrifter kommer til å bli åpne? Og hvem skal betale for publiseringen?

De ubesvarte spørsmålene står i kø. I sine høringssvar ga minst 15 av de 48 som svarte uttrykk for at de ønsker en form for konsekvensutredning. Blant disse er Universitetet i Bergen (UiB), Oslo universitetssykehus, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Nord universitet, Universitetet i Tromsø, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet. Dette skriver de uoppfordret, for Forskningsrådet har ikke bedt om tilbakemelding på dette.

1000 personer krever konskevensutredning

«Plan S bør ikke iverksettes før det er gjort et grundig, nasjonalt og internasjonalt tilretteleggings- og utredningsarbeid om konsekvenser og behov for virkemidler», skriver Universitetet i Bergen.

NMBU skriver:

«NMBUs forskere mener at den nødvendige omleggingen som følge av Plan S blir krevende for det norske forskningssystemet, og at det vil ta tid for alle nivåer å orientere seg om systemet som etableres ved implementering. NMBU ønsker derfor at det gjennomføres en konsekvensutredning for innføringen av Plan S.»

Utdanningsforbundet istemmer:

«Utdanningsforbundet mener at det må en konsekvensutredning til for å sikre at ikke enkeltforskere og sårbare fagmiljø rammes av utilsiktede konsekvenser. Situasjonen er relativt uoversiktlig og konsekvenser er vanskelige å bedømme.»

I tillegg har over 1000 personer underskrevet et opprop som krever konsekvensutredning. Nå kommer også saken opp i Stortinget. Arbeiderpartiet vil foreslå å instruere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) om dette. «Plan S er for viktig til å lukke øynene og håpe det beste», skriver partiets Nina Sandberg i et innlegg.

Forskerforbundet skrev brev til statsråden

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind har dessuten skrevet et brev til Iselin Nybø om saken.

Leder Guro Elisabeth Lind sitter med mange ubesvarte spørsmål. For eksempel: Hvordan vil forlagene respondere? I hvillken grad blir forskere avskåret fra å publisere i anerkjente kanaler? Hvem skal betale for publiseringskostnadene? Hvilke tidsskrifter oppfyller kravene i Plan S? Og ivaretar Plan S forskernes akademiske frihet? Foto: Julia Loge

«Vi mener Plan S innebærer vesentlige endringer for norsk forskning og vitenskapelig publisering, og ber statsråden om å initiere en konsekvensutredning av Plan S i etterkant av høringsrunden. Dette er nødvendig for å kunne treffe en faglig og politisk forankret beslutning om norsk tilslutning til Plan S», står det her.

Forskerforbundet mener det er i strid med den såkalte utredningsinstruksen å innføre en så «radikal» endring uten å utrede først. Dette har også juseksperter uttalt til Forskerforum tidligere.

Slik svarer Forskningsrådet

Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen har tidligere møtt kritikken med å si at saken allerede har vært konsekvensutredet. Det skjedde i 2016, i forbindelse med at regjeringen skulle vedta nye retningslinjer for åpen tilgang, ifølge Røttingen. Men kritikere mener den 35 sider lange rapporten fra 2016 var noe helt annet enn en konsekvensutredning av Plan S. Den sier for eksempel ikke noe om konsekvenser av at bare et lite antall land innfører nye krav, mens størstedelen av forskningsverdenen står utenfor. Det var ikke noe som het Plan S da denne rapporten kom.

– De endringer vi gjør i forhold til dagens praksis, oppfatter jeg som inkrementelle endringer på etablert norsk politikk og Forskningsrådets krav. Vi forsterker kravene og gjør de tydeligere, sier Røttingen.

Som eksempler nevner han at Forskningsrådet i dag allerede sterkt henstiller til å publisere åpent. Nå blir det et krav. Og Forskningsrådet krever allerede at forskningsartikler skal tilgjengeliggjøres i arkiver. Nå kreves det også at det skjer umiddelbart etter publisering av artikler.

– Men når det er et så sterkt ønske i sektoren om en konsekvensutredning, hvorfor kan dere ikke bare gjøre det?

– Vi ser ikke at det er hensiktsmessig. Det som er hensiktsmessig nå er å tydeliggjøre kravene om hva Forskningsrådene forventer. Og så vil det være aktørene i det globale markedet som vil gjøre vurderinger av hvordan de vil reagere og håndtere det.

– Men hvorfor kan dere ikke undersøke hvilke konsekvenser dette får for Norge?

Administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen er uenig i at de ikke lytter til forskersamfunnet. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Det vil være veldig avhengig av hvordan systemet og markedet endrer seg. Vi prøver å være tydelige på krav og målsettinger, og så understøtter vi de endringer i publiseringssystemet som sikrer at vi får gode tidsskrifter som vil være åpent tilgjengelige i fremtiden.

– Er det ikke litt arrogant å bare ignorere alle disse innspillene?

– Nei, det mener jeg absolutt ikke. Vi stiller krav og forventninger om hvordan systemet skal endre seg, og så går vi i dialog og samarbeid med aktørene om hvordan vi skal få til dette. Det jeg opplever som et ønske om konsekvensutredning er utredning av et veldig subtilt og lite sannsynlig scenario. Nemlig at Plan S ikke får noen effekter på markedet og at forlagene ikke forholder seg til kravene. Men Plan S vil endre markedet og systemet. Det er den internasjonale koalisjonens klare vurdering.

– Plan S-landene står for tre-fire prosent av verdens samlede forskningsproduksjon. Men du mener det er veldig sannsynlig at de store forlagene kommer til å endre sin strategi som følge av dette?

–  Ja, sier Røttingen.

Han viser for det første til at flere forskningsråd har kommet til siden Plan S-erklæringen ble lansert i september, og at tallet nå er er større enn tre-fire prosent.

– Dette er også krav som vil bli fulgt opp av departementene i de ulike landene, og da snakker vi kanskje om 15-20 prosent, sier Røttingen.

Han viser også til at land som Tyskland, som ikke er medlem av Plan S, presser på for åpen tilgang og at Kina har signalisert at de ønsker å gå i samme retning.

Røttingen: – Feil beskrivelse

Røttingen er uenig i kritikken fra Edvard Moser.

– Jeg mener det er en feil beskrivelse. Jeg mener vi har en god dialog med forskningsinstitusjonene om dette, sier Røttingen, og viser blant annet til at det er satt ned en arbeidsgruppe under Universitets- og høyskolerådet som skal se på hvordan det norske systemet skal få til en best mulig overgang.

–  Det pågår masse diskusjoner. Jeg tror ikke han er klar over den dialogen og samarbeidet som er etablert.

  • Les også: