Publisert 30. januar 2019 kl. 12:54
Norges abonnementsavtaler med fire av verdens største forlag for vitenskapelige tidsskrifter gikk ut ved nyttår. Men de norske institusjonene har ikke klart å bli enige med noen av dem om nye avtaler. Forhandlingene mellom Norge og de fire forlagene, som er Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature og Elsevier, har pågått på overtid i en måned.
Forlagene har sagt seg villig til å la universitetene og de andre institusjonene få beholde tilgang til tidsskriftene deres ut januar, mens forhandlingene pågår. Hva som skjer etter det er uvisst.
Men i ytterste konsekvens er det snakk om at flere tusen tidsskrifter kan forsvinne over natten. Bare fra Elsevier forhandles det om tilgang til rundt 2400 tidsskrifter.
– Vi har ikke fått noen indikasjoner på at de vil stenge tilgangen 1. februar så lenge vi er i forhandlinger, men det kan endre seg, sier Nina Karlstrøm i direktoratet Unit. Det er Unit som forhandler med forlagene på vegne av norske universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og andre statlige organer.
– Jeg kan si at vi er veldig nære en avtale med ett av forlagene. Det kommer nok snart en annonsering, sier Karlstrøm, som ikke vil opplyse hvilket dette er.
På spørsmål om hvordan forhandlingene ellers går, sier hun:
– Vi jobber alltid for få å få til en avtale, og vi ser grunnlaget for å forhandle videre. Men det tar tid. Man forhandler, kommer med utspill og motspill, man skal vurdere tilbud og diskutere med partene.
–Hva er det mest krevende å bli enige om?
– Det er ofte et spørsmål om pris, og det er ofte forbundet med våre krav om at det skal være en bevegelse mot åpen tilgang innenfor de gjeldende rammene.
– Kan Norge klare seg uten tilgang til forlagenes tidsskrifter?
– Vi ser at Tyskland har klart seg uten Elsevier i snart to år, og Sverige mistet også tilgangen i juli i fjor. Vi ønsker å forhandle frem avtaler som gir tilgang. Men det skjer også forskning ved institusjoner som ikke har tilgang til alt de ønsker av litteratur.
Regjeringen vedtok i 2017 retningslinjer som sier at offentlig forskning skal være åpent tilgengelig for alle. Det er første gang etter innføringen av retningslinjene for åpen tilgang at Norge forhandler med disse forlagene. Dessuten er Norge en del av den internasjonale Plan S-koalisjonen for åpen tilgang. Unit forsøker å få forlagene til å gå med på en ny betalingsmodell, en såkalt «publiser og les»-modell. Dette innebærer at institusjonene fortsatt betaler for tilgang til tidsskrifter. Samtidig er det et krav om at all norsk forskning skal publiseres åpent slik at alle, både i Norge og andre land, kan lese den. Dette er tenkt som en overgangsmodell mot full åpen tilgang.