Sverige og Tyskland må klare seg uten verdens største forlag

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. august 2018

–  Hittil har det gått bra, sier overbibliotekar Wilhelm Widmark ved Stockholms universitet.

–  Selvfølgelig kan vi ikke nekte for at det er et tap å ikke lenger kunne ha en samling vitenskapelige artikler foran seg, og scanne gjennom dem, sier arkeolog Anders Götherström ved Stockholms universitet til The Scientist.

– Men jeg tror likevel vi til slutt finner måter å få tak i artiklene vi vil ha.

1. juli i år mistet svenske universiteter tilgang til de vitenskapelige tidsskriftene til Elsevier, som er verdens største forlag for akademisk publisering. Hvis du skal holde deg oppdatert som forsker, kommer du vanskelig unna dette forlaget, som i fjor publiserte svimlende 430 000 artikler i rundt 2500 tidsskrifter.

10 dager senere mistet også tyske universiteter tilgangen til Elseviers tidsskrifter. Til sammen har nå Elsevier stengt døren for rundt 300 tyske og svenske institusjoner.

Forskere får fortsatt tilgang til artiklene som ble publisert før abonnementene opphørte.

Presser på for ny modell

De tyske og svenske universitetene har nemlig hver for seg forsøkt å få Elsevier til å gå over til en ny finansieringsmodell, en såkalt «publiser og les»-modell. Den går ut på at i stedet for å betale for abonnementer, betaler universitetene en sum til Elsevier for hver artikkel som blir publisert i ett av deres tidsskrifter. Man betaler altså for publisering, ikke for lesing av artikler.

De mener at forlaget tar seg for godt betalt, og protesterer på at de må kjøpe seg tilgang til forskning de allerede har finanisert. Dette har Elsevier sagt nei til, og de klarte ikke å bli enige med Tyskland og Sverige om nye lisensavtaler.

–  Hittil har det gått bra

Så hvordan er livet uten Elsevier? Det er det nok litt tidlig å svare på, særlig fordi Elsevier lukket døren mens mange hadde sommerferie. Men overbibliotekar Wilhelm Widmark ved Stockholms universitet sier til Forskerforum at det har gått fint.

–  Hittil har det gått bra. Det har kommet et fåtall klager, de fleste som har gitt lyd er forskere som støtter oppsigelsen. Nøkkelen har sannsynligvis vært at det var en bred forankring blant institusjonene før oppsigelsen, og at rektorene har stilt seg bak avgjørelsen. Vi har fått bevissthet blant forskere at publiseringssystemet må endres, skriver han i en e-post.

Han forteller at mange biblioteker har satt opp automatiske fjernlånstjenester hvor forskere selv kan bestille og få tilgang til artikler raskt. Dessuten tror han mange forskere får tilgang til artikler ved å spørre forfatteren direkte.

 – Ser du for deg at å ikke ha tilgang til Elsevier kan fungere som en permanent løsning?

–  Sverige kommer ikke til å underskrive noen avtale med Elsevier før de forandre sin forretningsmodell og bærekraftig løsning for åpen vitenskap. Hvor lang tid det tar, avhenger delvis av om flere land kommer til å følge Sverige og Tysklands eksempel ved å stille krav til forlaget.

Svært bekymret

Til The Scientist sier dekan Josef Pfeilschifter ved Institutt for medisin ved Goethe-universitet at han er svært bekymret for tapet av Elsevier-tidsskrifter.

– For livsvitenskap og medisinsk vitenskap har Elsevier viktige tidsskrifter vi trenger tilgang til, sier han.

–  Jeg tror definitivt ikke dette er en god avtale for de av oss som driver med forskning.

Norske forhandlinger strandet

Norske universiteter forsøkte også nylig å få forlagene Wiley og Taylor & Francis til å endre sin modell til «publiser og les», men partene klarte ikke å bli enige om en ny avtale. Istedet ble dagens avtale forlenget med ett år.

Som Forskerforum har skrevet, brukte Norges fire største universiteter i 2016 210 millioner kroner på å kjøpe tilgang til digitale tidsskrifter. Prisene har økt kraftig de siste årene.  I Norges nasjonale retningslinjer for åpen tilgang fastslås det de som forhandler med forlagene skal sørge for at  «avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader».

Les også: