Av Julia Loge
Publisert 25. september 2018 kl. 20:54
I januar i år publiserte Andreas Hejnol en artikkel i Nature sammen med seks andre forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og to fra Sverige. Nature er et av de mest berømte vitenskapelige tidsskriftene, men alle de faglige artiklene ligger bak en betalingsmur, og for en vanlig leser koster det 32 amerikanske dollar å kjøpe artikkelen.
Det vil Forskningsrådet endre. Sammen med EU, det europeiske forskningsrådet ERC og 10 andre europeiske forskningsfinansiører kommer Forskningsrådet til å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang fra 2020. Dette initiativet har fått navnet «Plan S».
Hejnol er forsker og gruppeleder i Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologisk forskning. Halvparten av senteret er finansiert av Forskningsrådet og senteret har også mye støtte fra EU, forteller Hejnol. Det betyr at om femten måneder vil de måtte rette seg etter Plan S, og et nytt gjennombrudd kunne ikke blitt publisert i Nature.
– Ingen av mine publikasjoner det siste året ville vært mulige med denne reguleringen, sier han.
De siste to årene har rundt en tredel av Hejnols forskning blitt publisert i tidsskrift med åpen tilgang, for det meste BioMed Central. Hejnol har også publisert elleve artikler i hybridtidsskrifter, altså med mulighet til å betale for å gjøre en artikkel åpen i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. Men med Plan S er ikke hybrid publisering godtatt.
– Det første jeg tenkte da jeg leste om Plan S, var «hva vil Nature gjøre?». Jeg tror at tidsskrifter som Nature og Science vil finne en løsning for å publisere med åpen tilgang. De er også avhengig av forskerne, så de kommer til å se på sine regnestykker og finne en løsning for forskning som er finansiert av offentlige råd, sier han.
Det er også Forskningsrådets plan, at de nye kravene vil legge press på forlagene til å gjøre alle tidsskriftene sine åpne.
– Vi vil at forlagene skal snu publiseringsmodellen, fra abonnementer og betalingsmurer, til å ta betalt for kvalitetssikring og publisering. Med denne felleseuropeiske offensiven vil vi få fortgang i denne overgangen. Sammen med de andre forskningsrådene i Europa vil vi styrke kvalitetssikringen av publiseringskanalene, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding.
Forlaget bak Nature, som heter Springer Nature, svarer at de kjenner forslaget fra Forskningsrådet og resten av organisasjonene i Science Europe, men at det ikke kommer til å endre deres foretningsmodell.
– Svært kravstore tidsskrifter, slike som Nature, er på det nåværende tidspunkt kun bærekraftige ved å spre kostnaden ut over de mange leserne heller enn det lille antallet forfattere, skriver kommunikasjonsdirektør Susie Winter i Springer Nature til Forskerforum.
Hun kritiserer også forslaget for å ha støtte i for få organisasjoner.
– Vi oppfordrer forskningsrådene til å samordne seg, heller enn å opptre i små grupper som ikke er forenelige med hverandre. Beslutningstakere må også ta inn det globale perspektivet. Forslaget fra Science Europe, som fjerner hybrid og abonnement som publiseringsvalg for forskere med støtte fra de deltakende organisasjonene, tar ikke hensyn til dette, skriver kommunikasjonsdirektør Susie Winter i Springer Nature til Forskerforum.
Hejnol tror for eksempel at tidsskriftene Nature og Science kan komme til å kutte i journaliststaben, selv om mange leser bladene for de generelle nyhetene fra forskningsverdenen, ikke for de spesialiserte artiklene.
– Mange vil også bytte til å kun publisere på internett. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America) endrer seg allerede. Hybridtidsskriftene vil bli rendyrket med åpen tilgang, mener Hejnol.
– Hvis ikke Nature legger om, så vil jeg publisere i tidsskriftene med åpen tilgang. Det er flere som er veldig gode, selv om de ikke er Nature. Så hvis Nature ikke tilpasser seg, så er det mange som vil velge andre tidsskrifter, sier Hejnol.
Les også:
