Plan S: Derfor sier svenske og danske forskningsråd nei

Av Jørgen Svarstad

Publisert 27. november 2018

Mens Norge er en ivrig Plan S-deltaker, har Danmark og det største svenske forskningsrådet sagt nei til å delta.

13 nasjonale forskningsråd i 12 europeiske land, deriblant Norge, har sluttet seg til Plan S. All forskning som har fått finanisering fra Norges Forskningsråd må publiseres i åpen tilgang-tidsskrifter fra 2020.

Forskningsminister Iselin Nybø (V) er en entusiastisk entusiastisk Plan S-tilhenger. 

Fakta

Dette er Plan S: 

  • En europeisk erklæring for åpen publisering.
  • Deltakere foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige og Storbritannia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.
  • Fra januar 2020 skal all forskning finansiert av deltakerne publiseres med full åpen tilgang. Artiklene kan altså ikke publiseres i lukkede tidsskrifter.
  • Avgiftene for å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter skal dekkes av finansører eller institusjoner, ikke forskere. Avgiftene skal standardiseres og få et tak.
  • Tanken er blant annet å bryte monopolmakten til de store forlagene og gi alle gratis tilgang til offentlig finansiert forskning.

– Jeg har ingen Plan B, jeg har en Plan S, sa hun på et seminar nylig.

Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet spiller dessuten en sentral rolle i det europeiske Plan S-arbeidet.

Men hos våre skandinaviske naboer er de mer avmålte.

  • I Sverige har Vitenskapsrådet, som er Sveriges største statlige finansiør av forskning, foreløpig sagt nei til Plan S. To mindre statlige forskningsråd og et privat forskningsfond har imidlertid undertegnet erklæringen.
  • I Danmark mener også Regjeringen at Plan S går for langt, og de har i stedet sin egen åpen tilgang-plan.

Sverige: Trenger mer tid

Det svenske Vitenskapsrådet behandlet Plan S i september.

«Vitenskapsrådet anser at å eksludere publisering i abonnementsbaserte fra 1. januar 2020, som angis i Plan S, ikke kan inkluderes i våre retningslinjer. Vitenskapsrådet kommer derfor ikke til å signere Plan S» , heter det i vedtaket.

I en epost til Forskeforum skriver generaldirektør i Vitenskaprådet Sven Stafström at de mener forskningssystemet trenger mer tid for å tilpasse seg det nye regimet, og foreslår 2025.

–  En av grunnene er at det ut fra et meritteringssynspunkt er viktig hvilke tidsskrifter forskere publiserer i. Dette gjelder spesielt unge forskere som er i begynnelsen av sin karriere, skriver han.

Forskere velger abonnementstidsskrifter

Han argumenterer med at både forskere og de som finansierer forskning legger vekt på hvilke tidsskrifter forskere har publisert i. Og de mest prestisjetunge tidsskriftene er gjerne abonnementsbaserte.

–  Forskere velger derfor å publisere i disse tidsskriftene, ettersom de er meritterende og tilfredsstiller dagens krav til åpen tilgang, ved at man for eksempel betaler en avgift for åpen tilgang. Vi tror det finnes bedre alternativer enn dette for å gjøre forskningsresultater tilgjengelige. Men til å håndtere en overgang uten at det går ut over kvaliteten på det som publiseres, trengs tiden frem til 2025, skriver han.

I Sverige har imidlertid de statlige forskningsrådene Formas og Forte underskrevet erklæringen. Formas jobber med bærekraftig utvikling og fordeler rundt 1,3 milliarder svenske kroner årlig, mens Forte fordeler rundt 600 millioner til forskning på helse, arbeidsliv og velferd. Den private stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond slutter også opp om erklæringen. Vitenskapsrådet, som altså har sagt nei til Plan S, fordeler rundt 6 milliarder kroner.

Danmark: – Kravene går for langt

I Danmark la Utdannings og forskningsdepartementet frem en nasjonal strategi for åpen tilgang i juni. Målet er at det skal være fri tilgang til alle vitenskapelige artikler fra danske forskningsinstitusjoner fra 2025. Derimot har de sagt nei til å være med på Plan S. I et intervju med vitenskap.dk sier Hans Müller Pedersen i Rådet for forskning og utdanning, som ligger under departementet, at Plan S går for langt.

–  Danmark deler visjonen i Plan S om 100 prosent åpen tilgang, men Plan S’ krav om at forskere skal publisere i bestemte tidsskrifter – såkalte «gull åpen tilgang»-tidsskrifter er å gå for langt.

Han mener at innføringen av åpen tilgang ikke må begrense forskernes publiseringsfrihet.

Den danske strategien har ryggrad som en medisterpølse

Danmarks åpen tilgang-strategi har som mål at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig fra 2025. Men strategien har blitt kritisert for å være for veik . For strategien innebærer at leseren risikerer å ikke få tilgang til den nye forskning før etter 12 måneder. Dette kalles «grønn åpen tilgang», som betyr at forskeren, i tillegg til å publisere i et abonnementstidsskrift, legger ut artikkelen på egen nettside eller åpent vitenarkiv. Men her kan forlaget kreve en sperrefrist.

–  Den danske strategien har ryggrad som en medisterpølse. Den kommer ikke til å fungere, og den henger etter de seneste EU-initiativer, sier Lars Bjørnshauge til videnskap.dk.

Han er administrerende direktør i Directory of Open Access Journals (DOAJ), som er en nettbasert veileder for åpen tilgang-tidsskrifter.

Hans Müller Pedersen svarer:

–  Det er riktig at den grønne modellen innebærer en mulig forsinkelse. Imidlertid er det et viktig premiss i strategien at utgiftene til vitenskapelig publisering ikke må øke markant som følge av innføringen av åpen tilgang.

Les mer: Slik blir Plan S 

Røttingen tror Sverige vil komme etter

Tirsdag ble flere detaljer om Plan S klare. Da la en internasjonal arbeidsgruppe frem forslaget til en såkalt Plan S-veileder. Den har mange presiseringer om blant annet hva slags publikasjoner som er tillatt, tidslinjen og overgangsordninger. Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, som leder arbeidsgruppen,  tror flere land vil følge etter nå som flere spørsmål blir avklart.

– I Sverige har Vitenkapsrådet foreløpig sagt at de ikke har blitt med fordi de er bekymret for tidslinjen. Nå har vi klargjort fortolkningen og klargjort tidslinjen, så jeg regner med at Vitenskapsrådet vil gjøre en fornyet vurdering i løpet av de neste tre-fire månedene og vurdere å bli med. I Danmark er det også slik at de har valgt å foreløpig ikke slutte seg til, men ønsket å se nærmere på de konkrete modellene. Så får man se hva de gjør på sikt også, sier han til Forskerforum.

Fakta: Åpen tilgang

  • Åpen tilgang eller Open Access (OA) betyr fri tilgang til forskningsresultater på internett. Dette oppnås enten ved at forskningsresultater publiseres i Open Access-tidsskrifter, som gir fri bruksrett for alle, eller ved at forskningsarbeider lastes opp og gjøres tilgjengelig i åpne vitenarkiv.
  • Åpen tilgang-publikasjoner er gratis å lese. Kostandene knyttet til redaksjonelt arbeid dekkes vanligvis ved at tidsskriftet krever en publiseringsavgift fra forfatteren.
  • «Gull åpen tilgang» betyr at forskningsresultater blir publisert i åpen tilgang-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er gratis å lese på nett.
  • «Grønn åpen tilgang» betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett i åpne vitenarkiv, ofte kalt egenarkivering. Dette kan gjøres i institusjonelle arkiv ved forskerens egen institusjon, (f.eks. DUO ved UiO) eller i fagspesifikke arkiv. Mange tidsskrifter tillater ikke at den endelige publiserte versjonen av artikkelen gjøres tilgjengelig på nett.
  • «Hybrid åpen tilgang» innebærer at forfattere kan velge å betale en avgift for å gjøre sin artikkel åpent tilgjengelig i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. De fleste forskningsinstitusjoner og forskningsråd gir ikke økonomisk støtte til publisering i slike hybridtidsskrifter.

Kilde: openaccess.no

Les også: