Av Lina Christensen og Julia Loge
Publisert 24. februar 2023 kl. 17:08
Oleksandra Deineko hadde egentlig tenkt til bli i hjembyen Kharkiv da Russland invaderte Ukraina for et år siden. Men da rakettangrepene ble verre og verre insisterte foreldrene hennes på at hun måtte dra. Flukten fra Kharkiv til Oslo tok tre dager. Først 20 timer på tog til grensebyen Lviv, og deretter ti kilometer til fots over grensen til Polen.
Hun er førsteamanuensis i sosiologi ved universitetet i Kharkiv og Khrono har tidligere fortalt om hvordan Deinekos samarbeid med Oslomet-forsker Aadne Aasland førte henne til Norge og til en forskerstilling ved By- og regionforskningsinstituttet Nibr ved Oslomet.
– Det var ikke så veldig vanskelig for meg fysisk, men det var krevende psykisk. Det var en vanskelig bestemmelse, sier Deineko om flukten.
– Men jeg tror det var riktig. I løpet av dette året har jeg gjort mange ting som jeg ikke kunne ha gjort hvis jeg hadde blitt i Ukraina.
Hun har fortsatt nær familie i hjembyen. Rakettangrepene mot Kharkiv har roet seg, men ettersom byen ligger nært den russiske grensen, er den ekstra utsatt. Derfor har Deineko vært bekymret for om Russland vil benytte ettårsdagen til nye angrep.
– I natt sov jeg ekstra dårlig fordi jeg forventet et nytt angrep. Jeg sjekker nyhetene hvert 20 minutt, forteller Deineko.
Ifølge Nature jobbet det 60.000 forskere i Ukraina før krigen, og rundt 35.000 i støttestillinger. Nå anslår det ukrainske forsknings- og utdanningsdepartementet at rundt 6000 av dem har forlatt landet på grunn av krigen. De fleste er fortsatt igjen, men ikke alle forsker; noen sloss ved fronten, noen er internt fordrevne, noen har mistet jobben eller deler av lønnen sin fordi pengene er omdisponert til krigføring.
Fire utdannings- og forskningsinstitusjoner i Ukraina er fullstendig ødelagt, blant annet to i Deinekos hjemby, Kharkivs institutt for fysikk og teknologi og et enormt teleskop ved instituttet for radioastronomi, ifølge Nature. Ytterligere 91 steder er skadet, mens 228 er institusjoner er ikke skadet.
En fersk undersøkelse blant ukrainske forskere som har flyktet, fant at rundt en tredel fortsetter å jobbe for arbeidsgiveren sin i Ukraina, men omtrent like mange har konflikter med arbeidsgiveren sin i Ukraina. 42 prosent svarer også at de vil reise tilbake hvis krigen snart er over, og omtrent like mange sier de ikke vil reise tilbake eller at de er usikre. Med over 600 svar har rundt 10 prosent av forskerne på flukt fra Ukraina svart. Flertallet av dem er kvinner, i storbyer i Polen eller Tyskland, over halvparten har med barn.
Når Forskerforum møter Oleksandra Deineko har hun akkurat avsluttet en digital forelesning med sine studenter ved Universitetet i Kharkiv. Etter krigsutbruddet har studentene spredd seg over hele verden. Deineko starter alltid forelesningene med å spørre studentene hvordan de har det, og om hun kan hjelpe til med noe.
– Jeg tror det er en viktig funksjon nå, at vi kan støtte hverandre mentalt. Det er vanskelig å være eldre ukrainer nå, men det er utrolig vanskelig for de yngre som ikke var forberedt på en så stor utfordring i livet, sier Deineko.
Deineko forteller at hun med krigen har fått to identiteter. På den ene siden har hun fått en helt ny identitet som flyktning, samtidig som hun har en identitet som migrasjonsforsker. Før krigen forsket hun på internt fordrevne fra Donbas.
– Jeg vet ganske mye om hvordan det er å være flyktning fra et teoretisk perspektiv, men jeg kunne aldri tenke meg at jeg skulle bli flyktning selv. Derfor føler jeg et ansvar for å hjelpe folk med hvordan man kan takle stress og traumer, sier hun og fortsetter:
– Vi har et unikt samfunnsoppdrag nå. Det betyr å bygge bro mellom to samfunn, for eksempel mellom Norge og Ukraina. Vi vet hvem som er trengende i Ukraina. Jeg vet også at mange nordmenn gjerne vil hjelpe. Flyktninger kan hjelpe for å formidle bistand til Ukraina, sier Deineko.
Mye har skjedd på ett år. Ved Nibr har hun forsket på ukrainske flytninger i Norge, og hun har vært med å starte et forskningsnettverk med norske og ukrainske forskere som forsker på Ukraina. For å formidle kunnskapen mer effektivt, har hun rukket å lære seg nesten plettfritt norsk.
– Det er kanskje det mest utfordrende jeg har vært med på i livet, men jeg er fornøyd med hvordan jeg har taklet noen av utfordringene, sier Deineko.
Hun har skrevet kronikker og blitt intervjuet i flere medier. Senere i dag skal hun til TV 2 for å snakke om sin egen historie, situasjonen i hjemlandet og den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
– Jeg kan gjøre mer for ukrainere når jeg er i Norge enn om jeg hadde blitt i Ukraina. Det er vanskelig å jobbe i Ukraina nå med konstante strømbrudd og utrygghet. Når man er i ro og føler seg trygg er det lettere å bidra.
Hun tror ukrainske flyktninger som henne spiller en viktig rolle.
– Vi kan formidle kunnskap om Ukraina og sannheten om krigen, være aktive og fortsette bistanden til Ukraina.
– Det er ikke nok kunnskap om Ukraina. Siden vi er her, kan vi bidra til denne blindsonen. For meg er det viktig å ikke bare se hjemover, men å være sosialt aktiv. Jeg er ikke så flink til å strikke sokker, men jeg er flink til å formidle kunnskap. For meg er det den viktigste motivasjonen som kan bidra til å bringe den ukrainske seieren nærmere.
Nå oppfordrer hun norske forskere til å starte forskningsprosjekter om Ukraina og til å inkludere forskere som fortsatt er i Ukraina i prosjektene.
– Det er en unik periode i Ukraina. Vi trenger å forske på hvordan samfunnet endrer seg under krigen, sier Deineko.
Rundt 500 akademikere, hovedsakelig i Ukraina, protesterer nå mot et forslag i parlamentet som vil forby russiskspråklige kilder i forskning og undervisning. Selv forskere som ikke ønsker å samarbeide med russere, kaller forslaget populistisk og absurd, skriver Akademikerbladet, fordi et slikt forbud vil være lovpålagt diskriminering. Lovforslaget er allerede gjennom førstegangsbehandling.
Det vil også skape problemer i de tilfeller der studenter og forskere bruker russiske tekster fordi det mangler undervisningsmateriell og oppslagsverk på ukrainsk.
Samtidig deles et bilde som skal vise bøker på gaten utenfor Pryazovski statlige universitet i Mariupol. Mange skriver det er russere som har kastet bøkene, men det er også de som hevder at det er ukrainere som hiver ut de russiske bøkene.
russians are throwing away Ukrainian books from the Pryazovskyi state university in Mariupol. Some are dumped right from the window. russia is systemically destroying all things Ukraine in the occupied towns. Great russian culture is erazing our identity
— Olena Halushka (@OlenaHalushka) February 17, 2023
Photo: P.Andryushchenko pic.twitter.com/wAJ9K6AcI9
Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet på Telegram, har russiske styrker konfiskert lærebøker i ukrainsk historie som ikke passer med Kremls framstilling.
