Publisert 24. februar 2017 kl. 13:35
I fjor kom det 8933 studenter på utveksling til Norge, ifølge databasen DBH. Det er ny rekord. Tallet er mer enn tredoblet siden 2001.
Et fredelig samfunn
Nesten 8 av 10 kommer fra europeiske land. Tyskland sender klart flest utvekslingsstudenter til Norge (1440 i 2015), fulgt av Frankrike (907) og Spania (483). Men hva er det som lokker utenlandske studenter til det kalde landet i nord? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) spør annethvert år internasjonale studenter om nettopp dette. For Forskerforum har de hentet ut tallene for utvekslingsstudenter spesifikt. De tre viktigste grunnene utvekslingsstudentene oppga i fjor var:
Muligheter til å forbedre karrieremulighetene sine i hjemlandet (70,8 %), at undervisningen ved norske institusjoner har et godt rykte (62,1 %) og at Norge er et teknologisk avansert samfunn (60,9 %), var også grunner studentene trakk frem som viktige.
I spørreundersøkelsen, som omfattet 2600 internasjonale studenter, ble studentene spurt om i hvilken grad en rekke faktorer spilte inn på avgjørelsen om å studere i Norge. De rangerte svarene på en skala fra en til fem. Prosenttallene ovenfor viser hvor mange som rangerte faktoren som fire eller fem.
– At norsk natur blir trukket frem som viktige grunn til å velge Norge som studieland, er ikke uventet. Vi ser også at studentene liker at Norge er et trygt og fredelig samfunn, noe som trolig er en konsekvens av andre utviklinger globalt, sier kommunikasjonsdirektør i SIU Kristin Solheim.
Hun viser også til at norske institusjoner tilbyr stadig flere kurs på engelsk. Andelen engelske kurs har doblet seg fra 9 prosent i 2007 til 18 prosent i 2015.
Får mer penger pr. student
Antall norske studenter som drar på utveksling i utlandet har heller aldri vært så høyt som i fjor. Da dro nesten 7000 dro på utveksling, som er mer enn en dobling siden tidlig på 2000-tallet. At antall utvekslingsstudenter til og fra Norge har gått i været det siste året, har å gjøre med at det har blitt satset bevisst på internasjonalisering. Blant annet har pengesummen institusjonene får for hver person de sender ut eller tar imot, gått opp. I 2009 fikk universiteter og høyskoler 6300 kroner av Kunnskapsdepartementet hvis de tok imot eller sendte ut en student. I 2016 fikk de 8000 kroner per student.
– Vi har inntrykk av at norske utdanningsinstitusjoner blir stadig flinkere til å lage faglig interessante avtaler med institusjoner i samarbeidsland, og at de tilbyr relevante og gode kurs, på engelsk. Det finnes også en rekke ordninger som støtter samarbeid mellom institusjoner i ulike land, og disse er viktige når det gjelder å legge til rette for at studentene kommer, i tillegg til at norske studenter reiser ut, sier Kristin Solheim.
– Føler meg ikke som del av samfunnet
I SIUs undersøkelse «International students in Norway» siteres noen utsagn fra utenlandske studenter. Her er noen meninger om Norge som studieland:
«Folk er avslappet, vennlige og lette å ha med å gjøre, å oppleve vinteren var spennende, naturen er nydelig».
(Tysk bachelorstudent).
«Jeg føler meg ikke som en del av det norske samfunnet. Skolens manglende interesse for internasjonale studenter har også dratt ned mitt generelle inntrykk av Norge»
(Masterstudent fra Finland).
«Den store fordelen med høyere utdanning i Norge, er fraværet av skolepenger, og også den høye utdanningskvaliteten, noe som gjør Norge svært konkurransedyktig overfor andre land, som USA.»
«Jeg har oppdaget at det er et nydelig og fantastisk land med en flott kultur og livsstil»
(Bachelorstudent fra Australia).
«Det tar lang tid å få svar, alt tar år og dag».
(Sveitsisk bachelorstudent).
