Publisert 7. januar 2018 kl. 22:59
Norske universiteter og høyskoler betaler millioner av kroner til de store forlagene for elektronisk tilgang til vitenskapelige tidsskrifter. Bare ved NTNU brukte de i 2016 66 millioner kroner på digitale tidsskrifter. Prisene har steget kraftig de siste årene. De store forlagene har høye profittmarginer.
Får beholde tidsskrifter inntil videre
I høst har norske høyskoler og universiteter forhandlet om nye felles abonnementsavtaler med de internasjonale forlagsgigantene Wiley og Taylor & Francis. Men det går trått. Egentlig skulle de blitt ferdige før jul. Avtalene har gått ut, men Norge har fortsatt ikke blitt enige om nye avtaler med noen av dem. Norge ønsker nemlig å innføre en ny betalingsmodell, men forlagene stritter imot.
– Vi forhandler på overtid. Mens vi forhandler, får vi beholde tilgangen, sier Nina Karlstrøm i Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan (tidligere Ceres). Det er de som forhandler på vegne av de norske institusjonene.
Les mer om bakgrunnen for saken: Her er regjeringens nye retningslinjer for åpen tilgang til forskning.
Det vil nok merkes ved norske universiteter og høyskoler hvis tilgangen kuttes. Norske institusjoner har i dag tilgang til rundt 3300 tidsskrifter fra de to forlagsgruppene.
– Vi står et stykke fra hverandre når det gjelder pris og betingelser, sier Karlstrøm.
Dette består uenigheten i
Mye av bakgrunnen for uenigheten er at Norge vil ha mer åpen tilgang til forskning. De vil bytte ut dagens modell. I stedet for at norske institusjoner skal betale for å få lese tidsskriftene, vil de at de skal betale for hver artikkel forskerne publiserer i tidsskriftene. Da er det inkludert i prisen at artikler fra norske forskere skal være gratis tilgjengelig for alle, også for utenlandske lesere. Norske forskere skal samtidig få lese utenlandsk forskning, selv om artiklene ikke er frikjøpt av forfatteren. Dette er den samme type avtale, kalt «publiser og les-modellen», som Tyskland har krevd med forlaget Elsevier. Der har som kjent forhandlingene strandet, og siden nyttår har rundt 200 institusjoner stått uten abonnementsavtaler med Elsevier.
Les mer om dette her: Tyske forskere har fått nok – sier nei til verdens største forlag
– Nå ser vi først for oss en overgangsmodell fra veien fra ren abonnementsbetaling til å betale for publisering, sier Karlstrøm.
– Tror du dere kommer i land?
– Vi kom ikke til enighet før jul når det gjelder pris og betingelser, og fortsetter i januar.
Forbereder universitetene på brudd
Bibliotekssjef Rune Brandshaug ved NTNU har deltatt i forhandlingene med Wiley i Oslo. Han forteller at Wiley har sagt nei til å innføre modellen som Norge foreslår. Istedet har de foreslått at universitetene skal fortsette å betale for abonnementer. Derimot skal all publisering, ifølge Wileys forslag, være gratis. I dag må forfatteren som kjent betale forlaget hvis artikkelen deres skal gjøres åpent tilgjengelig. Til gjengjeld krever Wiley en god del mer penger fra norske institusjoner enn i dag.
– Hva synes dere om det forslaget?
– Vi er interessert i å få til dette. Vi ser at vi trenger en overgangsperiode. Vi har bedt dem om å komme med et forslag til en overgangsmodell, men det har de ikke kommet med.
Men kan det bli brudd? Hvis Norge ikke blir enige med de to forlagsgruppene, tror Brandshaug de i stedet vil forlenge dagens avtaler inntil videre, for deretter å forberede universitetene på at de må klare seg uten tidsskriftene deres i fremtiden.
– Vi har ikke sjanse til å fortsette som nå, vi har ikke budsjett til det. Vi klarer ikke lenger å finansiere dette ved bare å si opp småtidsskrifter, vi må også si opp de store pakkene. Da må vi forberede universitetene på det, sier han.
Les også:
