Av Julia Loge
Publisert 22. mai 2023 kl. 09:10
International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH) pleide å være et respektabelt tidsskrift. Men noe skjedde: Akseptraten gikk opp, og antallet publiserte artikler og antall spesialnummer skjøt i været.
«Behovet for data med høy kvalitet fra nøye utvalgte kilder blir stadig større ettersom det vitenskapelige rullebladet blir stadig mer forurenset», skrev sjefredaktør Nandita Quaderi i en melding da 50 titler var fjernet.
Clarivate selv publiserer bare hvilke tidsskrift som fortsatt står på listen, men andre har sammenlignet og funnet at så langt i år er over 80 titler fjernet fra deres indeks.
På listen er det store og små titler, store og små forlag. Blant titlene som er fjernet, er IJERPH, som gis ut av det kinesisk-eide forlaget MDPI. I fjor ble over 17 000 artikler publisert i dette digitale megatidsskriftet med åpen tilgang.
Også i Norge er tidsskriftet mye brukt. Forskere ved norske institusjoner publiserte i IJERPH 215 ganger i fjor, ifølge databasen Cristin. Så langt i år har rundt 50 artikler i IJERPH medforfattere ved norske institusjoner.
– Jeg trekker meg nå ut fra faglige hensyn. Når jeg oppdager noe som er så useriøst, har jeg ikke noen ambisjoner om å reformere det.
Jon Øyvind Odland
Lina Stangvaltaite-Mouhat ved UiT Norges arktiske universitet er en av de norske forskerne som har publisert i IJERPH, til tross for at hun har visst om det dårlige ryktet både det og andre MDPI-tidsskrift har hatt. Hun skriver at tidsskriftet har fått gode kvalitetsvurderinger både i Norge og internasjonalt, har relevante spesialutgaver og rask fagfellevurdering.
Tidsskriftet har fått kritikk for at fagfellevurderingen tar så kort tid. Det kan være en indikator på slurv, men det stemmer ikke med Stangvaltaite-Mouhats erfaringer.
– Jeg er fornøyd med vurderingsprosessen, både varigheten og kvaliteten, skriver hun.
Hun har også vært fagfellen som gjør vurderinger, og da får hun sju dager på seg til å vurdere manuskriptet, og så får innsenderen ti dager til å svare på kommentarene.
– Jeg er enig i at prosessen er rask, men jeg antar at hvis det er behov for lengre tid, så blir det gitt. Den korte vurderingsprosessen er i tråd med min arbeidsmåte, så personlig har jeg ingen problemer med det, skriver Stangvaltaite-Mouhat.
At IJERPH ikke lenger er indeksert i Web of Science, endrer likevel litt på forholdet Stanvaltaite-Mouhat har til tidsskriftet, for hun har blitt invitert til å være redaktør for en spesialutgave, men kommer ikke til å gjøre det.
I 2016 publiserte IJERPH rundt 1300 artikler. Men så begynte antallet artikler å stige bratt. Innen 2022 var det trettendoblet til over 17 000 artikler. Så langt har 2023 også vært et produktivt år, tidsskriftet har allerede gitt ut 4600 artikler.
Den store veksten kan tilskrives at tidsskriftet hadde over 3000 spesialutgaver i fjor, skriver Paolo Crosetto på Twitter. Det er ikke uvanlig at tidsskrift innimellom lager en spesialutgave, for eksempel for å gå grundig inn i et tema. Men alarmen går når det blir flere spesialutgaver enn vanlige utgaver. En av grunnene til det er at spesialutgavene ofte ikke redigeres av den vanlige redaksjonen, men av noen utenfor. Det kan være håndplukkede eksperter innen det utvalgte temaet, men det kan også være individer som ønsker å slippe inn artikler av lav kvalitet mot betaling.
Tidsskriftet har flere seksjoner, og UiT-professor Jon Øyvind Odland er seksjonsredaktør for global helse. Når Forskerforum kontakter ham, har seksjonen 369 åpne spesialutgaver, det vil si spesialutgaver der det er mulig å sende inn artikler nå.
Først forklarer Odland at de bruker spesialutgaver for eksempel for å løfte fram unge forskere, men at kvalitetsvurderingen er den samme. Han har også blitt informert om Clarivates beslutning, men forstår det som at kanskje noen andre seksjoner har blitt litt for ivrige og latt kvantitet gå foran kvalitet, mens det på hans felt legges vekt på faglig grundighet. Antallet åpne utgaver må være en feil, mener Odland.
I en travel dag på klinikk og med pasienter ser Odland nærmere på listen over spesialutgaver. Først kommer en e-post: «Jeg kan umiddelbart se at jeg bare har godkjent 8–10 av de 369 som ligger der. Altså kan jeg ikke stole på utgiver i denne saken.»
Én time senere kommer en ny: Odland har funnet ni spesialutgaver som han har godkjent, og 360 som han ikke kjente til: «Det er vel da man føler seg lurt! Det kan godt være gode hensikter fra noen. Men det er også et redaksjonelt ansvar. Jeg sender umiddelbart en mail til IJERPH og fratrer som redaktør for Global Health.»
– Faglig sett kan ikke jeg være bekjent av å være del av noe sånt: Jeg står jo som ansvarlig redaktør for masse som jeg ikke har sett. Jeg har levd i god tro og kontrollert det som jeg har godkjent. Men dette er helt på siden av det systemet som jeg har hatt og godkjent. Jeg aner ikke om det er fagfellevurdert, sier Odland til Forskerforum.
– Jeg trekker meg nå ut fra faglige hensyn. Når jeg oppdager noe som er så useriøst, har jeg ikke noen ambisjoner om å reformere det.
Odland vil fortsatt anbefale andre å sende inn manuskripter til IJERPH, men ikke til spesialutgavene.
– Du skrev at du føler deg lurt, kan jeg sitere deg på det?
– Ja, absolutt, for det handler om disse spesialnumrene som har gått helt ut av kontroll.
– Det er helt ute av kontroll, istemmer Morten Oksvold.
Han er kreftforsker ved Oslo universitetssykehus og har brukt databasen Dimensions til å søke etter artikler der det står at de ikke deler data, selv om artiklene utgir seg for å være originalartikler med data.
Ved nærmere ettersyn er det gjennomgående dårlig kvalitet på artiklene, ifølge Oksvold. Han har også kommentert flere artikler på nettstedet PubPeer.
– Som regel får du ikke svar. De gangene jeg får svar, er det bortforklaringer og veldig sjelden oppklarende eller noe du kan forstå og godta, sier Oksvold.
Oksvolds bekymring som helseforsker er at artiklene skal bli sitert av andre som fabrikkerer artikler, slik at de får kunstig høy sitering og noen begynner å kaste bort ressurser på å følge opp blindspor, i verste fall i kliniske forsøk med pasienter.
I IJERPH fant han over 6000 slike fra de siste to årene, og han mener det «tyder på publisering av masseproduserte meningsløse artikler uten vitenskapelig innhold», ifølge en kommentar på nettsidene til Kanalregisteret.
Kanalregisteret brukes til å vurdere kvaliteten på tidsskrift, der X er tvilsomme tidsskrift, 1 er gode tidsskrift og 2 er de veldig gode. IJERPH er på nivå 1. Siden tidsskriftet er tatt ut av Web of Science, mener Oksvold at Kanalregisteret burde reagere.
Men ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som administrerer Kanalregisteret, kan det ta minst et år å endre status.
Spesialutgaver blir opprettet av det vitenskapelige samfunnet og ledes av akademiske gjesteredaktører som definerer tema og inviterer bidrag. Alle spesialutgaver vurderes og lanseres i samarbeid med medlemmer av redaksjonsrådet eller gjesteredaktører som er invitert til prosjektet. Imidlertid har gjesteredaktører for spesialutgaver ikke myndighet til å ta redaksjonelle beslutninger angående sine egne manuskripter som sendes inn til deres spesialutgaver, da dette ville utgjøre en interessekonflikt. Hvis en gjesteredaktør står overfor en interessekonflikt med hensyn til en av forfatterne som sender inn til spesialutgaven, vil et medlem av tidsskriftets redaksjonsråd trå til for å ta beslutninger om artikkelen.
Når det gjelder det høye antallet spesialutgaver i IJERPH nevnt av Paolo Crosetto i sin artikkel, ønsker vi å understreke at spesialutgaver er viktige for forskningssamfunnet fordi de muliggjør en omfattende diskusjon om spesifikke emner og har potensial til å fokusere oppmerksomheten på disse emnene på en mer omfattende og sentralisert måte. IJERPH, som er en av MDPIs største tidsskrifter sammen med flere andre tidsskrifttyper (som nisjetidsskrifter, foreningstidsskrifter osv.), har lansert mange spesialutgaver som er tematiske samlinger som gir synlighet til et emne. Det er viktig å merke seg at redaksjonsprosessen forblir den samme som for vanlige innleveringer, og akseptert innhold blir publisert i vanlige utgaver av tidsskriftet og bare gruppevis på spesialutgavens nettsted.
Det høye antallet spesialutgaver i IJERPH skyldes den store interessen for dette forskningsfeltet. MDPI har fastsatt regler som styrer hvordan spesialutgaver opprettes og administreres, og sikrer kvalitet selv i stor skala. I situasjoner der forskere foreslår og/eller håndterer lignende titler, vurderer vi prestasjonene til disse prosjektene og har verktøy på plass for å redusere konkurransen. For eksempel kan vi slå sammen spesialutgaver og opprette én spesialutgave redigert av gjesteredaktørteamet. Noen av de omfattende emnene kan diskuteres i flere tidsskrifter, men tilnærmes fra ulike perspektiver avhengig av tidsskriftets mål og omfang. I slike tilfeller lanserer vi Emner i stedet for spesialutgaver for å redusere overlapp mellom tidsskrifter med lignende emner, med godkjenning fra begge tidsskriftenes utgivere og redaktører.
Videre er det viktig å vurdere tilbakemeldinger i en sammenheng. Vi oppfordrer forskere til å ikke stole på tvetydige kilder som blogginnlegg som trekker konklusjoner basert på Twitter-undersøkelser, som kan være påvirket av plattformens eller publikums forutsetninger. MDPI har publisert over én million artikler takket være støtten fra hundretusenvis av forfattere, 600 000 eksperter som gjennomgår artikler, 66 000 redaksjonsrådsmedlemmer og 6750 kolleger på våre kontorer globalt. Våre tidsskrifter har mottatt 2,1 millioner manuskripter og generert 4,6 millioner fagfellevurderinger i over 25 år.
