Publisert 13. november 2018 kl. 11:31
Iselin Nybø tok tyren ved hornene da hun innledet Forskerforbundets forskningspolitiske seminar. Seminaret samler hvert år forskningssektoren og politikere for å diskutere sentrale forskningspolitiske spørsmål. Tittelen på årets seminar var «Rom for kvalitet, kreativitet og risiko?» Iselin Nybø mente det var et uttrykk for resignasjon.
– Jeg stusser når dere spør om vi er rigget for oppgaven, om det er rom for kvalitet, kreativitet og risiko i norsk forskning. Jeg mener at svaret på det er et rungende ja.
Statsråden begrunnet sitt ja med at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning forplikter politiske myndigheter til en langsiktig retning og finansiering av forskningssektoren.
– Jeg mener det må være enklere å tenke stort og være dristige når vi har forutsigbare rammer å forholde oss til. De rammene gir vi i langtidsplanen. Vi har et tiårsperspektiv i retningen på langtidsplanen og hva vi har forpliktet oss til. Da burde det ligge godt til rette for kreativitet, langsiktighet og risiko i norsk forskning, sa Nybø.
Forskerforbundets forskningspolitiske seminar samlet i underkant av 300 aktører i forskningssektoren 13. november på Plaza hotell i Oslo. Foto: Aksel Kjær Vidnes
Derfra gikk hun løs på et brennbart tema i norsk forskning: Plan S. Det er den europeiske planen som økonomiske bidragsytere til offentlig finansiert forskning vil iverksette for å tvinge forskere til å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter. Planen er ment å skulle tvinge lukkede tidsskrifter, og forlagene som tjener penger på dem, til å endre sin publiseringsmodell til åpne tidsskrifter.
– Jeg syns debatten om Plan S har mistet det overordnede av syne: Hvordan skal vi snu en forretningsmodell til å gagne spredning av kunnskap.
Hun adresserte forskere som mener det å bli tvunget til å publisere i åpne tidsskrifter utfordrer forskernes akademiske frihet ved at de ikke lenger får rett til å publisere der de vil.
– Den akademiske friheten innebærer også et ansvar. Vi har et kollektivt ansvar for et system som fungerer godt. Mye av forskningen ligger i dag gjemt bak dyre abonnementer. De eneste som tjener på det er forlagene, sa Nybø og la til:
– Det er mange sterke krefter som er involvert. Det er uunngåelig at det blir støy. Markante økonomiske krefter er avhengig av at dagens system blir opprettholdt.
I en kort spørsmålsrunde etter sitt innlegg ble Nybø presset på beslutningen om å knytte Norges forskningsråd til Plan S uten offentlig utredning eller høringsrunde. Hun svarte at det er Forskningsrådet og administrerende direktør John-Arne Røttingen selv som har besluttet å knytte seg til planen, og ikke hennes eller regjeringens beslutning.
– Men «I got his back». Jeg støtter fullt ut visjonen som ligger i Plan S, sa Nybø og la til at hun hadde blitt spurt en gang om hun hadde en plan B. Nå hadde hun endelig kommet på hva hun burde ha svart:
– Jeg burde ha svart: Jeg har ingen plan B, jeg har en plan S. Vi må endre måten tidsskriftene opererer på. Det er målet. Ikke at forskerne skal publisere på dårligere steder. Forlagene kan ikke tjene masse penger på andres bekostning. Dette er forskning det offentlige har betalt for og dette trenger det offentlige å ha tilgang til, sa Nybø, og ble møtt med applaus fra salen.
Iselin Nybø tok særlig opp forskningens betydning i en tid der skepsis mot etablert, faktabasert kunnskap og «fake news» har blitt nye fremtredende fenomener i den offentlige samtalen.
Les mer om Plan S:
