Dette lærte HVL av juksesak
LUKK

Forskningsetikk:

Dette lærte HVL av juksesak

Av Julia Loge

Publisert 11. april 2023 kl. 15:45

– Vi føler vi har lært en lekse, sier instituttleder Pål Ellingsen. Han har lest flere titalls fabrikkerte artikler fra en av sine egne stipendiater.

Vil du være første-, andre- eller sisteforfatter på en litteraturgjennomgang om brystkreft, publisert om 10–15 dager? I en gruppe på Facebook publiseres jevnlig annonser som lover forfatterskap på artikler som er klare til publisering, for en pris mellom 300 og 600 kroner.

Noen av disse kan stamme fra paper mills, eller artikkelmøller, bedrifter som masseproduserer noe som ser ut som forskningsartikler, men som ved nærmere ettersyn ikke henger på greip. Det kan være at artiklene handler om flere helt forskjellige ting på en gang, bruker resirkulerte bilder eller har referanser som ikke har med temaet for øvrig å gjøre.

I høst fikk Høgskolen på Vestlandet en slik sak i fanget etter at forlaget Springer hadde foretatt en opprydning. En artikkel fra en av deres stipendiater inneholdt nærmest et visittkort fra et selskap som skriver falske vitenskapelige artikler: den er en av nesten 900 artikler som viser til en redaksjonell omtale av en artikkel om møll-feromoner. De færreste handler om møll.

På sosiale medier kan man følge stipendiatens skritt helt fra en selfie ved ankomst på flyplassen i Bergen. Illustrasjonsfoto: Julia Loge

En meget produktiv stipendiat

På sosiale medier kan man følge stipendiatens skritt, fra ankomst på flyplassen i Bergen, via venners kommentarer om folketomme landskap, fram til gleden over arbeidsplassen på HVL, der datamaskin, øreklokker og ansattkort ligger klare til bruk.

Men stipendiaten var lite til stede i fagmiljøet sitt i løpet av det snaue året han var ansatt, forteller instituttleder Pål Ellingsen. Til gjengjeld rakk han å publisere en mengde artikler; nettstedet Dimensions finner rundt 40 artikler der han har oppgitt HVL som arbeidssted. Selv om kontrakten ble avsluttet for et år siden, kommer det stadig nye artikler med HVL som arbeidsgiver, flere av dem er publisert i år.

– De publikasjonene han har hatt i perioden han var ansatt, er ikke skrevet i samarbeid med eller under veiledning fra våre ansatte, understreker Ellingsen.

HVL var ikke klar over stipendiatens høye publiseringsaktivitet før Khrono ringte om artikkelen. Da hadde stipendiaten allerede sluttet på HVL.

HVL vil ikke ha ariklene på sin liste

Pål Ellingsen ønsker ikke at HVL skal assosieres med den tidligere stipendiatens storstilte artikkelpublisering.
Foto: HVL
Pål Ellingsen ønsker ikke at HVL skal assosieres med den tidligere stipendiatens storstilte artikkelpublisering.
Foto: HVL

Nå har HVL gått gjennom alle artiklene som er publisert med dem som arbeidssted, og bedt tidsskriftene om å trekke dem eller endre oppgitt arbeidssted, fordi de ikke kan gå god for arbeidene. Mange av redaksjonene har takket for informasjonen og sagt at de vil gå i dialog med forfatterne, sier Ellingsen.

– Det er en utfordrende situasjon for tidsskriftene også. Men det er viktig og riktig at vi gjør dem oppmerksomme på forholdene. Jeg har lest mange av artiklene, og det er klart at noen av dem har litt marginalt bidrag, ja, sier Ellingsen.

Stipendiatens artikler ligger ikke i den norske databasen Cristin.

– Vi ønsker ikke at det skal være en del av forskningen vår som vi skal være kreditert for, sier Ellingsen.

Har funnet risikofaktorer

HVLs prodekan for forskning, Lise Bjørkhaug Gundersen, sier at forskningsetikk får et stadig økende fokus, men at denne saken også viser at de må ta enda kraftigere grep i framtiden. Saken blir nå en del av grunnlaget for HVL når de diskuterer forskningsetikk, for eksempel med andre doktorgradsstudenter.

I tillegg har HVL lært en lekse om papirmøller.

– En viktig erfaring vi drar med oss, er betydningen av at forskerne er en del av fagmiljøet og samarbeider med hverandre. Det er kanskje det viktigste for å sikre kvaliteten på det som blir laget, sier Ellingsen.

– Vi må unngå at man sitter og jobber for seg selv, uten å være en integrert del av fagmiljøet, istemmer Gundersen.

Ellingsen forteller at de har lært å identifisere «noen typiske røde flagg»:

  • enkeltforskere som ikke er en del av et forskningsmiljø, men som publiserer mye på egen hånd
  • tidsskrifter eller publiseringskanaler med lav prestisje
  • et varierende antall ukjente medforfattere og ingen kjente fagpersoner

– Men disse tingene kan også ha en naturlig forklaring, sier Ellingsen.

Rare kildelister

Elisabeth Bik, som er spesialist på publiseringsjuks, spekulerer på om papirmøllene også fungerer som en siteringsring som kunstig øker siteringsindeksen for forfattere. Forskerforum har sett nærmere på et utvalg av artiklene fra HVL-stipendiaten. Flere siterer artikler som er trukket fordi de er fra papirmøller eller har fått kommentarer på PubPeer som indikerer at de er fra papirmøller.

Andre kilder kan være legitime i seg selv, men ha lite med artikkelen å gjøre. I en av stipendiatens artikler, som handler om sikkerhet i datanettverk, står det: «Det viktigste i oppfatningen av nettverkssikkerhetssituasjoner er å samle og analysere storskala nettverkssikkerhets-hendelser, samtidig som informasjonen beskrives effektivt slik at nettverkssikkerhetsledere raskt kan få oversikt over nettverkssikkerhetssituasjonen» (vår oversettelse). Språket er ikke noe å skryte av, men det interessante er kilden til denne påstanden. Det er nemlig en artikkel om kvinners rettigheter i hypermaskuline populistiske regimer. De påfølgende referansene handler om matsikkerhet, studentprestasjoner og en svensk studie om kroppsbilde, uten at dette er omtalt i teksten.

Mangfoldige medforfattere

Ellingsen mener det kan være lurt å se på forskerens nettverk. Stipendiaten har utgitt artikler med medforfattere i mange land, som en artikkel der de øvrige forfatterne er i India, Kina og Etiopia. Forskerforum har spurt stipendiaten hvordan de fire begynte å jobbe sammen, men ikke fått svar. Samtidig som artiklene har mange medforfattere, er det få tilfeller der stipendiaten har samarbeidet flere ganger med samme person.

Spesialnummer-metoden

Flere av stipendiatens artikler fra HVL er i spesialnumre, noe som også kan være en varsellampe. Papirmølle-artiklene kan komme gjennom tidsskriftenes nåløye ved at noen oppretter et eget nåløye ved siden av det ordinære. Noen tilbyr seg å være ansvarlig for et spesialnummer, som i sin helhet produseres utenfor den vanlige redaksjonen, med egen innhenting av artikler og fagfellevurderinger.

Den tidligere stipendiaten har ikke svart på Forskerforums henvendelse, og vi bruker derfor ikke navnet hans.

Les også: