Plan S: Mener Forskningsrådet bryter loven

Av Jørgen Svarstad

Publisert 2. desember 2018

Juseksperter mener Forskningsrådet ikke kan innføre omstridte Plan S uten konsekvensutredning og høring.

Over 1000 personer har underskrevet et opprop som krever konsekvensutredning av Plan S.  Ifølge planen som Norge har sluttet seg til blir det, med noen unntak, forbudt å publisere forskning som er finansiert av Forskningsrådet i abonnementsbaserte tidsskrifter.

Fakta

Dette er Plan S:

  • En europeisk erklæring for åpen publisering.
  • Fra første januar 2020 må all forskning finansiert av Forskningsrådet publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang
  • Ifølge forslaget er det lov å publisere i lukkede tidsskrifter hvis du umiddelbart etter publisering også gjør artikkelen tilgjengelig i et såkalt åpent vitenarkiv.
  • Det er også foreslått at det skal være tillatt å publisere i hybridtidsskrifter i en overgangsperiode. Det innebærer at du betaler en avgift til tidsskriftet for at artikkelen blir åpent tilgjengelig. Forutsetningen er at tidsskriftet har forpliktet seg til at det skal bli et åpen tilgang-tidsskrift innen en viss tid.
  • Deltakere i Plan S-koalisjonen foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige og Storbritannia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.
  • Et forslag til hvordan Plan S skal innføres er nå ute på høring.

Dette vil få store konsekvenser for norske forskere. Mange vil trolig måtte velge bort sine foretrukne tidsskrifter når de skal publisere forskningen sin.

Det er også bekymring for at det blir vanskeligere å rektruttere internasjonalt og at Plan S vil hindre internasjonalt samarbeid. Vil for eksempel unge talenter søke seg til Norge når de ikke får publisere i alle topptidsskriftene?

Dette er snakk om en stor offentlig reform. Det er ikke snakk om noe med bagatellmessige virkninger. Man tar sikte på å endre hele markedssituasjonen, sa jusprofessor Hans Petter Graver under et debattmøte om Plan S på Universitetet i Oslo forrige onsdag.

Hans Petter Graver: – Har plikt til å utrede

Det er Forskningsrådet som selv har bestemt seg for å bli en del av den internasjonale Plan S-koalisjonen. Siden saken ikke har blitt sendt på høring eller blitt konsekvensutredet, mener Graver Forskningsrådet bryter loven.

– Plan S, slik den blir skissert, innebærer en stor omveltning. Når Forskningsrådet, som statlig forvaltningsorgan, ønsker å beslutte noe, har de plikt til å gjennomføre utredning av forskjellige alternativer for å nå det resultatet de ønsker å oppnå. Og plikt til å utrede forskjellige konsekvenser av slike alternativer, sier han til Forskerforum.

Han fortsetter:

– Når de ikke har foretatt en slik utredning, er det brudd på både reglene i forvaltningsloven og på den såkalte utredningsinstruksen.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes det er nokså oppsiktsvekkende at et statlig organ så klart overser bestemmelser som skal sikre demokrati, rettssikkerhet og rettigheter til berørte personer og selskaper.

Graver mener at hvis Plan S vedtas, er det snakk om en forskrift etter forvaltningsloven. Da er i så fall Forskningsrådet forpliktet til å belyse saken så godt som mulig før vedtak. Berørte skal også få anledning til å uttale seg.

Dessuten peker han på at den såkalte utredningsinstruksen gir detaljerte regler for hvordan statlige reformer skal utredes.

– Uten ordentlig saksbehandling

Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum ved Institutt for offentlig rett leverte i fjor en doktoravhandling om blant annet utredningsinstruksen. Han er på linje med Hans Petter Graver.

– Jeg er i utgangspunktet helt enig i at dette er et tiltak som skal utredes etter utredningsinstruksen. Og det er sannsynligvis en forskrift fordi det setter generelle kriterier for tildeling av støtte. Da må man følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

Han fortsetter:

– Jeg oppfatter det som påfallende at Forskningsrådet ikke ser verdien av kunnskapsbasert forvaltning. Poenget med reglene utredningsinstruksen og forvaltningsloven er at de skal berede grunnen for et best mulig beslutningsgrunnlag. Reglene skal sikre at beslutningen bygger på kunnskap.

Nordrum merker seg at Forskningsrådet selv sier at Plan S er en nokså radikal endring.

– Da er det særlig grunn til å være nøye med saksbehandlingen, for dette er en sak der en typisk ikke har oversikt over alle virkninger, for eksempel hvilke virkninger det vil ha for enkeltpersoner og organisasjoner. Det er vanskelig å forstå hvorfor Forskningsrådet ønsker å gjennomføre en så vidtrekkende reform uten ordentlig saksbehandling.

Forskningsrådet mener de har sitt på det tørre

Forskerforum har ikke klart å få en kommentar fra Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen. Men på debattmøtet på Universitetet i Oslo viste han til at Forskningsrådet har en juridisk betenkning om saken. Den sier at Forskningsrådets tilskuddsordninger ikke er underlagt forvaltningslovens krav. Dermed er høring og konsekvensutredning ikke er påkrevd, ifølge Røttingen.

Han minnet også om at de nasjonale retningslinjene for åpen tilgang som kom i fjor, var gjennom en vanlig høringsprosess. Dette er imidlertid mer generelle retningslinjer enn det den internasjonale Plan S-koalisjonen nå har lagt frem. Og mens Plan S sier at det skal være full åpen tilgang i 2020, sier de nasjonale retningslinjene 2024.

Riktignok har Forskningsrådet nå en såkalt innspillsrunde der berørte kan få si sin mening. Men det er ikke en høring om hvorvidt Plan S skal innføres, for det har Forskningsrådet allerede bestemt at den skal.

Tror saken havner hos Sivilombudsmannen

Hvis Forskningsrådet fortsetter som planlagt, spår jusprofessor Hans Petter Graver at noen kommer til å klage til Sivilombudsmannen.

– De som får støtte fra Forskningsrådet kan fritt bryte kriteriene som er fastsatt i Plan S, uten at Forskningsrådet kan sanksjonere, fordi grunnlaget er ugyldig. Det kan også føre til at noen klager til Sivilombudsmannen, og det er jeg helt sikker på at noen vil gjøre. Det vil føre til at Forskningsrådet blir bedt om å se på saken på nytt, og det vil medføre forsinket behandling. Da vil det være mye bedre om man gjør dette med en gang, sa Graver på debattmøtet på Universitetet i Oslo.

Her tok også professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen ordet.

– Det er nettopp fordi det er så komplekst at vi har konsekvensutredninger. Fordi det er så mange uoverskuelige og indirekte konsekvenser, trenger vi utredninger. Det er for å komme frem til best mulig resultat. Så hvis vi er opptatt av å komme frem til det beste forskningssystemet for fremtiden, bør vi være veldig opptatt av prosess når det dreier seg om så store og komplekse saker, sa han.

  • Les også: